Uenighet om verneombudet skal være de ansattes talerør

Det er gjort en utdyping av Sivilombudets uttalelse i saken om Thomassen 31.3. kl 8.05.

Ved NTNU har det vært flere konfliktsaker som har involvert verneombudene.

I en periode var det ingen som ønsket å være verneombud ved ISA. Tidligere verneombud Roar Sundby ønsket ikke å ta en ny periode. UA er kjent med at Sundby fikk ubehagelige reaksjoner fra enkelte kolleger etter et intervju han gjorde i UA.

Maria Fritsche, tidligere verneombud ved daværende Institutt for historiske studier, har sagt til UA at hun valgte å trekke seg fordi hun ikke opplevde å få hverken støtte eller gehør fra ledelsen i sitt arbeid som verneombud.

Øyvind Thomassen var verneombud ved daværende Institutt for historiske studier, og var involvert i en langvarig konflikt mellom ulike grupper ansatte ved instituttet. NTNU mente i den sammenheng at Thomassen brøt lojalitetsplikten til NTNU, noe Thomassen selv har bestridet. Thomassen klaget senere NTNU inn for Sivilombudet og fikk medhold på endel punkter, men Sivilombudet mente det var innenfor arbeidsgivers styringsrett å gi ham en skriftlig advarsel.

- Skal ivareta begge parter

UA har spurt hovedverneombudene ved NTNU hvilken rolle verneombudet skal ha dersom det oppstår konflikter mellom ansatte og ledere.

Hovedverneombudene ønsker ikke å kommentere enkeltsaker som har vært ved NTNU.

- Er verneombudet den ansattes talerør?

- Nei, verneombudene på NTNU skal ivareta både ansatte og ledere, svarer hovedverneombud May Grethe Sætran.

Hun understreker samtidig at ansvaret for å iverksette prosesser ved konflikter ligger hos arbeidsgiver.

Sætran sier det er viktig at verneombudet er mest mulig objektiv.

- Vi skal påse at reglene blir fulgt, og ikke ta parti i konflikten. Vi kan delta i møter, men må være tydelige på hva som er vår rolle, sier Sætran.

Hun sier det er fagforeningens jobb å representere sine medlemmer.

- Men hva med de tilfellene der ansatte ikke er organisert?

- I slike tilfeller kan vi sette den ansatte i kontakt med bedriftshelsetjenesten for råd, sier Sætran.

- Skal være et talerør for de ansatte

Ulla Forseth, professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, har forsket på verneombudets rolle, særlig gjennom sin jobb i Sintef.

Hun er klar på at verneombudene skal være talerør for de ansatte.

- Verneombudet er et talerør for de ansatte og ivareta deres interesser, det er lovfestet, og det er obligatorisk å ha verneombud. Dermed må en leder tåle at verneombudet målbærer kritikk fra de ansatte, uten å angripe verneombudet av den grunn. Hvis lederen ikke tåler det, kan det hende at vedkommende ikke er klar over hvilken rolle verneombudet har, sier Forseth.

Hun påpeker at hovedarbeidsområdet til verneombudet er arbeidsmiljø.

- Verneombudet har ikke har ansvaret for å skape et godt arbeidsmiljø - det er ledelsen som har det overordnede ansvaret for å legge til rette for et godt og sikkert arbeidsmiljø. Men verneombudet har en ombudsfunksjon, og skal sørge for at arbeidsmiljøet oppfyller kravene i lover, sier Forseth.

Hun har i sin forskning sett at ledelsen i bedrifter ikke alltid forstår verneombudets rolle.

Forseth mener at verneombudet bør kunne hjelpe den ansatte i arbeidsmiljøsaker.

- For meg er det merkelig at hovedverneombudet ved NTNU sier at det kun er tillitsvalgte som skal stille opp for den ansatte i arbeidsmiljøsaker, særlig om den ansatte ikke er fagorganisert og at de i dette tilfellet blir henvist til bedriftshelsetjenesten. Slik jeg ser det avviker det fra kravene til medvirkning og representasjon i Arbeidsmiljøloven, sier Forseth.

Rett til å stanse farlig arbeid

- Ordningen fungerer kanskje best på arbeidsplasser med store fysiske eller kjemiske arbeidsmiljøfaktorer som innen bygg og anlegg eller olje- og gassnæringen, der det er tydelig hvilken rolle verneombudet skal ha, sier Forseth.

På et universitet er ikke verneombudet like synlig.

- Der trengs det ikke vernebriller, bortsett fra i laboratoriene. Ofte er verneombudet kanskje opptatt av ergonomi på arbeidsplassen, eller kan bli engasjert i samarbeidsproblemer. Rollen de skal ha er ikke så tydelig- derfor er det ikke gitt at det er så enkelt å rekruttere verneombud på arbeidsplasser som universitetene. De står kanskje heller ikke så høyt i kurs, sier Forseth.

Hun mener likevel at verneombudene er viktige på universitetene også, blant annet i konfliktsituasjoner.

- De kan samarbeide med de tillitsvalgte. Forskjellen på tillitsvalgte og verneombud er blant annet at tillitsvalgte ikke representerer alle ansatte, bare de organiserte, og de har ulike fokusområder, sier Forseth.

Hun påpeker at oppgavene til de tillitsvalgte handler særlig om arbeids- og lønnsvilkår, mens arbeidsmiljø og sikkerhet er hovedoppgaver for verneombudet.

- I en del yrker, særlig hos de med høy utdanning, er det ikke alle som er fagorganiserte. I dag er fagforeningsgraden i Norge på om lag 53 prosent. Verneombudet, derimot, representerer alle ansatte, sier Forseth.

Viktig å øke statusen

Hun mener det er viktig å jobbe for økt status til verneombudet, og at det blir tydelig for hele organisasjonen at de er ansattes talerør.

- Rollen som verneombud kan sees på som boksing og dansing. Hvis det skjer noe vi er veldig misfornøyde med, må vi bokse- altså ta opp kampen. Men fordi vi har danset tidligere, fungerer samarbeidet oftest greit. Men hvis det først blir konflikter med ledelsen, kan man føle seg nokså alene som verneombud, sier Forseth.

Og blir det konflikter mellom ulike ansatte, er det ekstra krevende.

- I slike tilfeller bør man ikke ta en part, men prøve å være megler. Hvis det blir splittelse i miljøet, har verneombudet rollen å prøve å finne løsninger som gjør at det blir et arbeidsmiljø som fungerer, sier Forseth.

- Kan verneombudrollen være en uriaspost?

- Det er ikke enkelt å være verneombud, og det kan være tidkrevende, spesielt hvis det oppstår konflikter, sier Forseth.

Den norske modellen

Generelt er man i den norske modellen opptatt av samarbeid og partssamarbeid, forteller Forseth. Man har ikke store forskjeller mellom ansatt og leder. Man er på fornavn med hverandre, og samarbeider om å få til et best mulig arbeidsmiljø- til tross for at man kan ha interessemotsetninger. Forslag fra ansatte blir tatt på alvor.

- Kan ledere som har jobbet i andre land se annerledes på samarbeidet?

- Ja, de kan ha helt andre erfaringer og se annerledes på det. De har ikke den samme bakgrunnen som de som har jobbet etter den norske modellen. Jeg har jobbet i Italia - der ble jeg kalt professoressa, her kalles jeg Ulla. I mange land skal man vise respekt for ledelse og autoriteter. For de som ikke har med seg bakgrunnen om samarbeidsmodellen og medvirkning, kan den norske modellen oppleves fremmed.

Kan bli usikre på rollen sin

UA har spurt hovedverneombudene ved NTNU om det kan være krevende å være verneombud i konflikter.

- Vi har rundt 170 verneombud på nivå 3 ved NTNU (se faktaboks, red anm). Vi har ikke gjort noen undersøkelse på hvor vanskelig de opplever rollen. Dette varierer nok veldig, sier Sætran.

UA har tidligere skrevet at ingen ønsket å ta rollen som verneombud på Institutt for sosialt arbeid, og at vara-hovedverneombud Ragnar Moen måtte ta den i en periode.

- Har det vært vanskelig å få folk til å ta rollen som verneombud på noen institutter?

- Ja, i noen tilfeller kan nok ansatte bli usikre på hva rollen egentlig er, særlig i tilfeller der det er store konflikter på arbeidsplassen. I noen tilfeller må verneombudet bli utpekt av arbeidsgiver - for man er pliktig til å ha et verneombud, sier Sætran.

- Det kan nok også være tilfeller der de ansatte setter større krav til verneombudet enn det som er realistisk. Dette kan skyldes at de ansatte ikke er godt nok kjent med verneombudets rolle, sier vara-hovedverneombud Ragnar Moen.

De er enige med Ulla Forseth i at det er viktig at ledelse og verneombudet selv er klar over verneombudets rolle. Sætran sier hun er enig i at det kan være vanskeligere for utenlandske ledere å skjønne hvordan den norske modellen fungerer.

- Det kunne vært fint å ha et kurs for ledere om verneombudets rolle, det vil gjøre jobben lettere for verneombudene. Vi er øyne og øre ut i bedriften, og kan fange opp ting tidlig - slik sett er det lurt av ledelsen å ha et tett samarbeid med oss, sier Sætran.