- Den kvadratmeteren du ikke bygger blir fort den dyreste

Slik kommenterte NTNUs rektor Anne Borg Ola Borten Moes nylige utfall mot dyre universitetsbygg. NTNUs forestående campussamling opptar alle ved NTNU, også universitetets øverste leder.

Før hun kom dit adresserte Borg de store omveltningene verden – og Norge og NTNU – står overfor. En pandemi som ebber ut og en krig på det europeiske kontinentet som går fra vondt til verre danner en vesentlig del av bakteppet når NTNUs ledere på alle plan samles for første gang siden 2019.

- Det er så godt å se dere, sa rektoren til forsamlingen da hun gikk opp på podiet halv elleve torsdag formiddag.

Krig, krise - og kunnskap for en bedre verden

Så listet hun opp all elendigheten: Det er krig i Europa. Millioner er på flukt. Matvareprisene øker, energiprisene går i været. Kraftig inflasjon forventes. Nasjonene ruster opp militært. Under og bak alt dette en eskalerende klimakrise og naturkrise.

Så hvilken rolle har NTNU å spille i dette, spurte rektoren, og pekte straks på mottoet «kunnskap for en bedre verden.»

Universitetets aller viktigste bidrag til omstillingen, er de kandidatene som utdannes der, minnet Borg om.

- Som seks faglærere ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse nylig skrev i Universitetsavisa: «For å løse bærekraftutfordringene må studentene vi sender ut i arbeidslivet se hvilken rolle de kan spille ut fra sin fagbakgrunn. Hvordan kan de med sine kunnskaper og ferdigheter bidra til at vi faktisk når de målene vi har satt oss.»

Det er dette det det handler om, poengterte hun:

- Når vi sier at relevante bærekraftsperspektiv skal tydeliggjøres i utdanningene våre med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål.

Friheten til å ytre seg

Borg gikk også inn i et emne som har vært betent for mange, både innenfor ot utenfor universitetet:

- Gjennom flere krevende saker har vi grundig erfart at akademisk ytringsfrihet krever mye større oppmerksomhet, også i vår egen organisasjon, sa NTNU-rektoren.

Derfor løfter hun akademisk ytringsfrihet som et sentralt tema i 2022, som i NTNUs lederopplæringsprogram.

- Vi vil også ha temaet som et tydelig element i mottak av nye vitenskapelige ansatte. Det handler om refleksjon, modning og kulturbygging – og god ledelse.

Den akademiske ytringsfriheten blir utfordret på mange kanter, minnet hun om: I form av sensur eller sanksjoner, trusler om straff.

- Men som Kierulf også påpeker, tar det oftere form av mer subtil overstyring. Det kan være gjennom politiske erklæringer, forventninger, myndighetsutsagn eller bruk av finansielle virkemidler, sa hun.

Straffen fra ens egne

Men Borg minnet om at straffende atferd kommer også fra kolleger i akademia.

- Forskere som formidler, opplever at de blir latterliggjort eller tiet i hjel. Kontroversielle ytringer blir slått hardt ned på. I verste fall fører et dårlig ytringsklima til selvsensur, sa Borg

Det er et lederansvar å oppmuntre til deltagelse i samfunnsdebatten, og å støtte ansatte som står i stormen. Samtidig er det alle kollegers ansvar å bidra til godt ytringsklima.

NTNUs mål for utviklingssamtalen

NTNU-rektoren kom også inn på et forholdsvis nytt verktøy for statlig styring av universitetene: Utviklingssamtalene. Kunnskapsdepartementet har varslet at disse skal få vesentlig større betydning. NTNU skal ha ny utviklingsavtale med virkning fra 2023 til 2026.

- For NTNU er dette en gylden mulighet til bevisstgjøring: Hva er vår egenart, hvilke særtrekk kjennetegner oss? Hva står vi for? Hvordan kan vi bli en enda bedre utgave av oss selv, ut fra det som er våre spesielle fortrinn? sa hun.

Borg har foreslått for styret at dette skal være de tre målene i utviklingsavtalen:

1. NTNU skal utvikle sin rolle som pådriver og partner for bærekraftig utvikling.

2. Vi skal utvikle gode arbeids- og læringsmiljø, samt ansattes kompetanse.

3. NTNU skal utvikle seg som et ledende, internasjonalt universitet.

Ledersamlinger siden årtusenskiftet

NTNUs ledersamling 2022 varer, som tradisjonen tilsier, i to dager. Etter rektors tale går lederne i gruppearbeid, fordelt over ulike tema. Store tema som bærekraft og det grønne skiftet, hva som kjennetegner dagens studenter og hva som kjennetegner god ledelse, ligger på bordet.

I dag og i morgen samles NTNUs ledere på Scandic hotell Hell for sin årlige ledersamling. Dette blir den første fysiske samlingen av sitt slag siden starten av pandemien.

På programmet står blant annet NTNU-styret, som vil strømmes og dekkes på Universitetsavisa.no. I tillegg har lederne et seminarprogram lagt opp.

Programmet er i all hovedsak rettet mot fremtiden. Dagens utfordringer er bærekraft og grønt skifte og utdanning for framtida.

I morgen er første programpost Med blikket mot verden – hvordan skal UH-sektoren møte framtidas utfordringer og samfunnets behov? Så litt mer lokalt rettet med Hva kjennetegner god ledelse i UH-sektoren? som siste på programmet.

De første ledersamlingene ble arrangert på Røros omkring millenniumskiftet. På et tidspunkt flyttet NTNU arrangementet til Hotel Skifer på Oppdal. Sist gang det ble arrangert, i 2021, gikk møtet på Zoom.