Fire minutters forelesning for å sette fokus på overarbeid

Onsdag ettermiddag arrangerte Forskerforbundet NTNU fire minutters forelesninger på parkeringsplassen på Gløshaugen øst. Det var ikke ment å være et forsøk fra fagforeningens side på å komme inn i Guiness rekordbok, men heller en måte å sette fokus på pressede arbeidsdager for akademikere.

Vitenskapelig ansatte har ikke tid til å utføre kjerneoppgavene, forskning og utdanning i løpet av den avsatte arbeidstida, er Forskerforbundets budskap.

Les også: Når drømmen blir et mareritt - om arbeidstid i akademia.

- Til studentene som har møtt opp her i dag: Vi ønsker ikke å bruke mindre tid på undervisning eller at dere skal få dårligere undervisning. Tvert imot. Det vi vil sette fokus på er at deres forelesere må jobbe helt enormt mye for å både ha tid til alle forelesningene, samtidig som de også skal forske, sa nestleder i Forskerforbundet, Tord Mjøsund Talmo til de oppmøtte.

- Hadde vi fått til fire minutters forelesninger der vi får til å forklare studentene vanskelige begrep, kunne man kanskje fått tida til å gå opp, konkluderte han.

Foreleste i fysisk aktivitet, språk og akademisk skriving

Mange studenter og ansatte trosset været for å høre på de tre forelesningene. Skender Elez Redzovic, førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap snakket om «The physical activity paradox». Kristin Melum Eide, professor ved Institutt for språk og litteratur tok for seg språktilegnelse. David Collins, innovasjonsleder ved Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer, prøvde seg på et ti timers kurs i akademisk skriving for masterstudenter på fire minutter.

De var alle enig i at man gjerne skulle hatt mer enn fire minutter på å forklare et vanskelig tema og at det er vanskelig å få tida til å strekke til.

- Nå har jeg jo sagt på print at det aldri er mindre enn 50 timers arbeid i uka og da får jeg jo stå ved det, sa Eide.

Forskerforbundets undersøkelser har i lang tid vist at de fleste akademisk ansatte opplever at tiden ikke strekker til, og at de må gjøre opp for det med å bruke egen fritid. Norske forskere jobber gratis for 2 milliarder kroner i året, skriver de blant annet i en artikkel de har lagt ut for å sette fokus på problemet.

- Stadig flere systemer å forholde seg til, stadig færre til å hjelpe til

En av de som tok turen for å høre på var Ingrid Lillevoll. Hun er selv medlem av fagforeningen. For øyeblikket tar hun sin andre master, innen samfunn og teknologi. I utgangspunktet er hun klinisk ernæringsfysiolog og har drevet mye med kliniske studier. Samtidig har hun også vært studiekonsulent på Gløshaugen og kjenner igjen problemstillingene som presenteres fra administrasjonssiden.

- Det er enormt mye som ligger på faglærerne og det kommer bare stadig nye systemer. Det er så mye detaljer som skal klaffe bare for å sette opp en eksamen, for eksempel. Så er det stadig færre administrativt ansatte til å hjelpe dem, sier Lillevoll.

Hun forteller at hun som student oppe på Dragvoll også merker at det er mye arbeid for foreleserne. Både undervisningen og vurderingen spiser av tiden. Hun sier seg imponert over dedikerte forelesere.

- Det er klart det er mange som kunne fått bedre betalt i privat næring, men som heldigvis fortsatt velger å drive med undervisning. Det er dessverre noe det brukes for lite penger på. Både lærere og undervisere i akademia, burde få bedre betalt, konkluderer Lillevoll.

Blant de tre fireminuttersforeleserne er det brei enighet om hva de må bruke mindre tid på.

- Administrasjon, sier de klart og tydelig, i tur og orden.