Norge bruker nesten en halv milliard kroner årlig på åpen tilgang til forskningsresultater

Norge bruker en halv milliard årlig på abonnement på tidsskrifter og på åpen publisering. – Så lenge vi i akademia ikke har klare tanker om hvordan dette systemet skal fungere i framtiden, så vinner de profittsøkende forlagene, sier den finske forskeren Mikael Laakso.

En kartlegging gjort av Unit og UHR viser at Norge bruker nesten en halv milliard kroner årlig på åpen tilgang til forskningsresultater. Dette er summen av abonnementstilgang, basert på historiske avtaler, institusjonenes egne abonnement, og kjøp av publisering både i åpne og lukkede tidsskrifter.

Forskeren Mikael Laakso fra Hanken School of Economics i Helsinki var en av foredragsholderne under Nasjonalt forum for åpen forsknings konferanse i forrige uke. Han har forsket på følgene av åpen forskning og har også tatt en PhD innen emnet.

– Mange var naive og trodde at det skulle bli billigere å publisere med innføringen av Open access. Men det er blitt dyrere. Forlagene tjener mer enn noensinne på innføringen av åpen forskning. De fleste artikler blir publisert i journaler der man må betale for å få publisert. I tillegg må vi betale for abonnement på journalene, sier Laakso.

Må slutte å følge forlagenes regler

Han påpeker at mange tidsskrifter er eid av noen få forlag.

– Vi bruker uforholdsmessig mye penger på Elsevier, for eksempel. Forlagene har det ikke travelt med å få åpnet alle tidsskriftene - de ønsker profitt, og har økt prisene. Så lenge vi i akademia ikke har klare tanker om hvordan dette systemet skal fungere i framtiden, så vinner de profittsøkende forlagene, sa Laakso.

Han mener det må bli slutt på at landene og forskerne betaler det forlagene forlanger.

– Vi kan ikke følge reglene deres, vi må tenke mer langsiktig og utvikle nye forretningsmodeller som kan konkurrere med denne håndfullen av forlag. De akademiske miljøene bør samarbeide om å få til en publiseringsmodell, sa Laakso.

LES OGSÅ: KAN FRISTES TIL Å VELGE TIDSSKRIFT I GRÅSONEN.

482 millioner for åpen publisering

Nina Karlstrøm, leder for avdelingen for lisensavtaler i Unit, har jobbet for å finne ut av det totale kostnadsbildet i en rapport publisert i juni 2021.

– Vi har 39 avtaler i Norge, som vi betaler over 300 millioner kroner for. I tillegg kjøper institusjonene avtaler for rundt 90 millioner kroner i året. Dessuten kommer ca 26 millioner i andre abonnementer fra utenfor UH-sektoren, fortalte Karlstrøm.

Det ble i tillegg brukt i underkant av 25 millioner på publisering i åpne tidsskrifter, og institusjonene kjøpte åpen publisering i lukkede tidsskrifter for ca 33 millioner kroner.

– Tilsammen brukte Norge rundt 482 millioner på kjøp av tidsskrifter og publisering i 2019, sa Karlstrøm.

BOTT kan spare penger

Hun mener kostnadene må dreies fra betaling for lesing til betaling for publisering.

Analyser utført av en arbeidsgruppe viser at BOTT-universitetene vil få uendrede eller lavere kostnader ved en slik endring i kostnadesfordelingen, selv om de også publiserer mest.

BOTT er et samarbeid mellom universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim.

– Årsaken er at de historisk sett har hatt de høyeste abonnementsutgiftene, sier Karlstrøm.

For avtalen med Elsevier betaler BOTT-universitetene i dag 68 prosent av utgiftene til åpen publisering, mens med betaling per publiserte artikkel vil de komme ned på 56 prosent.

Dette vil igjen medføre at andre, både universiteter og forskninginstitutter, vil få økte kostnader.

– Vi har så smått startet dialogen med institusjonene rundt dette, sa Karlstrøm.

Hun viste også til helt nye tall i OA-barometeret, som viser vekst i åpen tilgang totalt i Norge. Men humaniorafagene henger fortsatt etter.

– Her er fortsatt 25 prosent av publikasjonene bak betalingsmur, forteller Karlstrøm.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.