Mener det bør settes inn tiltak mot skjev kjønnsbalanse

Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kartlagt søkning, rekruttering og mobilitet i universitets- og høyskolesektoren i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning.

I rapporten konkluderer Nifu med at kvinner og menn har lik sannsynlighet for å klatre på karrierestigene i sektoren, og at det er en tendens til at andelen kvinner i sektoren øker. Men det er også en klar forskjell på kjønnene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Vil ha tiltak rettet mot fagvalg

I tillegg viser rapporten at akademia - i likhet med resten av arbeidslivet - har et kjønnsdelt arbeidsmarked hvor enkelte fag tiltrekker flere kvinner, og andre fag flere menn.

Nifu mener tiltak mot skjev kjønnsbalanse særlig bør rettes mot fagvalg i høyere utdanning.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø mener det er en utfordring at norske studenter velger tradisjonelt, og beskriver det som mer et strukturelt problem enn noe som oppstår når studentene skal velge like før søknadsfristen.

- Vi ser noen positive tendenser, blant annet innen psykologi og IKT, men det går ikke raskt, sier Nybø til UA.

- Er det et mål å få kjønnsbalanse i alle fag?

- Nei, målet er å få bedre balanse. Det er ikke et mål at det skal bli helt likt. Vi lever jo i et fritt land og studentene må få velge selv.

LES OGSÅ: Stiller nye krav for å øke andelen kvinnelige toppforskere
LES OGSÅ: Flere kvinner tar høyere utdanning, men menn styrer fortsatt akademia

Rekrutteringsgrunnlaget skaper skjevhet

Et av tiltakene som brukes for å bedre kjønnsbalansen innen enkelte fag, er tilleggspoeng. Statsråden viser til at det er bestilt en utredning av opptakssystemet med tilleggspoeng, og sier det kan bli endringer i hvordan dette gjøres.

Nybø var med i debatten «Hvem vinner det akademiske karierreløpet?» under Arendalsuka torsdag. Der pekte Nifu-direktør Sveinung Skule på at kjønnsbalansen blant vitenskapelig ansatte i UH-sektoren handler mye om rekrutteringsgrunnlaget:

- Det er for eksempel veldig mange menn i teknologifagene. Om karrieremulighetene for kvinner og menn er like, så blir det jo skjev balanse på grunn av rekrutteringsgrunnlaget.

Menn til forskning, kvinner til utdanning

Undersøkelsen viser at det er menn som i størst grad søker seg til det forskningsrettede karriereløpet, mens kvinner i større grad søker seg mot et undervisningsrettet karriereløp.

«For å fremme sterk vektlegging av undervisning og merittering av undervisning, anbefaler vi derfor at det forskningsrettede karriereløpet i større grad gjøres attraktivt for gode undervisere. Fagfelt med svake FoU-tradisjoner må også styrke forskningen gjennom å tilsette flere med forskningskompetanse», skriver Nifu i rapporten.

Selv om rapporten viser at kvinner og menn har like muligheter, stilte Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind spørsmål ved tallene under debatten:

- Vi skal oppnå kjønnsbalanse også på professornivået. Det er bare 41 prosent av de nye professorene nå som er kvinner. Er det virkelig slik at det er like enkelt for kvinner å bli professorer som menn? Mange kvinner er skeptiske til å gå inn i karriereløpet.

Attraktiv karrierevei

Blant hovedfunnene, som ble presentert under Arendalsuka torsdag, trekkes det også frem at det er store forskjeller mellom fagene på hvor mange som søker på ledige stillinger, hvordan karriereutviklingen er og i hvor stor grad ansatte skifter stilling.

Det trekkes også frem at en karriere innen akademia er «attraktiv både for søkere fra Norge og utlandet. Det forskningsrettede karriereløpet fremstår som mer attraktivt enn det undervisningsrettede karriereløpet».

Opprykksordningen nevnes som en viktig vei til toppstillingene i sektoren, stillinger hvor antallet kvalifiserte søkere ifølge rapporten faller desto høyere stillingen er.

- Når kvinner søker om opprykk og blir vurdert individuelt har de litt bedre suksess enn menn. Når menn søker på utlyste stillinger har de litt bedre suksess. Disse tingene må vi følge med på, sa Forskerforbundet-leder Lind under debatten.

Et annet skille rapporten peker på er hvor de kvalifiserte søkerne kommer fra. For mens realfagene, samfunnsfagene og humaniora har et flertall av utenlandske søkere er det i medisin- og helsefagene en overvekt av søkere fra norske læresteder til professorater.

Det vises også til at det er store forskjeller mellom de statlige høyskolene og universitetene på hvor lett det er å klatre på karrierestigen for de som velger det forskningsrettede karriereløpet. Sannsynligheten for å gå fra rekrutteringsstilling til fast stilling er større ved høyskolene, mens sannsynligheten for å gå fra en førsteamanuensis-stilling til et professorat er større ved universitetene.