Manglende forståelse for verneombudenes rolle

Kravet om at verneombudene skal delta i saker som har betydning for arbeidsmiljøet, etterfølges ikke ofte nok, konstaterer hovedverneombud Thomas Aulin og universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo overfor Uniforum.

Bedriftshelsetjenesten gjennomførte i høst en spørreundersøkelse blant UiOs verneombud etter initiativ fra Thomas Aulin, UiOs hovedverneombud. 

– Undersøkelsen viser at verneombudene jevnt over fungerer godt på UiO, men undersøkelsen viser også at det er ting vi må gripe fatt i, konstaterer Aulin.

– Det kan være at risikoanalyser ikke foretas i det hele tatt 

Tas ikke med på råd

Det er spesielt på et område det er grunn til bekymring mener han.

Arbeidsmiljøloven krever at verneombudene skal tas med på råd i saker som har betydning for det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Dette er en forutsetning for et godt samarbeid mellom leder og verneombud, mener Aulin. 

Undersøkelsen avslører imidlertid at dette kravet i mange tilfeller ikke blir etterfulgt. 

 Ca. 15 prosent av verneombudene som har deltatt i undersøkelsen, oppgir at de er helt eller delvis uenige i at de deltar i slik planlegging.

Over 20 prosent opplever ikke at de blir tatt med på råd i omstillings- og planleggingsprosesser, mens nærmere en tredjedel opplever at de ikke blir tatt med i diskusjoner og planer om strategiske tiltak.

22,3 prosent er helt eller delvis uenige i at de blir inkludert i risikovurdering og risikoanalyse av arbeidsforholdene.

Skuffet hovedverneombud

30 prosent av verneombudene svarer dessuten at de ikke har fått nok informasjon om sin rolle i arbeidsmiljøundersøkelsen ARK som ble igangsatt våren 2024. 

Thomas Aulin er ekstra skuffet over at 22,3 prosent oppgir at de ikke blir tatt med i risikovurderinger.

– Dette tallet burde vært nærmere 100 prosent. Spesielt etter påleggene fra Arbeidstilsynet etter knivstikkingen i Gydas vei i august 2023, trodde jeg at vi hadde fått et større fokus på dette, sier han.

– En årsak til at verneombud ikke er med på å utarbeide risikoanalyser, kan være at risikoanalyser ikke foretas i det hele tatt, og det er jo enda verre enn at leder gjør dette alene, bemerker Aulin. 

1 av 2 ledere gjennomførte HMS-kurset

 Å ta med verneombud i omstillings- og planleggingsprosesser og i diskusjoner om strategiske tiltak, handler om å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet, poengterer Aulin.

At verneombud ikke blir tatt med på råd i denne typen saker, tror Thomas Aulin handler om at mange av UiOs ledere ikke har god nok kjennskap til verneombudets rolle og lovpålagte oppgaver. Han peker på at kun ca. halvparten av UiOs ledere har gjennomført HMS-kurset som er obligatorisk for ledere. Dette er et nettbasert kurs som det ifølge Aulin, tar ca. en halv arbeidsdag å gjennomføre.

At ledere faktisk tar dette kurset, bør følges opp, mener Aulin som helst skulle sett at flere av HMS-kursene var obligatoriske for ledere.

– Jeg har mast om at lederopplæringen må styrkes på gjentatte informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter (IDF-møter) i det sentrale arbeidsmiljøutvalget (AMU). God lederopplæring er kjempeviktig, kommenterer Aulin og legger til: 

– Arbeidsmiljøundersøkelsen ARK som ble gjennomført i 2024, viser også tydelig hvor viktig ledere er for arbeidsmiljøet. 

– Dette er lovpålagt

Denne undersøkelsen er viktig for oss, understreker universitetsdirektør Arne Benjaminsen (bildet).

– Universitetet i Oslo har en omfattende vernetjeneste med et stort antall verneombud som gjør et viktig arbeid for universitetet. Det er mye som fungerer bra, men undersøkelsen viser også at det er en del som ikke er som det skal, konstaterer han.

I likhet med hovedverneombudet, mener universitetsdirektøren at andelen verneombud som rapporterer at de i liten grad deltar i planlegging som påvirker arbeidsmiljøet, er for høy.

– Dette er lovpålagt, poengterer han.

– Du har i et tidligere intervju med Uniforum gitt uttrykk for at du ikke er så opptatt av at ledere tar det obligatoriske hms-kurset for ledere. Du har påpekt at det også finnes andre gode lederkurs, og du har uttalt at du har mer tro på frivillighet. Hadde det ikke vært greit om alle ledere visste når de er lovpålagt å trekke inn verneombudene?

– Det er i alles interesse at vi bruker vernetjenesten på en god og riktig måte. Her er jeg og hovedverneombudet enige, og så må vi diskutere hvilke virkemidler vi skal bruke, sier universitetsdirektøren og legger til:

– Det er viktig at vi får en god forståelse av hva som er lovpålagte oppgaver, og undersøkelsen viser klart at vi er for dårlige på dette området i dag.

– Det obligatoriske HMS-kurset for ledere kan gjennomføres på en halv dag. Gitt at kurset i teorien er obligatorisk, vil man ikke ved å gjøre ledere oppmerksomme på at de må ta dette kurset, på en enkel måte kunne sikre at ledere får kjennskap til HMS-reglene de er pliktige til å følge?

– Jeg har i utgangspunktet mer tro på frivillighet når det gjelder kurs, men er det dette som skal til, er jeg åpen for å diskutere det, svarer Benjaminsen.

Bortgjemt på nettet

– Søker du på lederkurs på UiOs nettside, kommer dette obligatoriske kurset ikke opp. Du finner det i kategorien HMS-kurs. Uniforum har snakket med ledere som forteller at de ikke er klar over, og heller ikke er blitt informert om at det eksisterer et obligatorisk hms-kurs for ledere. Hvordan kan man forvente at UiO-ledere tar et kurs de ikke blir informert om?

– Det hjelper lite å ha et godt kurstilbud, dersom kommunikasjonen svikter og kursene ikke gjøres kjent, erkjenner Benjaminsen.

– Dette må vi også se nærmere på, poengterer han.

NTNU: - Må bli bedre på risikovurdering

NTNU har ikke gjennomført en lignende undersøkelse blant verneombudene, men tallene fra årsrapporten for HMS kan tyde på det også ved NTNU er ledere som ikke har tilstrekkelig kunnskap om verneombudets rolle, avslører hovedverneombud May Grete Sætran ved NTNU.

HMS-års rapportering for 2024 vil ikke bli publisert før etter styremøtet i mars. Tallene Sætran refererer er derfor fra årsrapporten for 2023.

I rapporten som er basert på svarskjemaer som fylles ut av ledere og verneombud, rapporterer 71 av 74 enheter at verneombud og medarbeidere i stor grad er involvert i planleggingen og gjennomføringen av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet.

Ser man på risikovurdering er tallene imidlertid ikke så positive.

- Mer enn en én fjerdedel av enhetene oppgir at de ikke har oppdaterte risikovurderinger for aktiviteter som kan medføre en arbeidsmiljørisiko, opplyser NTNUs hovedverneombud.

På spørsmål om organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø blir inkludert i aktuelle risikovurderinger svarer 36,5 prosent nei. Enda mer bekymringsfullt er det ifølge Sætran at 26 av de 48 enhetene som har vært gjennom en omstillingsprosess ikke har gjennomført en risikovurdering for arbeidsmiljø. I tillegg oppgir lederne og verneombudene ved to av de 48 enhetene at de ikke vet om en slik risikovurdering er blitt foretatt.

- Risikovurdering av arbeidsmiljø ved omstilling er noe vi må bli bedre på, slår May Grete Sætran fast.

HMS-kurs for ledere er ikke obligatorisk

Også når det gjelder er lederopplæring innen HMS og arbeidsmiljø er det rom for forbedring på NTNU, mener hovedverneombudet.

HMS kurs er per i dag ikke obligatorisk for ledere ved NTNU.

På spørsmål om leder i løpet av de tre siste årene har deltatt på et todagers grunnkurs i HMS eller tilsvarende opplæring, svarer 44,6 prosent nei, forteller Sætran. Hun presiserer imidlertid at antallet i realiteten er høyere. Flere oppgir å ha tatt tilsvarende kurs de siste fem årene i fritekstfelt, men her har hun ikke prosenttall. Uansett er det for mange ledere som ikke har god nok kjennskap til regelverket rundt HMS, mener hun.

- Et av punktene i den overordnede HMS-handlingsplanen for 2024-25 for NTNU er å utvikle og starte opp et obligatorisk HMS kurs for ledere, forteller May Grete Sætran.

 UiB: – Vi har fått dette under huden

Universitetet i Bergen (UiB) har ikke gjennomført en lignende undersøkelse blant verneombudene, men tallene fra årsrapporten for HMS kan tyde på at ledere ved UiB har en større forståelse for verneombudenes rolle enn lederne ved UiO, avslører hovedverneombud June Vibecke K. Indrevik ved UiB.

Tallene for 2024 er fortsatt ikke blitt publisert. Tallene June Vibecke K. Indrevik refererer til, er derfor fra årsrapporten for HMS i 2023.

I rapporten blir enhetene ved universitetet spurt om de følger retningslinjene for tilrettelegging og samarbeid mellom linjeleder og verneombud. Her svarer 62 av 63 enheter at de følger retningslinjene, opplyser June Vibecke K. Indrevik.

Bakgrunnen for retningslinjene som ble innført i 2012, var en rapport fra Arbeidstilsynet som avslørte av samarbeidet mellom ledere og verneombud ikke fungerte godt nok.

– De nye retningslinjene spesifiserer og tydeliggjør hvordan dette lovpålagte samarbeidet skal gjennomføres i praksis, som at det skal være minst fire møter i året mellom verneombud og leder, påpeker hun og konstaterer at samarbeidet mellom ledere og verneombud er blitt stadig bedre.

– Ledelsen ved UiB har satt et tydelig fokus på dette. Nå har vi fått det inn under huden at det er slik vi skal jobbe, sier hun.

Innførte et todagers obligatorisk HMS-kurs

At UiB i tillegg til å utarbeide egne retningslinjer, innførte et todagers obligatorisk HMS-kurs for ledere, har også bidratt til den positive utviklingen, mener hovedverneombudet ved UiB.

I 2023 rapporterte 86 prosent av enhetene av lederne hadde tatt dette kurset, forteller K. Indrevik

– Dette er et høyt tall, sier hun og viser til at UiB har en jevn utskiftning av ledere, og at dette er et kurs som gis én til to ganger i året. Da vil det alltid være noen ledere som ikke har rukket å ta kurset.

– Det er litt rart at loven krever at verneombud skal ha et 40-timers grunnkurs i HMS, men ikke sier noe om HMS-opplæring for ledere, bemerker June Vibecke K. Indrevik.

Hun håper at lederopplæring vil komme inn i Forskrift for organisering, ledelse og medvirkning i arbeidsmiljøregelverket etter hvert.

– Det er viktig at ledere føler seg trygge i rollen sin, poengterer hun.

Lettere å rekruttere verneombud

Etter at UiB fikk den nye retningslinjen, og har fått til god opplæring og godt samarbeid mellom ledere og verneombud, er det blitt lettere å rekruttere verneombud, røper hovedverneombudet ved UiB.

– Etter valget av nye verneombud for perioden 2025-2026, manglet vi ett av til sammen 182 verneombud. Det er kjempepositivt, konstaterer hun, og legger til at man ved UiB har lagt vekt på å gi de ansatte god informasjon om hva som ligger i dette vervet.

I fjor mottok hun på vegne av vernetjenesten UiBs arbeidsmiljøpris for 2023.

– Jeg har veldig tro på at kompetanse og erfaringsdeling i vernelinjen, og et godt samarbeid mellom verneombud og ledelse er en nøkkelfaktor for å få til godt arbeidsmiljøarbeid, uttalte hun under prisoverrekkelsen.

– UiO-ansatte er lite motiverte

Spørreundersøkelsen blant UiOs verneombud viser at UiO kan ha noe å lære av UiB også når det gjelder rekruttering av verneombud, mener UiOs hovedverneombud Thomas Aulin.

I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i høst oppgav 75 prosent av verneombudene at de er helt eller delvis enige i at ansatte på UiO er lite motiverte for å bli verneombud.

At hele fire av ti verneombud oppgir at de er utpekt til vervet av sin leder, viser også det at det ikke er lett å få kandidater når verneombud skal velges, mener Aulin.

Samtidig oppgir en høy andel av verneombudene at de opplever vervet som givende.

– Vi har tall som viser at de aller fleste trives og synes det er meningsfullt å være verneombud, sier Aulin og legger til at tallene er såpass høye at de også må inkludere en del av dem som har blitt utpekt til vervet.

– Dette må vi bli flinkere til å markedsføre, sier han og presiserer at det også dreier seg om å øke vervets status.

Og det er ingen grunn til at dette vervet i likhet med andre verv, ikke skal telle positivt i lønnsforhandlinger. Dette vil være i tråd med Lokal lønnspolitikk ved UiO mener Aulin. 

– Må bli mer attraktivt 

At en høy andel av verneombudene oppfatter at de har et verv få UiO-ansatte har lyst på, uroer også universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

– Vi må absolutt se på hvordan vi kan gjøre det mer attraktivt å bli verneombud, sier han.

Hvilke virkemidler som kan brukes for å få dette til, er et tema UiO nå skal i gang med å diskutere, ifølge universitetsdirektøren.

– Vi skal ha en gjennomgang av undersøkelsen sammen med hovedverneombudet og Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i den nærmeste framtid. Vi vil også presentere resultatene på fakultetene, forteller han.