NTNU er allerede på banen

Forsvaret står overfor betydelige utfordringer som mangel på kvalifisert personell, blant annet innen maritime operasjoner. Sjøoffiserer og sjøfolk er i det hele kritisk for å opprettholde Norges forsvarsevne langs vår langstrakte kystlinje. 

Ettertraktet kompetanse 

Forsvaret konkurrerer om den samme kompetansen som næringen, også innen maritime operasjoner. I Ålesund er NTNU allerede en viktig leverandør av fagfolk til både blå og grå skipsfart. Maritim næring har i dag underskudd på maritimt personell. Samtidig har vi et generasjonsskifte på gang. 2000 dekksoffiserer og 1000 maskinister og skipselektrikere er over 60 år. Uten en målrettet innsats for å utdanne og beholde disse spesialistene, risikerer vi at Forsvaret ikke får tilgang til den nødvendige kompetansen for å opprettholde nasjonens sikkerhet.

Ønsker NTNU på banen om forsvarsutdanning

Fagmiljøene ved NTNU i Ålesund har lang og god erfaring med å bistå Forsvaret innen ulike områder. Tilbake i 2004 ble «Den virtuelle sjøveien» etablert sammen med Kystverket og Sjøforsvaret Dette var et ambisiøst prosjekt hvor målet var å bygge detaljerte databaser av hele norskekysten inkludert offshore-feltene og Svalbard. Kystverket og Sjøkrigsskolen har med sine krevende treningsbehov vært svært viktige samarbeidspartnere i spleiselaget for å få realisert prosjektet og har etter hvert gjort det mulig for NTNU i Ålesund å bidra i en lang rekke FoU-prosjekter 

Sjøkrigsskolen har vært, og er en viktig samarbeidspartner av NTNU. Dette ønsker vi nå å utvide gjennom å være en god samarbeidspartner for å nå målene Stortinget har vedtatt. Vi skal altså fortsette å gjøre mer av det vi er gode på. I Universitetsavisa er NTNU ønsket på banen. Vi er allerede på banen som en samarbeidspartner og vi ønsker fortsatt å være det gjennom utdanninger som er relevant for forsvaret. 

Unikt samarbeid 

Langtidsplanen for forsvarssektoren (2025–2036) understreker behovet for å styrke personellkapasiteten, med en plan om å øke antallet sjøfolk med 1300 innen 2036. Men hvordan skal vi oppnå dette uten tilstrekkelig finansiering til utdanningsinstitusjonene som utdanner disse fagfolkene? 

Ålesund og aksen rundt Norsk Maritimt Kompetansesenter har siden 2008 etablert og utviklet en unik samlokalisering av utdanning, forskning og et verdensledende maritimt næringsliv. Et sterkt maritimt næringsliv fra verft og tegnebord til skipsflåte og NTNU i Ålesund, har tett på hverandre, nå gått i tet for fremtidig utvikling gjennom prosjektet «Samarbeid for norsk maritim kompetanseberedskap». 

Mannskapsbehov 

NTNU har et samfunnsoppdrag som inkluderer utdanning av personell i samfunnskritiske roller, dette gjelder også å utdanne høyt kvalifisert personell til den maritime flåten. For å møte Forsvarets behov, må NTNU få tilstrekkelige midler til å øke antallet studieplasser. De plassene som allerede finnes, har lange søkerlister og en formidabel gjennomføringsgrad. Dette er ikke bare en nødvendighet for å fylle dagens gap, men også for å sikre fremtidig beredskap og forsvarsevne. 

Politisk drahjelp 

I Sylvi Listhaug (Frp) løftet nylig dette som et skriftlig spørsmål til forsvarsministeren. Listhaugs initiativ viser en forståelse for de utfordringene vi står overfor og viktigheten av å sikre tilstrekkelig finansiering for å utdanne fremtidens matroser, maskinister samt sjøoffiserer og sjøkapteiner. Svaret fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram foreligger nå, og ut ifra det vi leser er det et ønske om at økt dialog og samarbeid mellom forsvarssektoren, kunnskapssektoren og sivilt næringsliv om utdanninger skal svare opp både militære og sivile behov.

Statsråden understreker også at Forsvaret er i dialog med en rekke aktører, herunder NTNU i Ålesund, for å sikre at Forsvaret får tilgang på relevant maritim kompetanse. Vi har en god dialog, og et godt samarbeid med både Forsvaret og våre samarbeidspartnere. Spørsmålet om finansiering, må derfor som statsråden avslutter sitt svar med, være en sentral del av disse dialogene. Finansiering av maritime studieplasser bør ligge langt fremme på regjeringens bord under budsjettforhandlingene – kanskje allerede under revidert nasjonalbudsjett i mai. 

Vi håper at dette vil føre til konkrete tiltak og nødvendig støtte for å styrke vårt samarbeid med Forsvaret og sikre at vi kan møte de fremtidige behovene. 

Den høye takten i anskaffelsen av materiell, samt personell- og kompetanseløftet i forsvaret, vil kreve et tett samspill mellom myndigheter, forsvaret og den sivile næringen. Det vil vi se mye mer av i fremtiden. 

Mennesker er Forsvarets viktigste ressurs, og det er gjennom investering i deres utdanning og utvikling at vi kan sikre en trygg fremtid for Norge.