Fredag kom regjeringens stortingsmelding om arbeidslivsrelevans. Den etterspør blant annet mer praksis i alle universitetsutdanninger, og mandag fulgte departementet opp med en utlysning på 84 millioner kroner til prosjekter som gir økt arbeidslivsrelevans i utdanningene, styrker studentenes læring og møter arbeidslivets behov.
Dekan ved Det humanistiske fakultet ved NTNU, Anne Kristine Børresen, forteller at arbeidslivsrelevans er noe de har jobbet mye med.
- Vi ønsker å gjøre studentene våre bevisste på hvor mye relevant kompetanse de har. Kandidatundersøkelser og Studiebarometer tyder på at litt for mange ikke blir overbeviste om at disiplinstudiene gir dem arbeid, sier hun.
- Det er nok ikke alle som har et like bevisst forhold til det som hun har. Men det er det vi jobber mot.
Dekanen synes den nye stortingsmeldinga tar opp relevante problemstillinger, at meldinga respekterer disiplinfagenes egenart og at det ikke er noen intensjon om at disse fagene skal bli en blek variant av profesjonsfagene.
Gode resultater med praksis
Hun sier fakultetet har opplevd gode resultater med emner som Humanister i praksis, Medievitere i praksis og de tverrfaglige studieprogrammene der hospitering og oppgaver som skrives i samarbeid med arbeidslivet er en integrert del av studiet. Likevel ser hun ikke for seg at fakultetet skal utvikle mange flere slike tilbud. Til det er de for ressurskrevende. Børresen mener veien framover heller er at arbeidslivsrelevans er noe som blir en integrert del av den ordinære undervisningen og at det kanskje særlig er på bachelornivået at dette kan styrkes.
- Framtidens bachelorstudenter hos oss har nok mer prosjektarbeid med arbeidsgivere og læringsformer som ligner mer på arbeidslivet.
Hun ønsker seg gjerne at samarbeidspartnere fra arbeidslivet kan bli med inn i forelesningene.
- Lykkes vi med å overbevise flere om at disiplinfagene våre er viktige for samfunnet og arbeidslivet, tror jeg at flere studenter får lyst til å fortsette med en master i humaniora. Det er bra for fagene våre og det er bra for samfunnet, sier Børresen.
Børresen tenker det kan være en kobling mellom det at studentene sliter med å se sin egen relevans og det at fakultetet per i dag ikke får fylt opp masterplassene sine. Likevel er det også ressurskrevende å skulle legge om hvordan utdanningene gjøres.
- Det er nok noe som ofte setter en stopper.
NTNU fornøyd
Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, trekker også fram humanister i praksis som viktig. Arbeidslivsrelevansmeldinga sier norske universiteter er dårligere enn institusjoner i andre land. Marit Reitan mener NTNU har vært gode der.
Prorektor for utdanning, Marit Reitan, sier omstilling kommer med høye kostnader.Foto: Kristoffer Furberg
- Jeg vil ikke uttale meg om resten av norsk UH-sektor, men NTNU har lange og gode tradisjoner for å samarbeide med arbeidslivet. Dette har i mange år vært tilfelle for profesjons-, ingeniør- og teknologi-fagene. Den senere tiden har vi også hatt en god utvikling i denne retningen for disiplinfagene, med for eksempel Humanister i praksis og internship-ordninger innenfor en rekke HUMSAM-studier.
Hun trekker også fram prosjektene Fremtidens teknologistudier og Fremtidens HUMSAM-studier som skal bidra til å utvikle studieporteføljen og som begge har fokus på arbeidslivsrelevans.
- Internasjonalt har vi styrket koblingene mellom høyere utdanning, arbeidsliv og forskning gjennom deltakelse i Erasmus+ og kunnskapsalliansen Lean 4.0.
Mindre midler til universiteter framover
Reitan forteller at NTNU jevnt over er fornøyd med innholdet i stortingsmeldinga om arbeidslivsrelevans og opplever at NTNUs innspill har blitt med. Praksis nevnes som en viktig del av å øke arbeidserelevansen for studenter.
- Tilknytning til arbeidslivet kan skje på flere måter, for eksempel gjennom bruk av gjesteforelesere og studentoppgaver utformet i samarbeid med bedrifter og offentlige organisasjoner. Studentaktive arbeidsformer gir studentene ferdigheter som er viktige i arbeidslivet. Det er også viktig at studentene møter reelle problemstillinger fra arbeidslivet. Jeg tror ikke vi er for dårlige på dette i dag, men vi har potensiale til å bli bedre – og ambisjoner om å bli det, forteller Reitan.
I likhet med Børresen sier Reitan at finansieringen er en utfordring.
- Omstillinger er kostnadskrevende. De signalene vi får fra myndighetene tilsier at sektoren må være forberedt på reduserte bevilgninger i tiden fremover. NTNU er godt rustet til å gjøre endringene som beskrives i arbeidslivsrelevansmeldingen, men skal vi lykkes må vi tenke strategisk rundt måten vi bruker ressursene våre på for å skape handlingsrom for utvikling.
