Mens hun ventet på oppsigelsessaken, fikk hun interesse fra Stortinget
Arbeiderpartiets Lise Selnes har hatt et møte med Ingrid Eftedal om hennes situasjon som fast midlertidig ansatt. Politikeren mener midlertidigheten i akademia må ned.
- Dette er ikke en problemstilling jeg kjente til eller tenkte så mye over før jeg snakket med Ingrid Eftedal, sier Lise Selnes (til høyre).
Foto: Karl Jørgen Marthinsen/Stortinget
Etter at Ingrid Eftedal postet på Twitter om sin situasjon midt i en oppsigelsesprosess fra en fast midlertidig stilling ved NTNU, fikk hun oppmerksomhet fra nasjonale folkevalgte. Det var først stortingsrepresentant og arbeiderpartipolitiker Tuva Moflag som tok kontakt med Eftedal på Twitter.
Så fikk hun med seg Lise Selnes, som i tillegg til å også sitte på Stortinget for arbeiderpartiet, sitter i Utdannings- og forskningskomiteen.
- Det var Tuva Moflag som inviterte meg med, og så tok vi begge et møte med Ingrid Eftedal. Det var en god samtale for å få et innblikk i at det er en midlertidighet som ikke synes på statistikken, forteller Selnes.
Hun forteller at dette er noe som blir litt i krysningsfeltet mellom utdanningspolitikken og arbeids- og sosialfeltet. Så er det også ganske spesielt tilfelle når det kommer til midlertidighet.
- Disse fast midlertidige posisjonene er litt spesielle, oppkonstruerte stillinger. Det er klart at dette er noe folk gjør frivillig, fordi de ønsker å drive med forskning og det ikke finnes mange andre stillinger. Så det er sånn sett noe som insititsujonene også legger til rette for, sier Selnes.
- Oppfattet at jeg ble hørt
Ingrid Eftedal selv sitter fortsatt og venter på en ny dato for oppsigelsessaken som ble utsatt ved NTNU i midten av februar. Hun setter pris på at det er flere som har engasjert seg i saken hennes og at det nådde så langt som til Stortinget.
- Jeg twitret opprinnelig fordi oppsigelsemøtet kom på litt kort varsel; det satte meg ut en stund. Sist jeg ble sagt opp, skjedde alt i det stille. Jeg opplevde at Lise Selnes og Tuva Moflag vite tydelig forståelse og interesse for situasjonen for fast midlertidige forskere. Jeg oppfattet at jeg ble hørt på en måte jeg ble glad for, forteller hun.
Hun håper at politisk interesse kan bidra til å løfte problemstillingen videre.
- Det viktige er at vi løfter et problem, som hittil har hvilt helt på den enkelte ansatte og de nærmeste instituttene, opp til en prinsippdebatt om hvilke arbeidsforhold ansatte skal ha i staten, og hva som best bygger kvalitet i forskning. Det brukes store offentlige midler på å bygge opp forskningsmiljøer som forsvinner med et pennestrøk med det systemet vi har i dag, sier hun.
- Ikke en problemstilling jeg har tenkt mye på
Stortingspolitikeren Selnes sier det ikke finnes noen enkel oppskrift på hvordan man løser problemet, men at det er klart at man må få inn flere faste stillinger i akademia, noe hun også sier minister for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe har vært tydelig på.
- Styringssignalene har vært tydelige om å få ned midlertidigheten, det har det også vært tverrpolitisk enighet om. Men så er det også klart at om det ikke virker med signaler, så må man kanskje se på både lov og forskrift som redskaper, forteller hun.
Hva nøyaktig det vil arte seg i kan hun ikke si i detalj.
- Det er noe vi må gå dypere inn i.
Selnes tror det er noe som må behandles mer nøye politisk.
- Dette er ikke en problemstilling jeg kjente til eller tenkte så mye over før jeg snakket med Ingrid Eftedal. Dette er folk som produserer veldig god forskning og som også åpenbart trives med det, men som samtidig har en enorm usikkerhet fordi man hele tiden må finansiere en videreføring av arbeidet sitt. Klarer man ikke det, så har man plutselig kanskje ikke noe å gå til lenger, sier hun.
Hun sier det viser en midlertidighet som mange ikke tenker like mye på.
- Vanligvis snakker man mest om deltidsstillinger i kommunal sektor eller i helsevesenet. Men her ser man også at det er folk med veldig lang utdanning som sliter med de samme problemene.
Hun kommenterer også engasjementet rundt saken, som underskriftskampanjen og brevet sendt til Kunnskapsdepartementet.
- Det viser at det er et grasrotengasjement som må taes på alvor.