- Vi husker alle hvor vi var den dagen. Jeg satt i en litt vanskelig personalsamtale og noen kom inn og sa «May-Britt og Edvard har vunnet nobelprisen». Det var både slutten på den personalsamtalen og produktivt arbeid den dagen, åpnet Helge Holden NTNUs Arendal-seanse om Nobelprisen.
I januar ble feiringen av tiårsjubileet for Moser-nobelprisen sparket i gang med gitter og glitter. Da ble det sagt av Tor Grande at det bare er et spørsmål om tid før Nobelprisen kommer til NTNU nok en gang.
Universitetsavisa gjorde da et forsøk på å finne ut cirka når vi kunne vente oss nummer to. Kanskje ikke så overraskende var det ingen som var i stand til å svare på det på stående fot.
Nå arrangerer NTNU debattmøte i Arendal: «Når kommer den neste Nobelprisen til Norge?». Denne gang er det litt mer åpent. Bare Norge får en er vi fornøyd. La gå om det ikke er NTNU.
- Nobelprisen har jo alt kommet til Norge, åpnet Holden med å påpeke.
- Men det var Jon Fosse og ikke forskning, så da er vi her. Sverige har fått tre priser siden 2014 og Danmark har fått en siden 2014. Så presset er på oss om vi kan klare å gjenta den suksessen.
Men premisset var klart. Det er kun et spørsmål om tid før den neste. Det var tydelig at OL var friskt i i minne, for parallellene til toppidrett var mange. Så etter en kveld med mange idrettsmetaforer kan vi også legge til en fra fotballens verden: Hvordan stoppe Norge fra å bli England, fra ti år med glede nå, til tretti år med smerte snart.
Skadet toppidrettsutøver i forskning
Derfor møttes forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel og fremtredende representanter fra næringsliv og akademia til en samtale med nobelheltene fra et tiår siden, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Edvard Moser var riktignok bare med i digital form, etter et lite uhell som har etterlatt han sengeliggende og strandet i Albania.
- Først og fremst vil jeg bare si at det er veldig fint at hele, at det temaet om å få en ny Nobelpris er oppe, og så kan vi da diskutere implementeringer. Det ser jeg veldig fram til å gjøre det med alle, inkludert statsråden når han kommer til Trondheim neste gang, slo han fast fra reservebenken.
May-Britt Moser oppsummerte selv med å si at det måtte være lov å snakke om å være god i forskning.
- Elite er et skjellsord og det forstår jeg som en sosialdemokrat av rang. Men samtidig så må det være lov å snakke om elite i forskning, det tror jeg er viktig, slo hun fast.
Da Hoel snakket om mulige unntak fra språkkrav, var det glede hos May-Britt Moser, men Hoel sa etterpå at det ikke blir snart.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Det kommer en ny Nobelpris
Tidvis kom de til å være ganske så uenige med forsknings- og høyere utdanningsminister Hoel. Men det første Hoel gjorde var å slå fast at det blir Nobelpris.
- Det kommer en ny Nobelpris på et tidspunkt. Det viktige i forskningspolitikken er at vi beholder og styrker mulighetsrommet for å følge en vill idé. Å la nysgjerrighet styre forskningen og ikke andre hensyn,
Blant annet pekte Hoel på solid grunnfinansiering av universitetene, Fripro-midler og god finansiering av forskningssentre.
- Grunnfjellet er der. Men hvem det blir og når det skjer, det synes jeg er vanskelig å svare på, slo Hoel fast.
Språkkrav til hinder
Edvard Moser pekte på utfordringen med å få folk med regjeringens nylig innførte språkkrav.
- Hvis jeg er en ung forsker som kan velge og vrake i hele verden, så ville ikke jeg dratt til det landet som tvinger meg til å bruke masse tid på å lære et språk jeg kanskje ikke trenger. Da drar jeg heller til et annet toppforskningsmiljø, slo Moser fast.
Hoel svarte:
- Vi har sagt at vi tror det er overdramatisert, de problemene med rekruttering. Men hvis vi tar feil, så er vi fullt villige til å revurdere, eller til å se på om det er noen fagfelt som det bør gjøres unntak for.
Dette utløste applaus hos May-Britt Moser, som så et mulig unntak for sitt eget fagfelt her. Det kunne hun også etter debatten bekrefte at hadde vært ettertraktet.
- Virker som han er åpen til å se pragmatisk på det
For å klargjøre om Hoel åpnet for et eget Moser-unntak for loven måtte UAs journalist jakte ned ministeren, som gjorde en hurtig retrett rett etter debatten. Etter et noe andpustent stilt spørsmål fikk vi svaret.
- Det er ingenting nytt i det jeg sa. Det vi har sagt i det vi har sendt ut offentlig er at om det påvirker rekruttering spesielt på enkelte fagfelt, så kan vi vurdere om det trengs noen unntak om et år eller to. Det er ikke noen som kan få noen unntak nå, slår Hoel fast.
Til tross for at han synes å lukke døra her, oppfattet også Grande en liten diplomatisk åpning i Hoels formulering.
- Vi på NTNU har hele tiden signalisert at vi synes dette kravet er en dårlig idé. Det jeg hører er at Hoel hører innvendingene og er åpen til å se pragmatisk på dette for å finne en god løsning, sier Grande til UA etter seansen.
- Norge kan ikke vinne gull i alt
Så er det også pengene vi trenger. Der var det blant annet Jan Frode Janson, direktør i Sparebank 1 SMN. De har spyttet inn 100 millioner til blant annet Moserne og KI-miljø . Holden trakk en OL-metafor: Det er lett å satse på de som allerede har vunnet gullmedalje, men hvem vil satse på den neste gullmedaljen?
Mer penger er alltids bra, spørsmålet blir raskt hvor de skal komme fra.Foto Benedikt Erikstad Javorovic
- Jeg tror ikke vi i Norge kan vente å vinne gull i alt. Eller vinne nobelpris i alt, alt ettersom. Det beste vi kan gjøre er å satse på noen av de vi vet driver med banebrytende forskning, slo Jansen fast.
Professor Helge Holden mente dog man ikke bare kan satse på vinnerne.
- Man må være villige til å satse på noen hvor det ikke er nødvendigvis sikkert at de lykkes, det er en del av forskningen.
Trenger penger
Han pekte også mot den store forskjellen i privat finansiering mellom Norge, Sverige og Danmark.
- Det var 1,3 milliarder fra private fond og donasjoner til forskning i Norge i 2021. Det var 12 milliarder samme år i Danmark. I Sverige var det 5,6 milliarder av private penger i det året, så det er helt andre størrelseordener, og de pengene trenger vi, slo han fast.
Dermed finnes det kanskje også sånn sett mer å tenke på enn den solide grunnfinanseringen Hoel pekte mot.
Nora Elise Hesby Mathé, Nestleder, Akademiet for yngre forskere, pekte også mot mulige endringer i måten pengene fordeles på.
- Som håpefull OL-vinner: Vi har en del såkornmidler i store potter man søker fra, med store summer. De har svært lav tildelingsprosent. Kanskje kunne det også vært mindre potter der det er lettere å få penger for å følge idéer, foreslo hun.
- I dag er det sånn at du enten får veldig mye penger, eller så har du plutselig ingen lønn, slo hun fast.
