Det næringsnære ble et varemerke

Fakta

Annik Magerholm Fet

Annik Magerholm Fet er en av UAs seks gjesteskribenter.

Navn: Annik Magerholm Fet.

Utdanning: Fysiker med hovedfag i kjernefysikk, og innehar en PhD i Systems Engineering and environmental life cycle performcane in the ship industry.

Nåværende jobb: Viserektor ved NTNU i Ålesund. Hun er professor innenfor miljøledelse og livsløpsanalyse, og har mange års erfaring med å jobbe med dette ved IØT i Trondheim. Fra neste år fortsetter hun i professorstilling ved Campus Ålesund.

1.mars hadde vi lederskifte ved NTNU i Ålesund. Jeg hadde da vært viserektor siden 1.januar 2017, altså i 6 år og 2 måneder. Min etterkommer i viserektorstolen er Anne-Lise Sagen Major. Hun har vært en nær samarbeidspartner på flere måter ved Campus Ålesund.

Mitt oppdrag som viserektor var å styrke samarbeidet på tvers i Ålesund, få forankret NTNU i regionens kommuner og i fylket, etablere gode relasjoner med arbeidslivet, og ikke minst bidra til at det gode samarbeidet med næringslivet ble enda sterkere. Det å være topplederen ved NTNU i Ålesund – «Norges mest næringsnære campus» – ble et privilegium, det næringsnære ble et varemerke.

I 2016 ble det skrevet et lite stykke norgeshistorie. Aldri tidligere har så mange blitt immatrikulert ved et universitet i Norge. Om lag 9000 totalt ved NTNU der 1100 ble immatrikulert i Ålesund. Nå skal vi jobbe hardt for å integrere studietilbudene på tvers av byene, sier daværende NTNU rektor Gunnar Bovim. – Du kan komme langt på egen hånd, men kan komme mye lenger når du er på et lag, signaliserte han til studentene.

– Slagordet var «Ett NTNU» – og er det fortsatt! Vi skulle vekk fra lokal tankegang til å tenke helhet på tvers av studentbyer. Vi skulle skape en felles NTNU identitet og få den under huden.

For meg har viserektorperioden vært en interessant, spennende men også utfordrende reise. Jeg startet i jobben like etter at fusjonen var «på plass». Ålesund hadde fått en del av NTNU – Norges største universitet, og de 5 nye instituttene fikk sine fakultetsledere i Trondheim. Mange stilte seg spørsmål om linja mot Trondheim ville bidra til å svekke det tverrfaglige samarbeidet som hadde vært en tradisjon i Ålesund. I 2018 fikk imidlertid NTNU i Ålesund og i Gjøvik sine planer for tverrfaglige satsninger, planer som var vedtatt av rektor og som gjelder frem til 2025.

For viserektorene ble dette et viktig styringsverktøy. For Ålesund ble Hav, Handel og Helse definert som fokusområder, og med gjennomgående tema som digitalisering, bærekraft og nyskaping. Bruk av simulering ble løftet frem som et godt verktøy siden Campus Ålesund har god tilgang til simulatorer til bruk i utdanning og forskning.

Heftet «Med hjerte for Campus Ålesund (2022)» gir en oppsummering av hva som er skjedd ved NTNU i Ålesund siden fusjonen i 2016. Her trekker jeg frem noen smakebiter fra våre tverrfaglige satsninger.

Havet

I 2016 ble en rekke nøkkelpersoner og representanter fra flere næringer i Møre og Romsdal intervjuet, det avdekket en klar positiv holdning til fusjonen. Det var samtidig en viss frykt for at Campus Ålesund kunne ende opp som en blek filial av NTNU i Trondheim. En var redd for at høgskolens egenart med å være praksisnær, tverrfaglig og med korte linjer skulle erstattes av tradisjonell universitetskultur, «silotenkning», med lange linjer og akademiske tellekanter. Det var viktig at NTNU i Ålesund ble videreutviklet som en næringsnær forsknings- og utdanningsinstitusjon med en tydelig posisjon som havromsuniversitetet.

Seks år senere har den samme gruppen uttrykt at fusjonen har vært en positiv opplevelse og kjempebra for byen og distriktet med tanke på region- og vertskapsattraktivitet. – Vi har vunnet mest og tapt litt. En mister litt av den kjappe, fleksible og uformelle tverrfagligheten, sier Per Erik Dalen ved ÅKP. Vi merker forskjell ved at det er blitt mange doktorgradsløp som hever nivået. Særlig vil Møre Ocean Lab – som en del av Norsk Havteknologisenter– få nasjonal betydning når den kommer i drift.

Tore Ulstein, styreleder i Ulstein Group og styreleder i Sintef, mener at NTNU i Ålesund har klart å bevare sin særegenhet etter fusjonen, men han forutså ikke hvor viktig NTNU i Ålesund har vært i forhold til byutviklinga og tror den vil være helt avgjørende i utviklinga framover for hele regionen. Verden har behov for å utvikle løsninger på alle områder i samfunnet i forhold til det grønne skiftet, lavutslipp-og nullutslippsløsninger.

­Havsatsingen ved NTNU i Ålesund er særdeles flerfaglig og involverer alle fagområdene på campus. Regionen har over 200 maritime bedrifter som dekker hele verdikjeden fra hav til bord. Kjennetegnet for de marine og maritime næringsklyngene er høy innovasjonshastighet.

Samarbeid mellom det store fagmiljøet knyttet til havbaserte aktiviteter ved hele NTNU og store fagmiljø i Ålesund, samt tett samarbeid med det sterke maritime næringslivet har posisjonert NTNU i Ålesund som en sterk nasjonal og internasjonal aktør innen både forskning og utdanning. De mange maritime laboratoriene har også fungert som en møteplass med og for næringslivet.

Som den første høgskolen i Norge fikk Høgskolen i Ålesund i 2014 lederansvaret for SFI MOVE. I spissen stod professor Hans Petter Hilde. SFIen bidrar til hele verdikjeden for marine operasjoner ved å utvikle kunnskap, metoder og dataverktøy for effektiv analyse av både utstyr og operasjoner. Simuleringsverktøy er benyttet ved implementering og stimulering til innovasjon i nye områder.

– Fusjonen med NTNU har gitt et oppsving på forskningssiden for Institutt for biologiske fag som ikke hadde fått EU prosjekt uten NTNU stempelet, sier instituttleder Tove Havnegjerde. I biomarin innovasjon har instituttet et samarbeid med Institutt for internasjonal forretningsdrift der studentene kan velge mellom bacheloroppgave eller studentbedrift.

– Studentbedriftene er opptatt av bærekraft. Mange ønsker å gjøre en forskjell i forhold til FN´s bærekraftsmål. Studentbedriftene håver inn premier i NM og EM hvert år, og i 2022 vant studentbedriften MMED med sitt prosjekt om utnytting av torskeavfall som en ressurs i kollagenpulver.

Institutt for biologiske fag eier også en forskningskonsesjon for å studere fiskevelferd. Nesten 200.000 laks svømmer rolig i en merd. Et kameraøye følger fiskenes bevegelser 360 grader. Også lakselusa er mulig å identifisere med tilsvarende teknologi til tross for en størrelse fra en halv til to millimeter. Nærheten til kommersielle anlegg, adgang til fisk og samarbeid med næring og forvaltning er nøkkelen for å kunne bidra mest mulig til bærekraftig utvikling innen lakseproduksjon.

NTNU i Ålesund er ikke bare næringsnært, men har også et naturlig fortrinn med optimale

forhold for laboratorium i sjøen. Dette er kanskje ett av de eneste stedene i verden som har

både åpent hav og beskyttede havområder bare noen steinkast unna campus med områder fra null til 700 meters dyp. Dette blir et levende laboratorium for alle fagmiljøene ved NTNU i Ålesund. Fjordlaben er en kjempestor langtidssatsing og et fullskala laboratorium i havrommet. Fjordlaben gjør målinger av strøm og vind, bølger, salt- og næringsinnhold i sjøen. Dataene som samles inn legger grunnlag for ytterligere samarbeid mellom instituttene ved NTNU i Ålesund.

Offschore Simulator Centre (OSC) er lokalisert på Campus Ålesund. Flytende vindmøller er i dag vår største bransje innen hav. Mesteparten av kundene våre er i Europa i land som Nederland, Belgia og Storbritannia. Vindmøllene blir stadig større og mer komplekse og da er simulering et fantastisk verktøy å ha, sier adm.dir. Joel Mills. Merkevaren NTNU har gjort Campus Ålesund mer kjent globalt. Gjennom NTNU har vi fått et vindu ut mot den globale forskningsverdenen mens vi bidrar til at NTNU får innblikk i den kommersielle siden.

Handel

Dette fokusområdet handler om vårt internasjonales samarbeid. Handel med fisk la tidlig grunnlaget for utviklingen av internasjonale virksomheter i regionen, etter hvert inne flere bransjer. Møbelbransjen i regionen startet ved at sjømenn lærte å produsere kurvmøbler i Asia, dette ble «tatt hjem» til et forretningsområde som har utviklet seg til internasjonal handel. Et eksempel er bedriften Ekornes som eksporterer ca 80 % av sin produksjon. Institutt for internasjonal forretningsdrift samarbeider med sterke fagmiljø innen bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, industriell økonomi og teknologiledelse i Gjøvik og Trondheim, og med andre fagmiljøer ved NTNU innenfor biomarin innovasjon, shipping management, bærekraft og IKT.

– Reshoring er en del av samme problematikken som outsourcing. Spørsmålet er hvor regionale eller nasjonale bedrifter skal produsere og hvorfor de skal produsere der de gjør. Enten man tenker regionalt, nasjonalt eller internasjonalt handler det om komplekse beslutninger som henger sammen med kostnadsnivå, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og hvor markedet og kundene faktisk oppholder seg.

Instituttet har tradisjonelt en rekke internasjonale studenter. Vi tror jo at det er god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god utdanningspolitikk å ta imot internasjonale studenter. Kanskje mer enn noen gang er vi avhengige av et godt internasjonalt samarbeid. Møre og Romsdal er et fylke hvor eksportandelen er særdeles høy. Skal vi utdanne gode kandidater må de forstå internasjonal handel, internasjonal politikk og internasjonale relasjoner, understreker instituttleder Hans Solli-Sæther. Han uttrykker bekymring for den nye studieavgiften for studenter utenfor EØS.

Helse

Tradisjonelt har disse yrkene vært disiplinorienterte med klart definert områder innen helse, pleie og anatomi. I dag ser en at digital fagkompetanse er viktig også i dette fagfeltet, sier instituttleder ved IKT og realfag, Rune Volden. 13. januar 2023 åpnet en proteselab ved Ålesund sjukehus. Dette er et samarbeid mellom NTNU og Helse M&R. En avansert robot til en million kroner skal brukes for å forske på hvordan skuldre, knær og ankler fungerer.

Siden fusjonen har det pågått utviklingsarbeid ved institutt for helsevitenskap. Masterprogrammet i helseledelse er et nytt fellesprogram mellom Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og NTNU i Ålesund. – Et stjerneeksempel på godt samarbeid i regionen, sier instituttleder Svanhild Schønberg.

Etterspørselen etter sykepleiere er stor, og det er avgjørende å holde oppe og styrke kvaliteten i undervisningen på campus og i praksisstudiene. Gjennom universitetskommunesamarbeidet i Ålesund er det satt i gang et spennende prosjekt knyttet til kliniske utdanningsenheter. I tillegg kommer de første medisinstudentene til Campus Ålesund i august 2023 etter de to første år i Trondheim. Avtalen om medisinutdanning ved NTNU i Ålesund ble signert i januar 2022 og det forventes 20 kandidater i året.

Bruk av simulering

United Future Lab Norway (Framtidslaben) ble etablert av Ålesund kommune i 2019 for å få fart på bærekraftige og smarte samfunn. Framtidslaben fungerer som en møteplass for partnere fra privat næringsliv, akademia, frivillig- og offentlig sektor. NTNU er en viktig partner for å få inn forskning og innovasjonsmidler. Et av de store internasjonale prosjektene er prosjektet Re-Value, finansiert under Horizon Europe med en totalramme på 120 millioner kroner fordelt på 26 partnere. Målet er å simulere og demonstrere hvordan en kan oppnå klimanøytralitet og få en bærekraftig og inkluderende utvikling i såkalte «waterfront cities» – byer som grenser mot sjø- og elveområder.

Et annet stort simuleringsprosjekt er for verdensarvområdet Geiranger der trafikk på veg og cruise på fjorden analyseres. – Målet vårt er å utvikle og bruke planleggingsverktøy – nye digitale verktøy og prosesser – der vi kan utforske ulike framtidsscenarier for en bærekraftig Møre og Romsdal, opplyser førsteamanuensis Dina Aspen. Hun presiserer at verktøyet ikke er en kalkulator som gir fasitsvar, men det vil gjøre det mulig å koble og utforske informasjonen på en helt ny måte i ulike framtidsscenarier.

Flere prosjekt er gjennomført i samarbeid med partnere i Framtidslaben, og har dannet grunnlag for pilotprosjekt i regi av Universitetskommunesamarbeidet i Ålesund. Her arbeides det under to pilarer; «Smarte bærekraftige regioner» og «Smart helse og velferd».

Framtidslaben skal være et levende laboratorium. Kunnskapen som utvikles og prosjektene som finansieres gjennom denne infrastrukturen, er åpen og tilgjengelig for alle. Dette samarbeidet gjør Campus Ålesund ikke bare til Norges mest næringsnære campus, men også den mest samfunnsnære Campus. Dette samarbeidet er viktig fremover for meg som ny Viserektor ved NTNU i Ålesund, sier Anne-Lise Sagen Major. Det vil være med å demokratisere kunnskapen som utvikles ved NTNU gjennom samarbeid med og formidling til allmennheten.

Det viktigste som har skjedd på 20 år

NTNU i Ålesund har hatt en helt fantastisk utvikling i antall doktorgradsløp i løpet av få år, påpeker Arthur Almestad, regionansvarlig for Forskningsrådet i M&R. Det har skjedd en dreining av forskningen i retning av mer grunnleggende karakter der NTNU i Ålesund er med i større prosjekt som de driver fram sjøl. Også den sterke økningen i doktorgradsløp er en klar indikasjon på at NTNU satser på å bygge forskerkompetanse. Ifølge prosjektbanken har Forskningsrådet bevilget 144,1 millioner kroner til NTNU i Ålesund fra 2014 til 2022. I tillegg til dette kommer alle innovasjonsprosjektene NTNU er involvert i.

– Kompetanse er helt avgjørende for at Ålesund som region skal lykkes i å utvikle seg som en attraktiv region for næringsliv og innbyggere. Det viktigste som har skjedd de siste 20 årene var at Høgskolen i Ålesund ble en del av NTNU. Merkenavnet NTNU er ekstremt viktig for Ålesund og for omlandet. Vi ønsker å spille på lag med NTNU, sier Tore Johan Øvstebø i Ålesund kommune.