NTNU og planlagt foreldelse

NTNU har positive og gode mål om å bidra til økt bærekraft både når det gjelder vår undervisning og forskning, men også vi vår egen drift og aktivitet. Slike overordnede store visjoner er bra, men det som avgjør er hvordan det ender opp i alle de små tingene som alle til sammen utgjør arbeidshverdagen og aktiviteten til alle ansatte.

Jeg skal ikke påstå jeg personlig lever noe mønsterliv med tanke på mitt personlige klimaavtrykk. Jeg forsøker likevel å gjøre litt. En ting jeg prøver på er å la være å kjøpe noe nytt så lenge det jeg har fungerer, eller kan repareres. Det er bra både for miljøet og lommeboka. Dette gjelder ikke minst på teknologifronten, men der har vi enkelte ekstra utfordringer. For å ta ett eksempel har jeg fortsatt en Ipad fra den første generasjonen. Den er pent brukt i mesteparten av sitt liv. Batteriet holder fortsatt, og datakraften holder til de enkle tingene jeg bruker den til - noe lesning, kommunikasjon og noe nettsurfing. Men de siste årene har stadig færre nettsider latt seg lese med Ipaden. Nettsidene krever nemlig nyere versjoner av nettleserne, men de er ikke kompatible med min eldre Ipad. I fagterminologien omtales dette gjerne som «planlagt foreldelse». Resultatet er at hardware må kastes før det er teknologisk nødvendig på grunn av strategiske valg rundt tilgjengelig software.

Men Android er muligens bedre? Mon det. Mobiltelefonen min er nå seks år gammel. For mange høres det håpløst gammelt ut, men med et par runder med «full factory reset» når den har kjørt seg fast, et par batteribytter og et relativt stort minnekort fungerer den godt til det viktigste jeg trenger den til.

En utfordring har likevel vært at arbeidsgiver nå i økende grad forventer (om enn ikke formelt krever) at jeg stiller min egen mobiltelefon til rådighet for å få gjort arbeidsoppgaver. En ting er to-faktorautentisering. Det er en tidstyv, men sms-løsningen gjør det mulig å få løst oppgaven uten alt for mye prakk selv om jeg har en eldre telefon hvor jeg forsøker å begrense antall apper jeg fyller den med.

Et område hvor jeg derimot har prioritert å ha en app installert er for parkering. Etter at NTNU gikk over fra Trondheim parkering til Apcoa som tilbyder måtte jeg derimot ha to ulike apper, men slik er vel livet. Siden NTNU-parkeringsplassene rundt Gløshaugen ikke har noen automater er det vanskelig å bruke bil til jobb uten app.

Men i det siste har jeg hatt noen utfordringer med Apcoa. En ting er at selskapet er eid av investeringsselskapet Centerbridge som ikke bare er et hedgefond, men et beryktet «gribbefond» som kjøper opp gjeld for småpenger og deretter presser skyldnere til å betale den fulle gjelden med renter, noe som gir stor profitt for dem, og mye fattigdom for f.eks. Puerto Rico som har blitt utsatt for fondet.

Som mange hedgefond er Centerbridge også registrert i skatteparadis som Cayman Islands. Som alle vet er den eneste grunnen til å organisere seg i skatteparadiser å benytte deres hemmelighold av finansiell informasjon samt lave eller ikke-eksisterende skattesatser til gjennom aggressiv skatteplanlegging, internprising etc. å unndra seg beskatning. Man kan selvsagt spørre seg om klokheten i at et universitet som baserer seg på offentlige midler og at alle betaler skatt, inngår lukrative avtaler med selskaper som har eiere som opererer gjennom skatteparadis. Noen ville kalle det å skyte seg selv i foten.

Men denne gangen var det ingen av de to tingene som var mitt problem med Apcoa. Nå var mitt problem at etter sist runde med «full factory reset» ville den ikke lenger installere Apcoa-appen. Androidversjonen er nå for gammel til den nyeste versjonen (og ja, jeg har forsøkt å installere en eldre apk, men det fungerte heller ikke). Jeg har spurt deres kundeservice, men de kunne ikke hjelpe meg. Nettsiden fungerer heller ikke på mobiltelefonen, og de færreste parkeringsplasser har i dag fungerende automater.

Heldigvis hadde NTNU ved innføring av denne parkeringsordningen lagt til rette for at man skulle kunne betale uten smarttelefon også, og løsningen er da nettsiden til Apcoa, som man kan gå inn på når man har kommet seg på kontoret. For de (få) gangene jeg har vært avhengig av bil til jobb de siste månedene har det vært min løsning. (I enkelte tilfeller hvor jeg har parkert på NTNU-parkeringsplasser andre steder enn min egen campus har jeg likevel noen ganger måtte stått lenge i telefonkø til brukerstøtten deres for å registrere parkeringen, siden jeg ikke hadde noen PC tilgjengelig å betale fra.) Siden nettsiden fungerer relativt dårlig også på PC har jeg løst det ved å installere en Android-emulator på PC-en som jeg så kjører Apcoa-appen via. Det fungerer noenlunde, så lenge jeg kommer meg på kontoret.

Torsdag måtte jeg på grunn av et voldsomt snøfall ta bilen for å rekke det første møtet for dagen på jobb, jeg parkerte på parkeringsplassen, kom meg på jobb, startet PC-en og programmet og registrerte parkeringen ved første mulige anledning. Det skjedde klokken 08.35.

Når jeg skal hente bilen litt over 10, ser jeg derimot at jeg har fått en kontrollavgift, og har blitt registrert fra omtrent nøyaktig da jeg parkerte 08.23, til ni minutter etterpå til klokken 08.32, altså tre minutter før jeg hadde klart å få programvaren opp å gå og registrert parkeringen.

Dersom ansatte faktisk skal kunne ha mulighet til å registrere parkering via PC/nettside må man ha tilstrekkelig tid, gitt hvor parkeringsplassene fysisk ligger og hvor arbeidsplassene ligger, til å komme seg på kontoret få på PC-en og få registrert parkeringen. Da kan ni minutter åpenbart være for lite for den som kjenner Gløshaugen og beliggenheten til parkeringsplassene rundt.

Dersom NTNU skal tilby ansatte både parkering og andre tjenester uavhengig av hva de kan stille med av privat utstyr, må de faktisk legge til rette for praktisk gjennomførbare løsninger. Slik situasjonen er nå tvinger NTNU meg de facto til å kjøpe en ny mobiltelefon til flere tusen kroner med de konsekvensene det har for klimagassutslipp om jeg ønsker å parkere på jobb. En livsløpsanalyse fra 2016 på en Sony Z5 anslo f.eks. 57 kg CO2-ekvivalenter over tre års bruk, for å gi et begrep om størrelsesorden. Med den praksisen Apcoa, og i forlengelsen NTNU har nå, bidrar de til planlagt foreldelse og unødige klimagassutslipp. For ikke å snakke om frustrerte ansatte.