Hva vil instituttlederne ved HF oppnå?

I UA 6. mars skrive tre instituttledere ved HF om de økonomiske problemene ved ILU. Innlegget kommer med en rekke problematiske påstander om ILU som det er grunn til å undersøke nærmere. Innlegget sauser sammen tre ulike tema som bør kommenteres hver for seg, før vi sjekker spørsmålet: Hva vil instituttlederne egentlig oppnå med å gå til det meget uvanlige skrittet å kommentere et annet institutts økonomi og karakterisere dets fagkompetanse?

Det første spørsmålet er hva som er årsaken til ILUs økonomiske problemer. En som har jobbet mye med ILU sin økonomi og ledelse, er tidligere instituttleder Torberg Falch, som har analysert økonomien til ILU. Han peker grovt sett på tre faktorer: Manglende nasjonal finansiering av lærerutdanning, manglende rekruttering til utdanningen og færre etterutdanningsstudenter enn ventet. Hvordan mener innleggsforfatterne at et eventuelt samarbeid med HF eller andre skal kunne bedre disse forholdene? Om en masterstudent for eksempel veiledes på HF eller ILU, må masterveiledningen uansett finansieres. Så hva vil forfatterne oppnå med å ta opp økonomi?

Styremedlemmer sier de ikke involveres: - Lite interesse fra ledelsen for å møtes

Det andre emnet som tas opp i innlegget, er dette med faglig samarbeid mellom ILU og andre. Her skriver instituttlederne: «Falch hevder at Det humanistiske fakultet ikke ønsket samarbeid (om masteroppgaver), og at samarbeid med andre deler av NTNU generelt sett kan oppfattes som vanskelig fordi GLU (altså grunnskolelærerutdanningen) er opptatt av kvalitet». Her ser det ut som om de tror at Falch ikke mener HF- fagene har kvalitet. Sånn er det selvsagt ikke. Det han skriver, er følgende: «Når man prøver å bli konkret ser man at den sterke nasjonale styringen av GLU gjør bruk av felles emner krevende. Dessuten er kompetansen relevant for GLU tynn på HF og omfattende på ILU.». 

Dette handler om at grunnskolelærerutdanningene nasjonalt har rammeplaner som innebærer en integrert modell for GLU, der man har praksis spredd utover noen uker hvert semester. Dette passer dårlig med samkjøring med eksisterende enkeltemner ved HF og andre utdanninger som ikke har praksis. Man kan selvsagt kjøre egne kurs for GLU, men hva man skulle tjene på at dette skulle gjøres fra HF og ikke fra ILU, er uklart.

Når det gjelder hva som er relevant kompetanse for å undervise grunnskolelærestudenter, skriver innleggsforfatterne: «Med et blikk på utlysningene ser man at det er ansatt nye folk innenfor områder hvor andre deler av NTNU har tung kompetanse.». Stemmer virkelig dette? Mener virkelig innleggsforfatterne at det er samme kompetanse som kreves i fag og i fagdidaktikk? Eller kan det være at vi ikke snakker om de samme fagområdene? Eller er saken den at instituttlederne tolker begrepet «tung kompetanse» til å handle om å ha doktorgrad? 

Da bør vi se litt på tall. For det første er det slik at det ikke er så mange som underviser i de ulike skolefagene ved HF. Et eksempel: Selv underviser jeg i norskdidaktikk. Litt avhengig av hvordan man regner, er det slik at det er ca 40-45 ansatte i norskdidaktikk ved ILU (flertallet med doktorgrad), mens det ca 10-15 ved HF som i det hele tatt jobber med faget nordisk. Så hvem har tung kompetanse?

Så kommer instituttlederne med en påstand om at ILU «I flere år har opprettet tilbud som står i direkte konkurranse med andre enheter ved NTNU – og det ikke bare innen lærerutdanningen.». Her kommer det ingen konkrete eksempler, og jeg er svært nysgjerrig på hvilke tilbud man da snakker om. Personlig kommer jeg ikke på et eneste tilbud som ILU gir som er i direkte konkurranse til HF sine. Her må det være forståelsen av «konkurrerende tilbud» som er ulik. Før dere er konkrete, er det veldig vanskelig å ta standpunkt. Snakker vi her om grunnutdanning? Etterutdanning? Her trengs eksempler.

Samlet sett skaper instituttlederne et inntrykk av at ansatte ved ILU har lav fagkompetanse, mens de ved HF har tung kompetanse. Det er grunn til å minne om at flertallet ved ILU har doktorgrad, mange av dem fra NTNU. Hvordan denne kompetansen plutselig forsvinner på veien fra Dragvoll til Kalvskinnet er et mysterium for meg. Videre skapes det et inntrykk av at mens instituttlederne selv hele tiden har prøvd å samarbeide, har ansatte ved ILU vært vrange. 

Må nedbemanne: - Vi er torpedert midtskips

Husk på at per i dag eksisterer det et samarbeid mellom faginstituttene og ILU om lektorutdanningen. Vi samarbeider altså allerede noe. Men instituttlederne vil altså også at grunnskolelærerutdanningen (altså utdanningene for barne- og ungdomsskolelærere) skal være bygd opp på samme måte. Jeg vil minne om at kompetanseprofilen som kreves av en lærer i 1. klasse på barneskolen og det som kreves av en lærer i videregående skole er ganske ulikt. Dette skillet ser ikke ut til å ha nådd inn i debatten om samarbeid. Så da gjenstår spørsmålet: Hva vil egentlig innleggsforfatterne med innlegget sitt? Er det samarbeid man ønsker å oppnå? I så tilfelle kan jo leseren vurdere om et innlegg som dette fremmer samarbeid. Og hvis man ikke vil oppnå samarbeid, hva vil man da?