Stipendiat i konflikt med veileder: - Vi ble bare bedt om å slutte å snakke om saken

- Vi har blitt fortalt at vi må ha tillit til systemet, men vi har også vært vitne til at det ikke fungerer, forteller Trude Teoline Nausthaug Rakvåg.

Hun er en av fire ansatte ved Institutt for lærerutdanning som mener systemene som allerede finnes rundt konfliktutsatte stipendiater ikke er gode nok.

Trude Teoline Nausthaug Rakvåg, Unni Eikeseth, Jan Tore Malmo og Annette Lykknes har personlig erfaring med hvor ille det kan gå når en stipendiat havner i en konflikt med veilederen sin.

Stipendiaten de deler historien til tør ikke å stå fram selv i frykt for å forverre det som hen fortsatt opplever som en konfliktsituasjon. Hen har også blitt frarådet av fagforeningen å stå fram offentlig fordi det kan påvirke arbeidsforholdet.

Stipendiaten har gitt sine kollegaer tillatelse til å dele hens historie i håp om at det kan være med å vise hvor stort behov det er for et stipendiatombud.

De fire ansatte er uenige med Tor Grande, som mener at NTNU har gode nok systemer for å ivareta stipendiatene sine.

Mistet tilliten

Jan Tore Malmo forteller at konflikten mellom stipendiaten og veilederen startet etter at stipendiaten holdt en prøveforelesning. Stipendiaten var kandidat til en stilling som universitetslektor. Stipendiatens daværende veileder var tilhører under prøveforelesningen og kom med faglig kritikk til denne.

- På dette punktet hadde stipendiaten blitt sendt ut av rommet og fikk dermed ikke mulighet til å forsvare seg mot det veilederen sa, sier Malmo.

Malmo beskriver situasjonen som høyst uvanlig, og mener det er en prosess som ikke hører hjemme i et akademisk miljø.

- Mye av innholdet i stipendiatens prøveforelesning var direkte basert på PhD-prosjektet hens, som veilederen var involvert i, forteller Malmo.

Han forteller at den faglige respekten er viktig og at stipendiater stiller svakt når det er uenighet mellom en stipendiat og en veileder.

- Dette er en situasjon som kommer av en faglig uenighet, etter en faglig kritikk som ble fremmet offentlig mot stipendiaten og som stipendiaten ikke har fått en reell anledning til å imøtegå, poengterer Malmo.

Trude Rakvåg forteller at stipendiaten tok initiativ til et møte med veilederen etter hen ble klar over veilederens kritikk noen dager senere. Stipendiaten ønsket en begrunnelse, og ville også at en av de som hadde vært til stede da kritikken ble fremlagt med på møtet.

Rakvåg var dermed med på møtet, men fikk i etterkant høre at daværende fagseksjonsleder hadde sagt at møtet aldri skulle ha skjedd.

Møtet som aldri skulle vært

- Når det oppstår uenigheter mellom ansatte, så er det en fare for at en part blir ivaretatt og en annen blir stående alene. Spesielt når den ene er stipendiat og den andre fast ansatt, sier Rakvåg

I følge henne tok ledelsen etter dette møtet styring over saken.

- Stipendiaten ønsket å ivareta sin faglige respekt ved å få anledning til å imøtegå kritikken fra veileder åpent. Når hen ønsket samarbeid med ledelsen og støtte til å gjøre dette, fikk hen det ikke, sier Rakvåg.

Rakvåg forklarer at hun og Jan Tore Malmo stilte seg til disposisjon for stipendiaten fordi de ikke syntes at hen ble ivaretatt av instituttet.

- Da ble vi fortalt av fagseksjonslederen at vi måtte ha tillit til at systemet ivaretar alle ansatte. Det er vanskelig å tro på når den eneste tilbakemeldingen vi har fått gjennom hele prosessen er at vi må «slutte å snakke» om situasjonen, sier hun.

Fikk munnkurv

Rakvåg og Malmo forteller at de gjennom hele prosessen, helt siden mars 2022, har stått ved stipendiatens side. De mener at ledelsen kun har klart å forsvare veilederens interesser gjennom hele prosessen.

- Det ble sagt ifra om i to fagseksjonsmøter. Et i mai 2022 og et i oktober 2022, sier Rakvåg.

Hver gang har de blitt bedt om å slutte å snakke om saken.

De forteller at stipendiaten den dag i dag fortsatt ikke opplever saken løst, selv om instituttledelsen har bestemt seg for at saken er avsluttet.

- Ledelsen har hele tiden poengtert at de ikke har gjort noe formelt galt i prosessen, sier Malmo.

- Men det at det ikke har blitt gjort noe formelt galt, betyr ikke at man har gjort noe som er riktig. Jeg synes det mangler en innrømmelse av skyld i den manglende ivaretakelsen av stipendiaten nå i etterkant, fortsetter han.

Annette Lykknes synes også det er leit at saken regnes som avsluttet fra instituttets side, ettersom stipendiaten fortsatt sliter.

- Det er egentlig små grep som kunne ha løst situasjonen slik jeg har oppfattet det, men det virker vanskelig å få det til.

Hun synes også at det har vært et stort problem at stipendiaten ikke har fått lov til å snakke fritt om situasjonen til andre. Malmo er enig. Han tror at det er viktig både for miljøet og stipendiaten å kunne snakke om det hen har opplevd.

- Problemene for stipendiaten og for miljøet forsvinner ikke av seg selv, bare vi ikke omtaler dem, sier Malmo.

Systemet fungerer ikke

Eikeseth mener situasjonen ved deres institutt viser at NTNU ikke har gode systemer for å ivareta stipendiatene om det oppstår konflikt med veileder eller ledelsen.

- Hos oss har ikke systemet fungert godt, og vi ser at stipendiater kan ende opp med å stå alene, sier Eikeseth.

Ifølge Malmo vil ingen systemer eller retningslinjer, uansett hvor gode de er, aldri vil fungere bedre enn måten den praktiseres på.

- Det vi har sett hos oss er at ledelsen ikke evner eller vil bruke systemene for å hjelpe stipendiaten, sier Malmo.

Lykknes forteller at hun ikke synes lederne ved deres institutt har tilbudt gode nok løsninger når det oppstår problemer. Både bedriftshelsetjeneste og verneombud har vært koblet inn i prosessen til stipendiaten, men i følge Lykknes har de ikke noe å si på NTNU-nivå annet enn å bistå.

- De kan jobbe med det psykososiale og arbeidsmiljøet, men de har ikke noe å si på NTNU-nivå annet enn å bistå. Slik jeg ser det finnes det ikke en funksjon som tar vare på stipendiatenes rettigheter i denne situasjonen, sier Lykknes.

- Alle arbeidstakere kan jo være svakere parter mot en ledelse, men kanskje en stipendiat spesielt, fordi de både har en midlertidig stilling og en annen status i hierarkiet, fortsetter hun.

Eikeseth mener at et stipendiatombud vil være en tydelig støtte for stipendiatene. Allikevel tror hun det er viktig at ombudet får et mandat til å faktisk kunne gå inn og hjelpe å løse konflikter på lavest mulig nivå.

- Som jeg forsto det så var konflikten hos oss på vei til å bli løst på laveste nivå. Dette stoppet når ledelsen grep inn og begynte og styre den prosessen. I den tidlige fasen burde stipendiaten hatt med seg en representant, for eksempel et ombud. Dette tror jeg ville ha gjort situasjonen helt annerledes, sier Eikeseth.

- NTNU har alt å tjene på å ta vare på stipendiatene sine. Det er ingen grunn til å ikke investere i en funksjon som kan bidra med å passe på dem, slår Annette Lykknes fast.

Hele arbeidsmiljøet kan lide

Eikeseth tror også behandlingen av stipendiatene har stor innvirkning på resten av arbeidsmiljøet.

- Det å passe på stipendiatenes rettigheter vil ha ringvirkninger på de andre ansatte. Hvis man ser at stipendiatene blir godt ivaretatt så vil det ha veldig positiv innvirkning på resten av arbeidsmiljøet, sier Eikeseth.

Derimot er hun klar på at hele arbeidsmiljøet kan lide om ikke en slik konfliktsituasjon blir håndtert på en god måte. Måten studentene blir behandlet på gir en signaleffekt.

- Når en stipendiat blir forsøkt isolert, ting blir hysjet ned og man ikke skal snakke om det, så fører det til en slags nedfrysningseffekt. Da blir andre ansatte også redde for å uttale seg, sier Eikeseth.

Stipendiatens veileder og daværende fagseksjonsleder har blitt invitert til å svare på det som legges fram av de fire ansatte ved ILU. Begge har avslått å kommentere og henviser til instituttleder Ingfrid Thowsen. Hun ønsker heller ikke å kommentere den spesifikke saken, men gir en kort generell uttalelse:

- Vi har gode rutiner for håndtering av denne typen saker, og disse rutinene er også fulgt i dette tilfellet, skriver instituttleder Ingfrid Thowsen, ved institutt for lærerutdanning, i en epost.

Unni Eikeseth er også leder for Universitetsavisas redaksjonsråd. Stillingen innebærer ingen innflytelse på UAs redaksjonelle virksomhet.