Begikk Universitetsavisa et etisk overtramp da vi publiserte bilde og skjermdumper som Anne Wullum Aasback og Malin Fævelen tok av Øyvind Eikrem? Ansvarlig redaktør Tore Oksholen ble utfordret av de to på hvilke etiske refleksjoner UA gjorde i sakens anledning.
Dette bildet er tatt av Malin Fævelen og viser Øyvind Eikrem sittende foran sin PC, Eikrem er ikke klar over at han blir fotografert. UA valgte å publisere bildet, og blir kritisert av Fævelen og Aasback for det.
I et åpent brev stilet til Universitetsavisas redaktør retter stipendiatene Anne Wullum Aasback og Malin Fævelen kritikk mot to av våre nylig publiserte artikler. Artiklene er skrevet av vår reporter Solveig Mikkelsen. Her tematiseres de to stipendiatenes skjulte fotografering, samt lagring av skjermdumper, av kollega Øyvind Eikrems angivelige Facebook-aktivitet.
Som det framgår av artiklene hevdet de to stipendiatene i et intervju i Nidaros i november at de var øyenvitner til at Eikrem var innlogget som Einar Tambarskjelve på Facebook mens han var på jobb.
Beslutningen om å stå åpent fram i Nidaros begrunner Aasback og Fævelen delvis i et ønske om å opptre redelig overfor Eikrem. De står fullt og helt for sin framgangsmåte overfor ham. Samtidig stiller de seg kritisk til UAs dekning av denne saken. Fævelen og Aasback mener det kan stilles spørsmål ved våre etiske vurderinger, og utfordrer undertegnede til å redegjøre for disse.
At de to NTNU-stipendiatene valgte å stå åpent fram i Nidaros, fortjener respekt. En følge av deres valg er imidlertid at man ikke kan påberope seg varslerens anonymitet hva angår egen handlemåte.
La oss adressere Aasbacks og Fævelens etiske utfordringer i tur og orden:
1. Var det uetisk av UAs reporter å be om å få tilgang til et bilde tatt av Eikrem uten at han var klar om at bildet ble tatt, i den hensikt å publisere det?
Aasbacks og Fævelens posisjon synes å være at det er etisk OK av dem å ta bildet til bruk i rettslig sammenheng, men uetisk av UA å publisere det.
Vårt anliggende her er å problematisere en slik billedtaking. Vurderingen er at vi best gjør det ved å vise våre lesere bildet (bildene). Den vurderingen innestår jeg for som ansvarlig redaktør. Vanlig journalistisk praksis er da å gå til dem som har materialet og be om å få tilgang til det. Parallelt ba reporteren også NTNU om innsyn, noe hun ikke fikk. Da hun fikk avslag fra dere, startet arbeidet med å framskaffe materialet på annet vis.
2. Framstiller UA det som om det (ifølge Aasback og Fævelen) er «høyst tvilsomtat dette bildet viser Eikrems tilknytning til kontoen» (Einar Tamburi/Einar Tambarskjelve/Dwayne Elizondo Camacho, red.anm)?
Spørsmålet om denne tilknytningen ikke var tema for oppslagene. Vi har vist det bildet vi har fått tilgang til, hvordan fotografering fant sted samt hvordan det er beskrevet i Fævelens forklaring. Utover det har vi ikke skrevet at det viser tilknytning til konto, ei eller at det ikke gjør det. Igjen: dette var ikke tema for artikkelen.
3. Var det kritikkverdig av UA å bruke benevnelsen «høyreorientert» om angjeldende materiale – burde vi i stedet anvendt begreper som «rasistisk» eller enda krassere karakteristikker?
De skjermdumpene UA har med i det første oppslaget taler for seg selv. Noen vil karakterisere påstandene og synspunktene som her framkommer som rasistiske eller høyreekstreme, andre vil nøye seg med å slå fast at de er forkastelige. Siden vi per i dag ikke vet om noen av dem er brudd på rasismeparagrafen, er vi forsiktige med å anvende slike karakteristikker.
Jeg ønsker de to stipendiatenes kritikk velkommen. Å foreta etiske grenseopppganger for når det er riktig å publisere, er tidvis utfordrende. Noen ganger trår vi feil. At kilder, og lesere, utfordrer oss på slike spørsmål, er bra. Det gir redaksjonen, og jeg som ansvarlig for hva vi velger å publisere, anledning til å tenke gjennom våre valg på nytt.
Ved dette tilfellet er min konklusjon at vi landet på rett side av grensa.