- Det var aldri tenkt at kallelse skal brukes sånn
Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet kaller NTNUs bruk av kallelse et avvik. Også Tekna NTNU er betenkt.
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er kritisk til bruken av kallelse og poengterer at det her brukes på to menn, når akadmia har en utfordring med kjønnsbalanse.Foto: Tore Oksholen
Forskerforbundet ved NTNU mente at NTNU hadde tilsidesatt kvalifikasjonsprinsippet, og var bekymret for at dette var særbehandling av ledere.
Fakta
NTNUs personalreglement for undervisnings- og forskerstillinger
3.6 Unntak fra offentlig utlysning: Unntaksvis kan ansettelsesutvalget foreta ansettelse uten forutgående utlysning når særlige grunner taler for det. Særlige grunner til å fravike utlysningskravet er når:
a) det for å oppnå strategiske mål er særlig sterke grunner for å få besatt stillingen så hurtig som mulig,
b) det i helt spesielle tilfeller er ønskelig å knytte til seg en bestemt person,
c) stillingen har vært utlyst flere ganger uten at det har meldt seg søkere som oppfyller stillingens kompetansekrav eller
d) det er nødvendig for å rekruttere kvalifiserte kvinner.
- Vi er enige med Forskerforbundet om at bruken av kallelse i slike situasjoner kan være betenkelig, sier leder Eirin Marie Skjøndal Bar i Tekna NTNU.
NTNUs personalreglement åpner for ansettelser uten offentlig utlysning (se faktaboks), men Tekna NTNU mener at dette er et virkemiddel man bør være varsomme med å bruke.
Større ansvar for ansettelseskomiteen
Instituttleder Karl Erik Haug ved Institutt for moderne samfunnshistorie fikk lovnader om fast stilling ved NTNU allerede da han ble ansatt som instituttleder. En instituttleder ansettes for fire år, og han ville ikke takket ja til denne stillingen om han ikke visste at han fikk en fast stilling i etterkant.
Eirin Marie Skjøndal Bar, leder ved Tekna NTNUFoto: Thor Nielsen
- Hvis fast vitenskapelig stilling gjennom kallelse etter endt åremål er et virkemiddel som skal brukes for å rekruttere instituttledere, må dette fremgå av utlysningen. Forutsetningen om fast stilling kunne fristet flere søkere, slik at man sikrer et best mulig utvalg av søkere, sier Bar.
Hun mener også at slik bruk av kallelse medfører et større ansvar for både ansettelseskomiteen og -utvalget.
- I dette tilfellet hvor han ble ansatt som instituttleder med fast vitenskapelig stilling i bakhånd må ansettelseskomiteen vurdere om vedkommende er egnet til begge stillingene samtidig. De får en større oppgave for å sikre at NTNU får ansatte med ønsket konkurransedyktig vitenskapelig kompetanse og faglig tyngde, sier hun.
Avvik fra en snever bruk
Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, stiller seg kritisk til NTNUs bruk av kallelse for disse to instituttlederne.
- Det var aldri tenkt at det var slik kallelse skal brukes. Hovedregelen er at ledige stillinger skal lyses ut, og det skal være høy terskel for å benytte unntaket, sier Lind.
Hun sier det kun skal gjelde helt spesielle situasjoner med eksepsjonelle kandidater med eksepsjonell kompetanse.
- Kallelse er en ganske snever unntaksregel, og dette representerer et avvik fra en snever bruk, sier Lind.
Hun understreker at det er NTNUs praktisering av kallelse som her kritiseres, og at hun verken kommenterer på instituttledernes kompetanse eller ønske om forutsigbarhet i en midlertidig stilling.
Også Lind bemerker kjønnsdimensjonen. Hun viser til NTNUs eget personalreglement.
Stikk i strid med dette benytter de altså her kallelse for to menn
Guro Lind
- Jeg biter meg merke i at NTNU kan gi unntak fra offentlig utlysning hvis det er nødvendig for å rekruttere kvalifiserte kvinner. Stikk i strid med dette benytter de altså her kallelse for to menn. Dette på tross av at vi har en utfordring med kjønnsbalanse i akademia, poengterer hun.
Kjenner ikke til lignende tilfeller
Lind har flere tankekors til denne saken.
- For det første finnes det mange superdyktige vitenskapelige ansatte i midlertidige stillinger som nærmer seg slutten. Når man prøver å finne løsninger for disse bruker ikke instituttene kallelse, da peker de på at det er viktig å lyse ut stillingen for å ansette de dyktigste, sier Lind.
Hun stiller seg undrende til hvordan NTNU derfor har valgt å bruke unntaksregelen for deres ledere, når de ikke gjør det i andre situasjoner med vitenskapelig ansatte.
- Et annet dilemma er alle de unge, hardtarbeidende håpefulle ved NTNU og andre institusjoner som prøver å kvalifisere seg for å få faste stillinger. Disse stillingene er sjeldne, også kommer det plutselig to stillinger de ikke får anledning til å søke på, sier hun.
Hun kjenner ikke til andre, lignende tilfeller.
- Jeg er overrasket over måten man har valgt å prioritere her. Hvis dette skulle vært en ny trend er det en uthuling av en snever unntaksregel, som på sikt kan få alvorlige konsekvenser.
Bekymringsverdig praksis
Hun forteller at man i staten har flere virkemidler for å rekruttere og beholde kompetanse.
- Kallelse er ikke et av disse virkemidlene. Det er ikke flust av faste stillinger, og derfor blir denne saken så spesiell, i og med at det er så beinhard konkurranse nasjonalt og internasjonalt.
Hun forteller at det ikke er kotyme at de som kommer inn på åremålsstillinger i lederstillinger skal ha klar en retrettstilling.
- Men det mest spesielle i denne saken er at det er vitenskapelige stillinger som er retrettstillingene. Det er faglige meritter som skal gjøre at man kommer inn i disse stillingene, og det finnes andre typer stillinger å velge i.
I likhet med Forskerforbundets lokale hovedtillitsvalgte, Lisbeth Aune, sier hun hele kvalifikasjonsprinsippet her blir tilsidesatt.
- Bruk av retrettstillinger er en diskusjon som nå går i sektoren, og her har NTNU altså brukt kallelse for å gi vitenskapelige retrettstillinger til to som er ansatt i åremåls lederposisjoner. Dette er en bekymringsverdig praksis, sier hun.
