Arbeidsmiljøudersøkelsen ved NTNU - en av flere kanaler for medvirkning

I sin ytring «Arbeidsmiljøundersøkelsen: Hva er poenget?» tar Størker Moe opp hvordan «grunnleggende systemiske utfordringer» påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet for vitenskapelig ansatte og spør retorisk hva som er poenget med å svare når NTNUs arbeidsmiljøundersøkelse ikke kartlegger det han opplever som de virkelige arbeidsmiljøutfordringene.

Det er sikkert flere vitenskapelig ansatte som vil kjenne seg igjen i de problemstillingene som Størker Moe tar opp, knyttet til hvordan strukturelle endringer påvirker deres autonomi, arbeidssituasjon og jobbsikkerhet. Spørsmålet er hvordan medarbeidere, tillitsvalgte og ledere best bør kartlegge og jobbe med slike utfordringer. Hva kan vi adressere gjennom arbeidsmiljøundersøkelsen og hva må vi ta opp i andre kanaler?

De utfordringene Størker Moe tar opp handler i stor grad om NTNUs rammevilkår - universitetspolitisk og økonomisk. Hvordan skal vi prioritere knappe ressurser på best mulig måte til gavn for kjernevirksomheten? Hvordan skal vi løse de dilemma som Størker Moe peker på, knyttet til konsekvensene for vitenskapelig ansatte av ulike effektiviseringstiltak? Dette er viktige tema som diskuteres både i ledergrupper, samarbeidsorgan og ulike styringsorgan på alle nivå i organisasjonen. Ansatte bidrar her med viktige innspill og perspektiv gjennom sine ledere, tillitsvalgte og valgte representanter. Det er store og krevende tema som vi må jobbe videre med internt på NTNU og i politiske kanaler i årene som kommer. Forslaget til statsbudsjett for 2022 aktualiserer dette ytterligere.

For å kartlegge det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet, utvikle og gjennomføre de rette utviklingstiltakene, må vi som arbeidsgiver ta i bruk flere verktøy. I tillegg til Arbeidsmiljøundersøkelsen har vi ved NTNU blant annet «Si fra – systemet» og ordningen med representativ medvirkning gjennom lokalt og sentralt samarbeidsutvalg (LOSAM/SESAM). Ansatte kan også medvirke direkte gjennom den daglige kontakten med ledere, gjennom medarbeidersamtaler, gruppemøter på enhetene, deltakelse i andre kartlegginger, utvalg og prosjekter.

Arbeidsmiljøundersøkelsen setter søkelys på det lokale arbeidsmiljøet. For oss på NTNU er det viktig at alle enheter jobber godt med eget arbeidsmiljø slik at vi sikrer at alle ansatte har et helsefremmende og forsvarlig arbeidsmiljø slik Arbeidsmiljøloven forutsetter. De siste årene har vi sett flere eksempler ved NTNU på at uløste problemer i det lokale arbeidsmiljøet kan få store konsekvenser. Organisatoriske og fysiske forhold påvirker også hvordan ansatte kan løse sine faglige arbeidsoppgaver og bidra til enhetens faglige mål.

NTNUs ledelse har som ambisjon at arbeidsmiljøundersøkelsen skal være en toårig prosess for kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljøet. Spørreskjemaet er ett av flere verktøy i denne prosessen. På vårens oppfølgingsmøter ved enhetene skal leder og medarbeidere sammen utvikle tiltak og arbeidsmiljøsatsinger som skal iverksettes fremover. Da er det lagt opp til at man også kan ta opp andre forhold som er viktige for arbeidet og arbeidsmiljøet. I denne prosessen kan det komme opp forhold og/eller tiltak som ikke kan løses lokalt. Denne informasjonen må ikke gå tapt, men løftes videre til andre arenaer. Dette er inkludert i opplegget for oppfølging av ARK, lederopplæringen og i forventningene til lederlinja.

Arbeidsmiljøundersøkelsen er NTNUs største, gjennomgående arena for medvirkning i utviklingen av eget arbeidsmiljø. Derfor er det er viktig at så mange ansatte som mulig svarer på undersøkelsen og deltar aktivt i oppfølgingsarbeidet slik at vi får gode diskusjoner om hva det er viktig å prioritere i utviklingen av det lokale arbeidsmiljøet. Systemiske utfordringer må løftes videre oppover.

Arbeidsmiljøutviklingsverktøyet ARK som NTNU benytter, er utviklet for UH-sektoren for å oppfylle arbeidsmiljølovens krav til lokal arbeidsmiljøkartlegging og utvikling. ARK benyttes av de fleste universitetene og høgskolene i Norge. Spørreskjema og prosessverktøy har vært i kontinuerlig utvikling, og slik bør det være også videre. En ny runde med evaluering og videre utvikling av spørreskjemaet starter i 2022. Vi tar med oss innspillet fra Størker Moe inn i videreutvikling av verktøyene, både i forhold til sektornivå og i forhold til hva og hvordan NTNU som institusjon ønsker at utviklingen av arbeidsmiljøet skal måles i framtida.