Kritiserer ensporet fokus på ressurser i tosensorordning

I fjor omtalte Universitetsavisa at Stortinget vedtok ny ordning om to sensorer på eksamener som del av behandling av ny UH-lov. Fra 1. januar trådte den nye UH-loven i kraft, men tosensorordningen skal fortsatt implementeres. Den vil tas i bruk først fra neste semester.

Men selv om kravet nå er lovfestet,. har ikke det satt en stopper for debatten. Sist nå i Universitetsavisa med Vidar Gynnilds innlegg: Nye mulighetsrom med to sensorer. Det har ført til motbør fra flere kollegaer ved NTNU. Blant annet førsteamanuensis i norskdidaktikk, Anne Charlotte Torvatn.

- Det hadde klart vært bedre med to sensorer enn en om du bare ser på det isolert. Men det kan man ikke gjøre. Her har myndighetene innført en ordning som de ikke har finansiert og som heller ikke ser ut til å bli det, sier hun til Universitetsavisa.

Torvatn mener det hadde vært en helt grei ressursbruk om politikerne hadde valgt å gi ekstra midler. Sånn som det er i dag tror hun ikke tiden vil strekke til.

- Det er et spørsmål om hvem som skal gjøre alt dette. Det er allerede knapt med tid og vanskelig å overholde sensurfrister. Så skal man plutselig doble det. Det er nok litt ulikt fra institutt til institutt, men her regnes gjerne med 370 arbeidstimer på et fag med 15 studiepoeng og opptil 50 studenter. I dag bruker jeg rundt 75 timer på sensur. Om du dobler det med enda en sensor er det 150 timer, da er det godt over en tredjedel av emnet, sier hun.

Tror ikke det blir en godt innført ordning

Hun tror det betyr at det blir mindre tid til den formative vurderingen. Altså den vurderingen som kommer underveis i studieløpet, heller enn bare den endelige sluttkarakteren man får.

- Når tiden ikke strekker til, kan vi ikke kutte undervisning. Så da blir det nok fort å kutte en innlevering. Jeg tror det er viktigere med den oppgaven du fikk detaljert tilbakemelding på for læringen i faget enn den du bare fikk en karakter på. Satt litt på spissen, så bryr seg ikke nødvendigvis arbeidsgiver seg heller så mye om hvilken karakter du fikk, sier Torvatn.

Hun sier de har hatt mange diskusjoner om den nye ordningen på instituttet. På spørsmål om hun tror det blir mulig å innføre på en god måte til neste semester stiller hun seg skeptisk.

- Jeg ville sagt nei, selv om det politisk korrekte selvsagt er ja. Nå er dette et lovpålagt, så da må vi forholde oss til det. Men jeg tror mye kommer til å løses internt ved å frata andre andre oppgaver. Noen må kanskje undervise mindre og presset på eksamensperiodene blir stort. Vi kan ikke sitte langt ute i februar med sensur. Så ender det nok med at mange blir fristet til å bruke enklere løsninger som multiple choice og bestått/ikke bestått, forklarer Torvatn.

Hun sier også at bedre vurdering allerede er noe de jobber med hele tiden og at vinningen av den nye ordningen hovedsakelig blir juridisk.

- Studentene får kanskje bedre rettssikkerhet med denne ordninga, men alt det andre blir dårligere, konkluderer hun.

Ikke spesielt mye ressurser for bedre rettsikkerhet

Leder for Norsk Studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund er på den andre siden glad for at dette nå er lovfestet.

- Dette ble foreslått av Aune-utvalget som noe som styrker studentenes rettssikkerhet og vi i NSO er enig i det og har hele tiden vært positive til det. Så har vi sett at det har vært en rekke innvendinger mot det og vi har deltatt i den debatten. Men nå er vi mest opptatt av at dette innføres på en god måte. Vi sitter i en arbeidsgruppe i regi av Universitets- og Høyskolerådet, som skal komme med en plan for hvordan det kan gjøres, sier hun.

Hun sier de selvsagt også godt kunne tenke seg mer midler til Universitets- og høyskole-sektoren.

- Det har vi selvsagt alle lyst på. Men der har man for eksempel ABE-kuttene som de nåværende regjeringspartiene har vært kritiske til, om bare de fjernes så er det snakk om mye mer penger enn akkurat den ordningen her, sier Lund.

Hun sier det er anslått at det vil koste rundt 200 millioner kroner å innføre ordningen og at for noe som i så stor grad forbedrer studentenes rettssikkerhet når det kommer til å få en god og riktig karakter, er ikke det spesielt mye å be om. I tillegg påpeker hun at det var et krav om to sensorer til det ble opphevet i 2002.

- Dette er også en sikkerhet som elever i videregående skole allerede har, legger hun til.

Synd om man går til dårligere vurderingsmetoder

Hun opplever det som at det har vært en veldig ensporet negativ debatt om ordningen og skulle ønske det var mer fokus på hvordan det skal innføres enn hvordan man skal få det opphevet.

- Nå har det blitt en del av loven og da forventer vi selvsagt at lederne og institusjonene ser på hvordan det kan innføres. Det vil selvsagt alltid være mulig å ta politiske omkamper, men da kan ikke det gå utover å faktisk gjennomføre det studentene har krav på, sier hun.

Hun anerkjenner samtidig at det at det ikke har vært full enighet blant studentene. Studenttinget NTNU har tidligere vært ute å sagt at de er mot denne ordningen, også med argumenter om ressurser.

- NSO er en stor organsisasjon og sånn vil det alltid være, men så har vi også vedtatt denne politikken.

Hun synes det ville vært veldig synd om det skulle bli slik Torvatn og flere har skissert, at man går over til enklere former for vurdering.

- Undervisere har selvsagt ansvar for å tilby så god undervisning og vurdering i sine emner som de kan. Så må institusjonene legge til rette for at de også har mulighet. Det ville vært synd om man allerede nå på forskudd skulle legge om til vurderingsformer man selv synes er dårligere, når det fortsatt ikke er avgjort nøyaktig hvordan dette blir, sier hun.

Mener det er bred enighet om at det er en dårlig idé

Dekan Olav Bolland ved Fakultet for Ingeniørvitenskap har tidligere vært ute i debatten om tosensorordningen og bedt om at Stortinget reverserer beslutningen.

- En vitenskapelig ansatt ved NTNU har mange mål man skal oppnå. Gi god undervisning, utvikle fag, utføre forskning, skaffe finansiering til forskning, utvikle forskergruppe, delta i internasjonal virksomhet, formidle, delta i samfunnsdebatten, innovasjon, komiteer og indretjeneste ved NTNU, bidra til arbeidsmiljø. Det er alltid en ressursknapphet. Tosensorordningen vil belaste både våre samarbeidspartnere og internt på NTNU, sier Bolland.

Han sier han allerede har sett tendensen til at faglærere nå når de skal revidere studieplanen, går i retning av mindre mappeevaluering.

- Her har vi hatt en positiv trend lenge mot pedagogisk bedre evalueringsformer, men nå har vi fått inn dette nye kravet og da ser jeg at trenden er at faglærere tilpasser seg. Det blir en glidning bort fra den løpende vurderingen til kun slutteksamen, sier han.

Bolland sier at det nok stemmer at det blir bedre kvalitet på en vurdering ved at man bruker flere sensorer og mer arbeidstimer på det. Den økte ressursbruken krever økt bevilgning, hvis det ikke skal medføre mindre ressurser brukt til andre oppgaver.

- Det kommer nok ikke heller. Det er ikke nevnt eller foreslått fra noe hold på Stortinget, sier han.

Han sier reversering nå er noe universitetsnorge i stor grad er enige om.

- Da må det til en ny behandling i Stortinget til, noe som nødvendigvis vil ta tid.

Han sier det er sjeldent han ser de vitenskapelig ansatte engasjere seg så mye i en sak.

- Faglærere er enige her på tvers av NTNU om at det er en uheldig bruk av ressurser. Jeg opplever hvertfall at det ved NTNU er bred samstemthet om spørsmålet.

Ressursspørsmålet en annen debatt, mener professor

Mye av diskusjonen om to-sensorordningen har vært rettet mot ressursbruken, men i en kronikk i UA brakte professor Vidar Gynnild inn et utviklingsrettet perspektiv, som han sier ikke har vært mye framme i debatten.

- Mot slutten av innlegget poengterte jeg betydningen av å tydeliggjøre hvilken agenda som styrer engasjementet i debatten om to-sensorordningen. Innlegget mitt var et bidrag til prinsipiell tenkning om mulighetsrommet ved to-sensorordningen.

Han mener spørsmålet om ressursbruk relaterer til en annen viktig debatt, som er av praktisk-økonomisk karakter. I en så viktig sak mener han det er viktig at flere perspektiver får sin plass.

- Ressursspørsmålet ble ikke diskutert i min kronikk, fordi det falt utenfor de tema jeg ønsket å trekke fram denne gangen. Artikkelen var heller ikke et bidrag for eller imot to-sensorordningen, men et forsøk på å belyse noen av de mulighetene ordningen gir.

Han mener debatten blir mer informativ dersom også teoretiske og prinsipielle spørsmål ved vurdering og sensur får en mer sentral plass parallelt med andre viktige spørsmål.

- Det betyr ikke at ressursspørsmålene er uvesentlig, men jeg tror debatten blir mer interessant om fokus også rettes mot mulighetsrommet, ikke bare mot de opplevde problemene.

Stort behov for kunnskap og utvikling om vurdering

Gynnild har liten tro på at Stortingets vedtak blir opphevet med det første.

- Enn så lenge er vi trolig best tjent med å utforske læringsmulighetene ved ordningen, som i dag er lite kjent og benyttet. Med den ressursbruken som to-sensorordningen krever, er det neppe mer enn rimelig å forvente en merverdi utover den tradisjonelle sensuren.

Han eksemplifiserer muligheter ved to-sensorordningen med en kommentar under hans artikkel i Khrono.

«Det var en god opplevelse. Jeg fikk kvalitetssikra mitt rettearbeid og løsningsforslaget. Skulle ønske at ekstern sensor og hadde vært med og laget eksamensoppgaven, eller i hvert fall fått den til kvalitetskontroll. For meg er det viktigste med to-sensorordningen at jeg får kvalitetssikra arbeidet mitt.»

Gynnild tror også det er et generelt stort kunnskaps- og utviklingsbehov knyttet til vurdering.

- Frykten for å måtte forlate antatt gode vurderingsordninger bygger i flere tilfeller på misforståelser. Lærings- og utviklingsmulighetene også under to-sensorordningen er gode, men underviserne trenger samtidig en veiviser i form av en policy som hviler på et solid vurderingsfaglig grunnlag.

Ingenting nytt å melde fra departementet

Universitetsavisa har også vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet med en rekke spørsmål til departementet og statsråden angående veien framover for tosensorordningen og om det kan være aktuelt å legge om. De svarer følgende i en epost:

«Departementet har ulike sider av gjennomføringen av tosensorordningen til vurdering og kommer tilbake når vi har noe nytt å melde.»