Sykdom og sykmelding: Aldri vært sykemeldt

Jeg har hatt mine korte perioder med forkjølelse og feber, jeg har hatt to (kanskje tre, hvem vet?) runder med korona, og jeg har hadde en gang en ukes sykehusopphold. Men jeg vurderte aldri å skrive egenmelding eller å få sykmelding av fastlegen.

Jeg er ikke stolt av dette, jeg har bare ikke sett poenget. For det første kan man jo ofte jobbe litt selv om man er noe redusert. I periodene med korona gikk jeg stort sett for halv maskin. Under sykehusoppholdet holdt jeg det gående med e-post, og jeg husker at jeg satt i sykehussenga og skrev forordet til en bok som var under utgivelse.

For det andre, og viktigere, er det normalt ikke slik at arbeidstimer går tapt når jeg er syk. Det er ikke noe arbeid som ikke blir gjort, det blir bare utsatt. Jeg har en frist på et bokkapittel i begynnelsen av mars. Blir jeg syk neste uke, er fristen jeg forholder meg til nøyaktig den samme, jeg må bare gjøre det i slutten av februar i stedet for midt i februar, som jeg i øyeblikket planlegger, og koordinere det med andre oppgaver jeg også må få gjort. Én gang husker jeg at ryggen min var så dårlig at jeg ringte en kollega og ba ham steppe inn for meg på et kort og trivielt undervisningsoppdrag samme dag. Det gikk fint.

Misforstå meg rett, som det heter: Jeg forstår i og for seg NTNUs bekymring over at vitenskapelig ansatte i særlig uavhengige stillinger underrapporterer sykefravær. Det finnes sykefravær som en organisasjon trenger data for. Det gjelder naturligvis langvarige sykdomsperioder, men det gjelder også sykdomsfravær som kan være utløst av selve arbeidet: Konflikter, stress, fysiske belastninger eller andre ting. Ikke minst er det av og til viktig at midlertidig ansatte registrerer sykefravær. En stipendiat som mister en måned som følge av sykdom fortjener å få den kompensert.

Men for forhold som for de fleste er trivielle, som influensa, er det ingen grunn til å bekymre seg. Hvis jeg ligger hjemme et par dager med feber, er det ikke forbundet med omfattende kostnader for hverken NTNU eller samfunnet, slik seksjonssjef Hugdahl påstår. Sluttsummen i form av utført arbeid blir som regel nøyaktig den samme. Å prøve å kontrollere og byråkratisere dette er derfor et eksempel på hvordan gode intensjoner kan gi uønskede utfall. Som Anne C. Elster skriver i en kommentar til saken i Universitetsavisa: Å pålegge ansatte å registrere slikt fravær vil gi en unødvendig ekstra administrativ byrde både for organisasjonen og for den ansatte.