IE stopper også ansettelsene: 70 millioner i underskudd i fjor

Universitetsavisa har skrevet om at en rekke fakultet ved NTNU nå innfører strenge sparetiltak (se faktaboks). Nå blir Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) det siste til å innføre ansettelsesstopp fra 11. mars 2024. 

I tillegg legger de opp følgende begrensninger: 

• Strammere kostnadskontroll på alle nivåer
  
• Færre internt finansierte ph.d./post doc-stillinger
• Stramt langtidsbudsjett

Dekan ved fakultetet, Ingrid Schjølberg, opplyser overfor UA at eventuelle unntak fra ansettelsesstoppen vil være svært virksomhetskritiske stillinger.

Bakgrunnen for de strenge restriksjonene er at de endte fjoråret på 70 millioner kroner i underskudd, 54 millioner mer i underskudd en planlagt. I tillegg har fakultetet 90 millioner kroner for mye i lønnsutgifter.

Tirsdag 19. mars ledet dekan Ingrid Schjølberg et møte ved IE-fakultetet. Der forklarte dekanen blant annet at man nå velger å stramme litt ekstra inn, for å slippe at dette blir et vedvarende problem over tid.

Var gode utsikter, og er det framover også

Til UA i etterkant av møtet forklarer Schjølberg at fakultetet har gode utsikter så lenge man tar grep.

- Slik jeg har forstått det, var det ganske gode utsikter for IE-fakultetet. Hva gjorde at man ikke hadde så god kontroll som man trodde?

- Ja, det var gode utsikter og det er det også fremover. Vi så risikoen for merforbruk utover høsten, men det er alltid mye som blir regnskapsført helt mot slutten av året, forklarer Schjølberg.

- Så det er krevende å sette gode prognoser for akkurat hvor store driftskostnadene, investeringene og effekten av lønnsoppgjøret blir. I ettertid ser vi at vi burde ha satt i verk sterkere tiltak tidligere, slår dekanen fast.

- Under møtet snakket du også om utfordringer knyttet til nye økonomistyringsverktøy. Hvor stor del er det av forklaringen for at underskuddet ble større enn ventet, og hva var det konkret som førte til det?

- Det er vanskelig å estimere. Hovedutfordringen var at det nye systemet gjorde det mer krevende å følge regnskapet mot budsjettet som ble lagt i 2022 for 2023, svarer Schjølberg.

En krise er en mulighet

Under tirsdagens møte la Schjølberg også vekt på at en krise kan være en mulighet. Blant annet for å rydde i rutiner og få en tydeligere og bedre kostnadskontroll. Derfor innfører fakultetet også en rekke tiltak som skal være «den nye normalen», også etter 2024-2025.

• Budsjett er førende for bemanningsplan
• Skalering av alle aktiviteter til et bærekraftig økonomisk nivå
• Bedre rutiner på alle nivåer for kostnadssporing
• Forbedre registrering av ferier og arbeidstimer på prosjekter

Skal bruke mer interne ressurser

Dekan Schjølberg måtte også svare på noen tøffe spørsmål fra ansatte under tirsdagens møte. Blant annet ble det stilt spørsmål ved hvordan det kunne skje at man gikk såpass i minus og hvem sitt ansvar det er. 

- Det er dekanen som har det overordnede ansvaret. Sånn er det. Så er det mange forklaringer. Det er både lønns- og prisvekst blant annet. Vi har satt veldig stort fokus på det siden en god stund før jul, og nå følger vi opp økonomi ved hvert ledermøte, slo Schjølberg fast i sitt svar.

- Så vi må endre på rutinene våre og få en mye bedre kostnadskontroll også enn det vi kanskje har hatt. Men vi jobber veldig godt nå sammen, slo hun også fast.

Schjølberg forklarte også at når det kommer til bruk av vikarstillinger og mindre engasjement skal fakultetet prøve å bli bedre på å bruke ressursene de har. Samt å hjelpe hverandre også internt mellom institutt og innad i fakultets administrasjon.

Satser på KI i forskning og utdanning

På sikt håper de at en del av det som kan hjelpe fakultetet er kunstig intelligens (KI). 

Ingelin Steinsland, prodekan for forsking orienterte om regjeringens KI-milliard. Der har de sjekket interessen ved fakultetet for å søke i midlene. Med 65 respondenter omtalte hun interessen for KI som overveldende. 

Schjølberg kom også inn på KI i spørsmålsrunden om utdanning.

- Vi ser egentlig ikke for oss en veldig stor vekst i studiepoengproduksjon om vi ikke får mange flere studieplasser. Men det er viktig å ivareta den studiepoengproduksjonen vi har i dag. Den er helt avgjørende for at vi skal ha en stabil økonomi også fremover, slo hun fast.

- Det blir viktig å levere de beste emnene innenfor for eksempel kunstig intelligens, som mange andre studenter fra andre fakulteter har lyst til å ta, sa Schjølberg.