Kunnskap fra barn og samarbeid med Forandringsfabrikken

Før påske kunne vi på Innsida lese et kort oppslag om at alt av undervisningssamarbeid med Forandringsfabrikken avsluttes. Det er diskutert og besluttet i Instituttmøtet ved SU. Det er beklagelig. En utvidet begrunnelse ble lagt ut etter at det ble etterlyst. Der står det: “Det som har kommet fram det siste året, gjør at vi ikke kan være sikre på at barn og ungdom blir godt nok ivaretatt i forbindelse med presentasjon og utlevering av erfaringer i det offentlige rom – noe undervisningsrom også er”.

Bakgrunnen er kritikk som har kommet fram og resultater fra undersøkelser som er gjort av Bufdir ved å se på Forandringsfabrikkens metoder og ivaretakelse barn og unge (proffer) i Forandringsfabrikken. Forandringsfabrikken er en stiftelse som i mange år har samarbeid med kommuner, fagmiljø og utdanningsinstitusjoner om innsamlet kunnskap fra barn og unge.

Forandringsfabrikken har svart på kritikken med å gjøre endringer i sin organisasjon. De har erkjent at det var nødvendig å gjøre endringer, og de har rettet opp i feilene gjennom blant annet nytt styre, en omfattende gjennomgang av driften, ivaretakelse av proffene og tydeliggjort sine arbeidsmetoder.

Les også: Forandringsfabrikken får scenenekt på NTNU-arrangement.

På bachelorutdanningen for barnevernspedagoger ved ISA har vi i mange år hatt samarbeid med Forandringsfabrikken. I felles utviklingsprosjekt med midler fra Bufdir, hvor også Universitetet i Sør Øst Norge (USN) har deltatt, har proffer fra Forandringsfabrikken bidratt i undervisning og utdanning av framtidas barnevernspedagoger. USN har til opplysning inntatt en annen posisjon enn NTNU og opprettholdt samarbeidet med Forandringsfabrikken.

Samarbeidet om kunnskap fra barn og unge inn i utdanningene har vært et innovativt arbeid, hvor ulike metoder og former for undervisning er anvendt. Diskusjonene rundt bruken av Forandringsfabrikken har vært stor og det har vært stemmer både for og imot samarbeidet. I 2020 gjennomførte prosjektet en undersøkelse om hvordan barnevernspedagog utdanningene i Norge forholdt seg til kunnskap fra barn og om hvordan det foregår. Flere aktører og brukerorganisasjoner ble nevnt brukt og spesielt Forandringsfabrikken. Vi oppsummerte funnene i en fagartikkel Kunnskap fra barn og unge – et utfordrende kunnskapssyn? | Fontene.no

Holdninger og erfaringer med proffer i undervisning har vært omdiskutert, og kunnskapen de har formidlet har utfordret etablert kunnskap og praksis. Et viktig og positivt forhold som fremheves er studentenes emosjonelle påkobling til å forstå hva barnevern handler om. Undervisning og kommunikasjon med ungdom som har egne erfaringer med barnevernet har bidratt til studentenes bevisstgjøring av hvordan språk, makt og rettigheter kan oppleves. Mye positivt, men også en del kritiske og viktige spørsmål knyttet til etiske problemstillinger er løftet fram. For eksempel; Er det riktig å la barna dele sin erfaringskunnskap? Kan de ta skade av det? Og hvordan ivareta taushetsplikten?

Forandringsfabrikken har underveis gjort endringer i sin formidling. Den største endringen er at de fra å presentere enkelt historier gikk over til å presentere oppsummert kunnskap fra barn og unge. Forandringsfabrikken har med andre ord både før og etter granskningen tatt imot kritikk og gjort konstruktive endringer.

Forandringsfabrikken har vært drivkraft bak mye av den fagutvikling som har skjedd innen barnevernet de siste 10 årene, både innen lovgivning og arbeidsrutiner, noe som blant annet gjenspeiler seg i Barnevernsutvalgets nylig framlagte rapport «Trygg barndom, sikker fremtid». Her framheves barns rett til medvirkning og at det etableres en barnerepresentasjonsordning hvor barnet har en egen uavhengig representant som ivaretar deres rettigheter.

Mange av de fanesaker som Forandringsfabrikken har kjempet for har blitt løftet fram og integrert i både praksis og utdanning. Et eksempel er at begrepet kjærlighet ble tatt inn i ny barnevernslov. Forandringsfabrikkens kunnskap og rapporter anvendes og blir aktivt brukt i offentlige dokumenter. Så hvorfor skal ikke den kunnskapen være relevant som kunnskapskilde for vår utdanning og undervisning?

Når NTNU nå har vedtatt at alt undervisningssamarbeid med Forandringsfabrikken skal avsluttes får vi mange spørsmål. Vi undres over hva som er lov i forhold til deltagelse fra barn og unge i undervisning. Betyr det at vedtaket opprettholdes til tross for at Forandringsfabrikken har gjort endringer som forebygger ytterligere svikt? Er det slik at forbudet gjelder alt samarbeid om undervisning med barn og unge? Hvis ikke; hvilke kriterier må være til stede for at barn og unge kan delta i undervisning?

Et betimelig spørsmål er; hvordan skal utdanningen innfri et av kravene i Rethos som sier at; studentene skal få kunnskap fra barn, unge og deres foresatte, hvis ikke barn og unge med erfaring fra barnevernet skal samarbeide med oss om undervisning? Og hvordan skal NTNU etisk forsvare at barn og unges rettighet til å delta ikke blir ivaretatt i barnevernspedagogutdanningen?

Det burde være mulig å utvikle feltet gjennom samarbeid og utvikling og ikke gjennom forbud. Kunnskap fra barn og fra brukere generelt er en viktig kilde for profesjonsutøvere i vårt fagfelt. Ikke minst for å forstå barns særegenhet, dets livsverden, dømmekraft og tanker om eget liv.