AD-fakultetet: Økte inntektene med 55 prosent på ett år

UA har fått en oversikt over NTNU- fakultetenes inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet fra 2021 til 2022. Det viser seg at alle fakultetene har hatt en økning, unntatt SU-fakultetet som ligger nokså stabilt.

Fakultetet for arkitektur og design (AD-fakultetet) er fortsatt en lilleputt sammenlignet med fakulteter som IV-fakultetet- som ligger på topp.

Men - AD-fakultetet har hatt en rivende utvikling. BOA-inntektene har økt med 55 prosent fra 2021 til 2022, fra 31 til 48 millioner. Professor Annemie Wyckmans og hennes team har hovedæren, avslører dekan ved fakultetet, Marianne Skjulhaug.

Wyckmans bekrefter at EU-søknadene har truffet godt det siste året.

- Vi fikk tilslag på alle de tre EU-prosjektene vi søkte på, forteller Wyckmans, som er professor ved Institutt for arkitektur og planlegging (IAP).

Alle prosjektene er ledet av teamet hennes. Til sammen er prosjektene verdt rundt 19 millioner euro, og ca 3,6 millioner euro av dette går til NTNU-instituttet. Med dagens kurs tilsvarer det ca 43,5 millioner kroner, fordelt over noen år (se tabell).

- To av prosjektene startet opp i 2022, men det tredje begynte først i januar 2023. Dermed vil nok inntektene øke i 2023, forklarer Wyckmans.

Viktigere å få forskningsmidler

UA har vist at flere fakulteter har opplevd svikt i inntektene de får over statsbudsjettet i 2022. Dermed blir det stadig viktigere å få inn eksterne forskningsmidler - såkalt bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA).

Wyckmans prosjekter dreier seg om å gjøre byene mer robuste og klimanøytrale, på en vakker og inkluderende måte. I prosjektene gjøres dette gjennom godt samspill, lokale tiltak som urbane hager og gjennom bruk av kunst og kultur.

Målet er å engasjere de som bor i byene, slik at klimatiltakene ikke bare blir tredd ned over hodene på dem.

I EUs siste program Horisont Europa var det for første gang egne utlysninger når det gjaldt klimatiltak som gikk på kultur, naturmangfold og innovasjon.

- Og det passet tydeligvis godt for dere?

- Ja! Vi satt her klare med 10-15 års erfaring innen akkurat dette. Men vi hadde ikke bare flaks. Vi har jobbet opp mot EU lenge og har selv gitt innspill til EU om hva samfunnet har behov for, sier Wyckmans.

Hun forteller at det skjer mye spennende i Europa av klimaomstillinger i de lokale bydelene.

- Det er viktig at vi samler dette i prosjektene våre, dokumenterer merverdien og bruker resultatene til å gi innspill til politikerne, sier Wyckmans.

Større selvtillit ga suksess

Wyckmans har tidligere ledet store prosjekter, som blant annet Eksperter i team. Hun tror erfaringen har vært en del av årsaken til at søknadene har slått an hos EU.

- Vi har fått bedre selvtillit og ser at måten vi jobber på fungerer. Så i prosjektsøknadene var vi tydelige på hva som er vår særegne måte å gjøre ting på. Vi beskrev i detalj hvilke europeiske byer vi skal samarbeide med og hva hver by skal gjøre, forteller Wyckmans.

Det er snakk om et forarbeid av dimensjoner, der det er helt nødvendig at nettverket er på plass. I ett av prosjektene deltar til sammen 70 europeiske byer.

- Vi var på forhånd i nær kontakt med alle samarbeidspartnere, for å kunne beskrive hvem som har kompetanse på hva, forteller Wyckmans.

Wyckmans selv bruker all sin tid på å lede prosjekter og utvikle nye prosjekter. Og i teamet sitt, som består av 15 personer, har hun noen som er eksperter på økonomi, andre er eksperter på politisk påvirkning, og atter andre kan kunst og kultur. All denne kompetansen er det også svært viktig å løfte fram i en prosjektsøknad, forteller hun.

Må ha flere til å bidra

Med tre store nye EU-prosjekter har det blitt travle dager for Institutt for arkitektur og planlegging. Flere andre ansatte ved instituttet har blitt bedt om å bidra ved siden av sine andre gjøremål, og nye unge forskere og andre eksperter er blitt trukket med i prosjektene.

- Vi har fått på plass postdoktorer, prosjektledere og vitenskapelige assistenter. Vi hadde nok ikke trodd at vi kom til å få tre EU-prosjekter så tett - man søker jo ofte på langt flere prosjekter enn man får, sier hun.

Akkurat det å lede prosjektene er for henne svært viktig, selv om det innebærer mye jobb.

- Som leder for prosjektet får man god kontakt med EU-kommisjonen, blir spurt om innspill og får presentere for andre parter - og dermed utvides nettverket. Vi får større mulighet til å påvirke, sier Wyckmans.

IV-fakultetet får inn mest penger

Selv om AD-fakultetet hadde den største prosentvise økningen av BOA-inntekter i fjor, var det IV-fakultetet som helt klart trakk inn mest penger.

UA skrev nylig at Fakultet for ingeniørvitenskap er et av fakultetene som har hatt størst svikt i inntekter over statsbudsjettet.

IV-fakultetet prøver å kompensere med mer bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, såkalt BOA. Fakultetet har hatt en økning i BOA fra 612 millioner i 2021 til 674 millioner i 2022. Det betyr at IV-fakultetet henter inn flest BOA-kroner ved NTNU.

- Men det er veldig tungt å kompensere helt for bortfallet i inntekter fra Stortinget. Det er klart at en BOA-krone ikke tilsvarer en krone i rene bevilgninger. Når vi har et BOA-prosjekt, skal pengene også brukes til å betale postdoktorer og stipendiater, og utføre forskning, forklarer dekan Olav Bolland.

Vil fortsette å øke aktiviteten

IV-fakultetet har økt andelen EU-midler, særlig gjennom Horisont Europa- programmet.

- Vi er oppe i rundt 70 millioner kroner, ca ti prosent av vår BOA. Det har vært en pen økning over tid, og også veldig ønsket, sier Bolland.

Han sier det er et klart mål for instituttene på IV-fakultetet å øke aktiviteten i Horisont Europa, og han tror det er mulig.

- Vi har sett at det er en usikkerhet og en hard konkurranse i Forskningsrådet. Det er for mange forskere i Norge i forhold til finansieringsmulighetene, og tilslagsprosenten er lav, sier han.

For IV-fakultetet er tilslagsprosenten en god del høyere i Horisont Europa. Det å ha nettverk og å kunne skrive gode søknader er viktig.

- Det er et eget håndverk å skrive slike søknader, og vi har fagpersoner som støtter forskerne. Fortsatt er mange av mine faggrupper ikke involvert nok i dette, og her er det potensial for å få mer internasjonalt samarbeid. Pengene er én ting, men det er minst like viktig å øke kvaliteten på forskningen gjennom internasjonalt samarbeid.

IV-fakultetet har også fått økte bidrag fra næringslivet.

- Vi har mange samarbeid gjennom senterordningene våre, og dette er veldig viktig for vår forskningsaktivitet og for BOA-inntektene. Men vi trenger stadig påfyll av nye forskningsmidler, og det er langt mer usikkerhet i denne typen finansiering enn i bevilgningene fra Stortinget, sier Bolland.