Vet ikke hva effekten er etter fire år med forskningssatsing

For fem år siden besluttet ledelsen ved Det humanistiske fakultet en ordning med strategiske midler for å styrke forskning og undervisning. Fakultetsstyret ønsket en evaluering av strategimidlene og første del av denne ble framlagt av dekanen i novembermøtet i fjor.

Rapporten inneholder ingen tallmessig oppstilling over midler brukt. Den viser til utfordringer med å påvise sammenheng mellom innsats og effekt. Om reisemidler heter det: «dei foreløpige resultata syner at det ikkje er tydeleg korrelasjon mellom tildeling og publikasjonspoeng.»

Om midler avsatt til å stimulere til publisering: «Som grafen visar, har det ikkje vore delt ut store summar med forskingsmidlar dei siste åra, noko som gjer det vanskeleg å slå fast om det er ein direkte samanheng mellom tildelingane og resultata i den etterfølgjande perioden.»

Fall i bevilgninger

Grafen det her vises til viser et bratt fall i bevilgninger etter 2017.

På spørsmål fra Universitetsavisa om hvorfor det later til å være vanskelig å følge pengestrømmen for tildeling av strategiske midler, og måle effektene av den, gjør dekan Anne Kristine Børresen rede for omlegging av budsjettfordelingsmodellen ved HF-fakultetet, som ble sluttført i fjor. I redegjørelsen sekunderes dekanen av administrasjonssjef ved HF, John Kamsvåg, samt seksjonsleder på økonomi, Ståle Rønning.

- Den saken som ble diskutert i fakultetsstyret før jul er starten på en prosess der vi evaluerer strategimidlene våre. Saken fra 2020 gir dermed ikke et fullstendig bilde av hvilke strategipotter vi har og hvilke gevinster dette gir, sier Børresen.

- Ikke så lett å følge pengebruken tidligere

Fakultetet har innført en viderefordelingsmodell av midler til forskning og undervisning etter 60-40-prinsippet, hvor seksti prosent utgjøres av basisbevilgning og førti prosent er resultatbasert. Dette prinsippet er innført overalt ellers ved NTNU.

- Denne modellen rydder opp og gjør det vesentlig enklere å følge bevilgningene.

Børresen forklarer at den nye modellen ble innført etter diskusjoner med instituttlederne som ønsket et modell som var enklere å forstå enn den gamle modellen. Fakultetsstyret ønsket en viderefordelingsmodell der oppnådde resultater betød mer for instituttets økonomi.

- Det var nok ikke så lett for verken ledere eller ansatte å forstå hvordan pengene ble brukt før det, legger hun til.

«Ikke så lett lar seg måle»

- I rapporten som du la fram for fakultetsstyret står det blant annet å lese: «LOSAM signaliserte at saksframleggene ikke ga grunnlag for klare synspunkter på spørsmålene som ble lagt fram, særlig fordi effektene av strategimidlene innen forskning ikke så lett lar seg måle.» Dette kan tolkes som en form for kritikk, om enn av det milde slaget?

- I LOSAM stilles det ofte gode spørsmål som hjelper oss til å lage bedre saksnotater. I dette tilfellet var det enighet mellom partene om vedtaket..

Når det gjelder strategiske forskningsmidler så varierer disse. I de siste årene har de på det meste utgjort opp mot 20 millioner kroner i året.

- Hva har det overordnede formålet vært med disse bevilgningene?

- Det har vært å stimulere til kvalitet i den vitenskapelige publiseringen, støtte til deltakelse på internasjonale konferanser, prosjektutvikling – både til interne og eksterne prosjekter – utvikling av forskningsgrupper, nettverksbygging og internasjonalisering og arrangementsstøtte. Som det fremgår av denne oversikten tildeles midler både til forskningsgrupper og enkeltforskere.

- Svært gode resultater 2015-17

Dekanen poengterer at HFs økonomiske situasjon har vært på plussiden siden 2014.

- Jeg overtok i 2013 i en situasjon med 7-8 millioner i minus. Det var krevende for hele organisasjonen. Siden har vi holdt oss på rett side. I årene 2015-17 hadde vi svært gode resultater, og hadde dermed anledning til å satse rausere på noen prosjekter og prioritere flere.

- Men så falt det etter 2017. Var dere for rause med utbetalingene de første årene?

Her skyter Kamsvåg inn en kommentar om at man holdt seg til føringer fra fakultetsstyret. Dessuten må man sørge for å ikke bli sittende med for mye penger på bok, de kan bli inndratt.

Børresen legger til: - Nei, vi var ikke for rause. Også ved vårt fakultet bør ansatte kunne få muligheten til å søke midler til litt større prosjekter.

Nedgangen etter 2017 skyldtes først og fremst nedgang i resultatbaserte inntekter – i første rekke vesentlig lavere doktorgradsproduksjon og en noe svakere tilslag på eksterne forskningsprosjekter.. Slikt slår raskt ut på økonomien, fremholder dekanen.

Mye går til lønn

Et annet forhold som gir HF utfordringer er den høye budsjettandelen som går til lønn. Ifølge Rønning hadde fakultetet 374 millioner kroner i utgifter til lønn i 2020. Totale inntekter – bevilgning og andre inntekter fra for eksempel bidrag og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) – var på 460 millioner. Det gir en lønnsandel på 81 prosent. De 19 prosentene som blir igjen skal blant annet dekke internhusleie, egenfinansiering av BOA-prosjekter og driftsutgifter.

- Vi er ikke et rikt fakultet, men ligger godt an økonomisk. Vi har god orden på økonomien vår, slår dekan Anne Kristine Børresen fast.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.