Et flertall av de med humanistiske fag opplever seg ikke som attraktive

Onsdag 19. oktober ble Kandidatundersøkelse for 2022 til NTNU lagt frem.

Til sammen deltok 9000 studenter som ble uteksaminert fra NTNU i tidsrommet 2019–2021. Formålet er med undersøkelsen er å kartlegge NTNU-studenters utsikter til jobb etter studier, utdannelsens relevans for arbeidslivet og hvordan studentene håndterer overgangen mellom studier og arbeidsliv.

- Kandidatundersøkelsen gir NTNU viktig og verdifull innsikt i hvordan kandidatene opplever egen kompetanse når de går ut i arbeidslivet. Den kunnskapen vi får fra de 9000 som deltok i undersøkelsen, skal vi bruke i arbeidet med studiekvalitet og videreutvikling av våre studieprogram, skriver prorektor for utdanning Marit Reitan i en pressemelding.

- Vi er selvsagt skuffet

Den laveste andelen som vurderer sin utdanning som attraktiv på arbeidsmarkedet, er fra humaniora og samfunnsvitenskapelige fag (henholdsvis 44 og 59 prosent). Den høyeste andel som opplever seg etterspurt i arbeidsmarkedet er det blant sivilingeniørene (91 prosent).

- Vi er selvsagt skuffet over en del av resultatene fra årets undersøkelse. For mange av våre kandidater opplever ikke at deres utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet. Dette tar vi på alvor. Det er lagt ned en betydelig innsats for å synliggjøre arbeidslivsrelevansen i våre studieprogram, og vi registrerer heldigvis en liten økning fra forrige kandidatundersøkelse, men vi har fortsatt en vei igjen å gå i dette arbeidet, skriver dekan ved Humanistisk fakultet, Anne Kristine Børresen i pressemeldingen.

Frivillig og lønnet arbeidet er nyttig

Undersøkelsen viser at tre av fire hadde betalt arbeid ved siden av studiene, og at fire av ti har drevet med frivillig arbeid. Syv av ti mente at det betalte arbeidet var nyttig for å få sin første jobb, mens litt over halvparten av de som drev med frivillig arbeid mente denne erfaringen hadde vært nyttig for å lande sin første jobb.

- Kontakt med arbeidslivet har flere gevinster for studentene. I tillegg til økt arbeidsrelevans, ser vi at det også gir gode jobbmuligheter. På NTNU er det lange tradisjoner for å ha frivillige verv ved siden av studiene, og jeg syns det er spennende at mer enn halvparten av de som har deltatt i studentfrivilligheten opplever det som nyttig for fremtidig jobb også, skriver Reitan.

Utenlandsopphold øker ikke sjansen for ansettelse

3 av 10 oppga at de hadde vært på utenlandsopphold gjennom studiene. De fleste svarte at de hadde hatt et stort personlig utbytte av oppholdet. Samtidig ser man at utenlandsopphold ikke øker sjansen for å få jobb etter endt studie.

- Et mindretall av kandidatene mente at utenlandsoppholdet ble tillagt vekt da de ble ansatt i sin nåværende stilling (34 prosent). Bare 26 prosent sa at de fikk jobbrelevante kontakter i utlandet. Sammenligner vi kandidater som har vært på utenlandsopphold med gjennomsnittet, finner vi at sjansen for å få relevant jobb er den samme enten man har hatt et utenlandsopphold eller ikke, står det i pressemeldingen.

Savner kontakt med arbeidslivet

Resultatene fra Kandidatundersøkelsen viser at flere er mindre fornøyd med hvordan NTNU legger til rette for kontakt med arbeidslivet under utdannelsen. Bare 45 prosent mente de hadde fått god informasjon om hvordan kompetansen deres kunne brukes i arbeidslivet, og bare én av tre mente det var lagt godt til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet.

- De tiltakene flest NTNU-kandidater mener ville gjort dem bedre forberedt til arbeidslivet, handler om mer nærhet til arbeidslivet, og arbeidslivskontakt, står det i pressemeldingen.