Studenter avslørt i juks etter at de svarte på en annen oppgave enn den de fikk

Antallet juksesaker har økt kraftig de to siste årene. I 2020 og 2021 behandlet Klagenemnda 168 saker om juks ved NTNU. I tillegg er det 70 saker som ennå ikke er avgjort.

- At det er så stor økning, skyldes pandemien og økt bruk av eksamen uten tilsyn, opplyser jurist Anne Marie Snekvik ved NTNUs Avdeling for utdanningskvalitet, som har gitt UA oppdaterte tall.

Tråkket i baret

I løpet av de to siste årene har Klagenemnda behandlet 168 saker om juks. 140 NTNU-studenter har blitt utestengt i ett eller to semester. I tillegg fikk 10 studenter kun annullert eksamen, mens 18 endte opp med å få ingen reaksjon. Den største andelen ble utestengt i ett semester.

- Årsaken til at så få ble utestengt i to semester, er at det har vært lang saksbehandlingstid på grunn av den store økninga i antallet saker. I mange av disse sakene ville det etter vanlig praksis ha blitt utestenging i to semester.

Mange av sakene gjelder manglende kildehenvisning og ulovlig samarbeid ved at studentene kopierer hverandres svar.

- En del av sakene avdekkes ved at studentene har svart på en annen oppgave enn den de tilfeldigvis har fått, forteller Snekvik.

- Hvordan går det an?

- Det er noen faglærere som benytter seg av tilfeldige oppgaver, slik at studentene får ulike oppgaver med ulikt tallgrunnlag. Da er det avdekket at studenter har svart på noe som er tilknyttet en annen oppgave.

NTNU har ikke tall på hvor mange det er snakk om som har gjort en slik blunder i forsøket på å jukse. Universitetsavisa er kjent med at det blant annet er snakk om studenter som hadde eksamen i ulike matematikkemner.

Ville gjøre alt for ikke å bli lurt

Professor Helge Holden kan bekrefte dette. Høsten 2020 fikk hans studenter de samme eksamensoppgavene bortsett fra at ulike tallverdier ble brukt i oppgavene. På den måten ble det avdekket juks.

- De som rettet sa at det var et lite antall som svarte på oppgaver andre hadde fått, forteller han.

Fordelene med å gjøre det på denne måten, ifølge Holden, er at det er lik vanskelighetsgrad og at det ikke blir for stor arbeidsbelastning for faglærerne. Å lage unike oppgaver for hver student, er en stor jobb.

- Jeg tror ikke folk skjønner hvor vanskelig det er å lage eksamensoppgaver. De skal lages på tre språk, de må kunne skille studentene, være passe omfattende og ha lik vanskelighetsgrad over tid, understreker han.

Metoden flere brukte, kan ikke benyttes mer enn én gang. Studentene vil oppdage hvordan de legger opp oppgavene med ulike parametere og blir oppmerksom på hvor de kan tråkke i baret.

- Det var ikke et poeng å lure noen. Vi ville gjøre alt for ikke å lure noen og at de heller ikke skulle lure oss, sier Holden.

Alle fikk ulike oppgaver

Erfaringene fra den første runden med hjemmeeksamener gjorde altså at flere faglærere sørget for at ingen oppgaver er helt like. Da UA intervjuet matematikkprofessor Brynjulf Owren for ett år siden, fortalte han at han benyttet seg av denne metoden, i likhet med mange andre.

Da det var hjemmeeksamen i numerisk matematikk, ga han spørsmål til eksamen fra hver seksjon som emnet består av. I hver seksjon laget han 5-6 oppgaver som tilfeldig ble trukket ut i Inspera. På denne måten hadde ingen en helt likelydende eksamen. Metoden han brukte var derfor annerledes enn den Holden og flere andre faglærere benyttet.

- Jeg laget dem helt forskjellig, det var ikke bare tall som var ulikt. På den måten var det lite sannsynlig at studentene ikke forsto at her er det ulike oppgaver, sier Owren til UA i dag.

- Rettferdig for dem som ikke jukser

Mette Langaas, nestleder for utdanning ved Institutt for matematiske fag, forteller at de siden høsten 2020 har hatt tilfeldig uttrekk av oppgaver i flere store grunnemner.

- Det vil være svært naivt av oss å tro at det ikke forekommer juks, og ved å bruke tilfeldig uttrekk av oppgaver kan vi gjøre det litt vanskeligere for den som velger å jukse – og mer rettferdig for alle de som ikke jukser.

Hun sier dette medfører ekstra arbeid for faglærerne, og at eksamenssystemet Inspera ikke er rigget godt for å eksportere slike data eller analysere eksamensresultater for tilfeldige uttrekk.

Under vårens eksamensperiode vil de i mange mindre emner arrangere muntlig eksamen.

- Det mener vi skal gi en kontrollerbar og rettferdig vurdering av studentene.

Vil ha store grunnemner som skoleeksamen

I noen av emnene skal over tusen studenter opp til eksamen. Da er det ikke lett å avholde muntlig eksamen. NTNU åpner for unntak fra hovedregelen om hjemmeeksamen.P

«Det kan gjøres unntak for emner der det er særlig tungtveiende faglige grunner for å beholde skriftlig skoleeksamen, eller der det er særligP utfordrende å legge til rette for bruk av bokstavkarakterer når eksamensformen endres», heter det i informasjonen til de ansatte.

Når vi kontakter Mette Langaas, arbeider hun med å lage ei prioritert liste med emner der instituttet vil søke om å beholde skriftlig skoleeksamen. Høyt oppe på lista står de største grunnemnene instituttet tilbyr. Det er Rektor som skal behandle søknaden.

Langaas sier det er vanskelig å prioritere hvilke emner som bør ha tradisjonell eksamen. Dessuten er det ikke lett å begrense lengden på ei slik liste heller nå når denne eksamensformen er blitt et knapphetsgode.

- Det er ei avveining mellom hva vi synes er faglig forsvarlig samtidig som vi må vise måtehold og solidaritet med andre institutt som har tilsvarende behov, konstaterer hun.