Deler ut faste stillinger til ledere, fagforening er bekymret

Det humanistiske fakultet (HF) har kalt to av deres instituttledere til faste vitenskapelige stillinger som førsteamanuensiser: Karl Erik Haug ved Institutt for moderne samfunnshistorie og Heine A. Holmen ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap

Stillingene trer i kraft fra det tidspunktet de slutter å være instituttledere, og kommer som erstatning for avganger innen historie og filosofi i årene som kommer.

- Bruk av kallelse skal kun skje i ekstraordinære tilfeller. Her er vi bekymret for at det er snakk om særbehandling av ledere, sier Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU. 

- Sender et signal til ansatte

Kallelse er når man foretar en ansettelse uten å lyse ut stillingen offentlig. Ifølge NTNUs personalreglement kan dette kun skje når særlige grunner taler for det. 

- For vitenskapelige stillinger er disse grunnene gjerne eksepsjonelle vitenskapelige meritter, sier Aune. 

Begge instituttlederne var rekruttert eksternt, som betyr at de ikke hadde stillinger på NTNU før de ble ansatt som instituttledere. Nå har de fått faste stillinger på NTNU, uten å ha gått gjennom en søknadsprosess. 

- Instituttleder er en åremålsstilling på fire år, hvor de fleste fra før av har en stilling ved NTNU som de får permisjon fra i lederperioden. Disse kan gå tilbake til stillingene sine når de er ferdige, mens eksternt rekrutterte vanligvis går ut av NTNU, sier hun. 

Hun mener prinsippene om åpen konkurranse og at den best kvalifiserte skal ansettes er viktige, særlig når det gjelder en fast vitenskapelig stilling.

- Det finnes så mange midlertidig ansatte som jobber hardt for å kvalifisere seg for å få en fast vitenskapelig stilling innen akademia. At to av sju instituttledere på HF da får særbehandling kan oppleves urettferdig for de ansatte, sier Aune. 

Kallelser skal få flere kvinner inn på filosofi

Tre kvinnelige filosofer får tilbud om NTNU-jobb

- Ønsket ikke miste lederne

Dekan Anne Kristine Børresen ved HF forteller at prinsippet om åpen konkurranse om faste stillinger står sterkt ved fakultetet, men i disse to tilfellene veide hensynet til å rekruttere og beholde de to i lederstillingene tyngre. 

- Vi ønsket ikke å miste noen av dem, og valgte å kalle dem for å beholde viktig kompetanse ved HF. De gjør en svært god jobb for instituttene de leder, for fakultetet og for NTNU, sier Børresen i en mail til UA.

Karl Erik Haug sa opp sin stilling som professor ved Luftkrigsskolen for å bli instituttleder ved Institutt for moderne samtidshistorie i 2020, etter at årelange konflikter hadde ført til at Institutt for historie ble delt i to. 

Ytring:

Kallelse er ok, bare det er menn som kalles?

- Vi hadde ikke fått ham som leder ved det nyoppretta instituttet om vi ikke tilbød ham en fast stilling når engasjementet som instituttleder tar slutt. Vi vurderte at hans kompetanse var svært relevant for å lede det ene av de to historieinstituttene, og var derfor villige til å strekke oss langt for å få ham som instituttleder i 2020, sier Børresen. 

Av den grunn lå det allerede en avtale om fast stilling i arbeidskontrakten hans, og det var denne som ble formalisert da han ble kallet til stillingen som førsteamanuensis. 

Heine A. Holmen fikk ikke en slik lovnad da han tiltrådte som instituttleder i 2021, og har inntil nylig hatt permisjon fra en fast vitenskapelig stilling ved Universitetet i Tromsø.

- Han måtte nå gi svar på om han vender tilbake, og vi risikerte å miste ham ved NTNU. Det ønsket vi ikke, og av den grunn ble kallelsene til begge stillingene vedtatt i samme møte i Ansettelsesutvalget ved HF i juni, sier Børresen. 

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Hun understreker at begge sakene ble behandlet og enstemmig vedtatt i Ansettelsesutvalget, etter krav fra UH-loven.

Tilsidesetter kvalifikasjonsprinsippet

Lisbeth Aune i Forskerforbundet mener dette er en tilsidesettelse av kvalifikasjonsprinsippet, altså at den mest kvalifiserte skal ansettes. 

- Det er lederegenskapene som har vært vurderingskriteriene for ansettelse her. Instituttleder er en administrativ stilling, og her har de fått faste vitenskapelige stillinger som retrettstillinger. 

Hun mener det her har vært utlysningsplikt, og spør seg om de ville blitt kalt til de vitenskapelige stillingene uavhengig av å være instituttledere. 

- Kallelse skal være eksepsjonelt, og her forklarer Børresen at det var eksepsjonelt viktig å beholde de i lederstillingene. For å kalle noen inn i faste vitenskapelige stillinger er det det vitenskapelige som er førerende, men her er det lederegenskapene som blir det, sier Aune. 

Stilte krav om sikkerhet

Instituttleder Karl Erik Haug forteller at han skjønner utgangspunktet i hva Forskerforbundet kritiserer, men mener kritikken er ensidig. 

NTNU ansetter kvinner uten å utlyse stillingene

- De tar etter min oppfatning ikke inn over seg at vi som kommer utenfra og påtar oss lederoppgaver også ønsker en «sikkerhet» i etterkant, sier Haug. 

Forsvaret ville ikke gi ham permisjon fra professorstillingen i mer enn ett år, og han bekrefter at han ikke ville takket ja til stillingen som instituttleder om NTNU ikke var villige til å gi ham en fast stilling. 

- Hadde jeg ikke stilt dette kravet, kunne jeg ha vært en arbeidsledig professor i historie i en alder av 58 år, altså i 2025. Det var ikke spesielt fristende, for å si det forsiktig, sier Haug.

Han poengterer at for å bli instituttleder stilles det også krav om fagkompetanse, og at NTNU slik tilsetter både en leder og fagperson. 

- Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg er godt kvalifisert for en vitenskapelig stilling ved NTNU. Det er selvsagt ikke det samme som at jeg hadde «vunnet» konkurransen om den stillingen dersom den hadde blitt utlyst, det å ha lederkompetanse betyr jo gjerne at man tidligere har hatt mindre tid til forskning. Men jeg kom altså til NTNU med en professorkompetanse i bagasjen, sier han. 

UA har også vært i kontakt med instituttleder Heine A. Holmen, som sier han lar fakultetet og NTNU svare for bruken av kallelse.