Svar til Øyvind Brandtsegg fra Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet

Professor Øyvind Brandtseggs hadde en ytring i Universitetsavisa 30.08.2023, der dekanatet ved HF beskyldes for å ha «rasert forutsetningene for en videre og sunn drift av Institutt for musikk», krever et tilsvar, slik at leserne får et mest mulig balansert bilde av utviklingen og utfordringer.

La meg først påpeke en formalitet: Det er fakultetsstyret som vedtar HFs budsjettmodell. Dekan har ikke stemmerett her, men legger som sekretær for styret fram forslag.

Fakultetsstyret ved HF vedtok i 2019 en ny budsjettmodell kalt viderefordelingsmodellen til instituttene. Fakultetsstyret hadde før dette bedt dekan om å utarbeide et forslag der resultatene instituttene oppnår innenfor studier og forskning skal gjenspeiles i instituttenes budsjetter. Det ble vedtatt en modell med utgangspunkt i at 40 % av budsjettet skulle baseres på oppnådde resultater, mens de resterende 60 % er såkalt basis, i praksis en fast tildeling ut ifra antall vitenskapelige stillinger samt særegne utgifter som enkelte institutt har.

Det skal ikke stikkes under stol at det var utfordrende å komme fram til en modell som ivaretar alle instituttene på HF på en god måte. Den nye modellen ble mer transparent og følger i langt større grad enn tidligere departementets og NTNUs modeller. I den grad en skal snakke om «svarte bokser», passer det etter mitt skjønn best på modellen HF hadde fram til 2019 der resultat utgjorde 3 % og resten en historisk nedarvet basis.

Det ble imidlertid raskt klart at modellen slo uheldig ut for noen institutter, særlig Institutt for musikk (IMU), slik Brandtsegg påpeker. Det er forståelig at dette skapte bekymringer ved instituttet. Modellen ble derfor justert i 2020 for å bøte på skjevheter og ta mer hensyn til instituttets særegenheter. IMU har fra 2020 ekstra midler i basis for:

• Produsentstilling

• Innkjøp av utstyr

• Vedlikeholdskostnader for utstyr

• Spesialareal

• Undervisningsareal som benyttes som kontor,

• Semesterbidrag for eksamenskonserter i Dokkhuset.

Så kan en alltids diskutere størrelsen på disse basismidlene. Men IMU ble etter dette det instituttet ved HF som er minst avhengig av oppnådde resultater. Det mener vi er riktig gitt egenarten til instituttet. Budsjettet for 2023 tilsier at IMU vil gå i balanse dette året. Prognosene framover er imidlertid usikre både for IMU og flere andre av HFs institutter.

Fakultetsledelsen ønsker at det skal være enkelt å orientere seg i saksframlegg og vedtak fattet i de ulike fora på HF. Derfor ligger alle sakspapirer som angår viderefordelingsmodellen åpent ute. Modellen har gjentatte ganger blitt drøftet i instituttledermøtet og administrativt lederutvalg (der kontorsjefene møter) ved HF. LOSAM har også blitt orientert og har fått alle forslag til drøfting før møtene i fakultetsstyret.

En arbeidsgruppe med representanter fra fakultetsadministrasjonen og ledelsen på IMU har arbeidet godt med å skissere videre tiltak. Arbeidet er ikke ferdig. Det vil inngå blant annet i budsjettarbeidet for 2024.

Arbeidsgruppen har fulgt tre spor: 

1. Tiltak på IMU (redusere utgifter/øke inntekter). Her er det gjort en meget god jobb på IMU.

2. Justering av fakultetets viderefordelingsmodell 

3. Ny/justert budsjettmodell fra NTNU til fakultetene.

Så er det slik at det midt oppe i dette arbeidet ble vedtatt en ny modell for hvordan departementet fordeler midler til universitetene gjeldene fra statsbudsjettet for 2025. Hvordan dette vil slå ut for HF, vet vi ikke. Vi er også midt inne i en dyrtid samtidig som det ikke bebudes økte budsjetter for vår sektor. Vi kan daglig lese om mange enheter og institusjoner i vår sektor som har økonomiske utfordringer. Og enten vi liker det eller ei, må NTNU, HF og IMU forholde seg til dette og planlegge å utnytte ressursene vi får tildelt på best mulig måte.