Ordning med ekstrastipend til utvalgte land nedprioriterer de som tar hele graden i utlandet, sier ANSA

I dagens forslag til nytt statsbudsjett foreslås det å innføre eit stipend på 2 500 kroner i måneden ved utvekslingsopphold på inntil ti måneder til Brasil, India, Kina, Russland, Sør-Afrika, Japan og Sør-Korea i studieåret 2022–23.

Dette er land som inngår i Panorama, Regjeringens strategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med utvalgte land. Dette samarbeidet inkluderer også USA og Canada, som ikke er på listen over land der man kan motta ekstrastipend.

The Association of Norwegian Students Abroad, ANSA, opplever dette som et mangelfullt forslag.

- Vi i ANSA er positive til at man kan få ekstra stipend for å studere i utlandet. Det vi synes er uheldig er at det går utover de som tar en hel grad i utlandet. De er ikke inkludert i denne ordningen med panoramalandene, sier president i ANSA, Sebastian Hytten.

Han sier de leser dette som at det er en prioritering av delgradsstudenter over helgradsstudenter.

Studentene var misfornøyd med flere deler av det nye statsbudsjettet, les mer her: Ber Støre rydde opp.

Finansieres gjennom å kutte i ekstrastipend

Endringen skal finansieres ved å redusere antallet institusjoner som gir rett til utvidet stipend til skolepenger. Norske statsborgere får ved utenlandsstudier utenfor Norden som hovedregel dekket skolepengar med inntil 136 294 kroner i året. Studenter ved utdanningsinstitusjoner av særs høy kvalitet kan i tillegg få dekket 73 694 kroner ekstra gjennom stipend, eller i form av ekstralån på 105 601 kroner.

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning, Diku, har en liste over institutsjoner som kvalifiserer til denne ordninga. I dag er denne listen på 147 institusjoner. Hytten sier at de har fått signal om at denne listen nå halveres, til 75. Det vil da være de lavest rangerte universitetene på lista som faller bort.

- Lista i dag er basert på Times Higher Education og Shanghai Ranking. Det er veldig mange gode universiteter som faller bort fra denne ordningen om man halverer antallet.

Under korona har det vært en nedgang i antallet studenter som tar graden sin i utlandet. Før pandemien i 2018/2019 var det rett over 900 studenter som kvalifiserte til denne stipendordninga.

Han sier at ANSA ikke har noen innsigelser på akkurat hvilke land det er som får forrang. Hytten ønsker at om det skal insentiveres til utveksling til panoramalandene at den innkommende regjeringen sørger for at helgradsstudentene blir inkludert.

- Det ser vi på som minstekravet.

Viktig at studentene får velge selv

Leder i NSO, Tuva Todnem Lund synes ikke det er en god idé å legge denne graden av føringer på hvilke land man burde utveksle til.

- Det er et ønske om å øke studentmobiliteten. Da mener vi det er viktig at studentene selv får lov til å velge hvilke land de ønsker å studere i. Vi ser ikke helt grunnlaget for å prioritere noen få over alle de andre.

Hun sier seg også enig med ANSA i at det ikke er positivt å prioritere ned de som velger å ta hele graden sin ved et universitet i utlandet.

Panoramastrategien har et mål om økt kvalitet og relevans i norsk høyere utdanning, forskning og innovasjon gjennom internasjonalisering, og i kobling til næringslivssamarbeid. Dette da gjennom samarbeid med ni land utenfor EU/EØS-området regjeringen mener er av strategisk betydning for kunnskapssektoren – Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.