Opplever at arbeidslivet blir stadig mer autoritært

Det norske arbeidslivet er kjennetegnet av høy tillit, høy produktivitet, stor omstillingsevne og lavt konfliktnivå. En av hovedårsakene til dette er det forpliktende trepartssamarbeidet, der en høy andel fagorganiserte deltar i beslutningsprosessene på arbeidsplassen, mener Forskerforbundet.

Ifølge fagforeningen tyder en rekke undersøkelser på at denne medbestemmelsen er under press.

Mener innsatsen må styrkes

Forskerforbundet viser blant annet til at 45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning. Ti prosent av Forskerforbundets medlemmer mener det utvikler seg i en mer demokratisk retning.

45 prosent av vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler oppgir å ha inflytelse på faglige strategier og prioriteringer ved deres eget institutt. Samtidig melder ansatte ved nyfusjonerte UH-institusjoner om betydelig svekket innflytelse. Forskerforbundet mener disse funnene burde bekymre regjeringen og at innsatsen for å ivareta og styrke medbestemmelsen burde styrkes.

57 prosent av medlemmene i Forskerforbundet sier at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning. Dette er altså mer enn ellers i arbeidslivet. Det er på grunn av den tiltakende kontrollen av det de holder på med, ifølge Eyvind Falkum, som er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

- Man skal ta slike synspunkter alvorlig. Vi må jobbe med at beslutningene vi tar er gjort etter gode prosesser. Fakultetene skal involveres og vi forventer at de involverer instituttene, sier UiO-rektor Svein Stølen til UA.

Les rapporten Medbestemmelsesbarometeret 2019.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Olsen: - Kulturarbeid

- Det norske arbeidslivet har en god tradisjon for medbestemmelse i alle prosesser. Det er viktig, gir en legitimitet når beslutninger tas og er nødvendig ved implementering. I tillegg får en gode idéer når en inkluderer de ansatte, sier Dag Rune Olsen, leder av Universitets- og høgskolerådet.

Han påpeker at det er viktig å passe på at en ikke ender med foraer som undergraver universitetsdemokratiet. Han understreker også at både de som gjør det bra og de som gjør det mindre bra i undersøkelsen må jobbe for å opprettholde demokratiet.

- Vi kan ikke ta det for gitt. Det er et kulturarbeid som må gjøres hele tiden. Det er viktig at det er en kultur for demokrati og ytringer, og at folk ser seg tjent med å si sin mening, sier han og legger til:

- Men spesielt de institusjonene som kommer dårligere ut i denne undersøkelsen må gå gjennom sin praksis for demokrati og ytringer.

- Arbeidsbetingelsene er betydelig endret

- Jeg sitter litt i glasshus som dekan, men kan ikke se at det er en mer autoritær ledelse ved NTNU enn før, sier Olav Bolland ved Fakultet for ingeniørvitenskap til UA.

Han tror årsaken til at ledelsen ved landets universiteter oppfattes som mer autoritær handler om en betydelig endring av arbeidsbetingelsene for ansatte.

- Det er sterkt økende krav til hva universitetsansatte skal levere, sier Bolland.

Debatten om medbestemmelse trakk mange tilhørere under Arendalsuka. I panelet satt foruten nevnte Falkum, Kjell Bernstrøm, universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen, Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder (UiA) og Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind.

Mer av alt

UiO-rektor Svein Stølen var tilhører under debatten og tok mikrofonen da den nærmet seg slutten. Han er overrasket over at ansatte i UH-sektoren opplever publiserings- og standadiseringspress.

- Kunne vi kartlagt dette litt bredere? Jeg har ofte sagt at vi skal publisere mindre. Rektorartet ved UiO har gått til valg på at vi skal bli bedre på utdanning. Vi skal levere på bærekraftsmål, vi skal bli bedre på formidling, vi skal samarbeide mer med næringslivet og så har vi livslang læring. Har egentlig dette presset noe med autoritære ledere å gjøre, eller handler det om finansieringssystemet?

- Stølen gikk godt gjennom det. Du skal ha mer publisering, bedre undervisning, ekstern finansiering, mer internasjonalt samarbeid, du skal ikke reise så mye med fly. Kravet som den enkelte ansatte er satt overfor er betydelig endret og økt, og kan føles som press, sier Bolland.

Han mener det er viktig at de enkelte ansatte tar innover seg at man kan ikke oppfylle alle mål på alle områder. Det er organisasjonens som helhet sitt ansvar å gjøre det, sier han.

- Hvor kommer presset fra? Staten, samfunnet?

- Det er en generell utvikling på at det vi gjør som universitet er mye mer synlig og etterprøvbart. For eksempel har vi evalueringer som legges ut offentlig. Alt det du gjør med vitenskapelig artikler er fullt gjennomsiktig, for ikke å snakke om formidling. Gjennom digitale verktøy er det mye mer synlig hvordan du presterer. Gjennom det har det kommet økende krav. Det er veldig stor forskjell på hvor godt ansatte presterer. Når noen presterer godt på noe drar det opp et kollektivt press. Gjennomsiktigheten er en viktig driver i prestasjonspresset, sier dekanen.

UiA-rektor Whittaker var inne på noe av det samme under debatten:

- Jeg tror ikke det er slik at ledelsen i UH-institusjonene har blitt mer autoritære, men kravene utenfra har økt om omstillingstakten har økt. Derfor blir det tatt flere beslutninger.

Ny hovedavtale for statsansatte

Under debatten ble Bernstrøm spurt om han deler de ansattes oppfatning av at ledelsen blir mer autoritær.

- Vi har tatt dette problemet på alvor. Kan vi bedre samarbeidsrelasjonene med fagforeningene? Samfunnsutviklingen går raskere enn tidligere. Vi trenger en diskusjon om nye samarbeidsformer, sa han og hisset på seg Forskerforbundets leder.

Bernstrøm er nemlig UH-sektorens representant i Arbeidsgiverrådet som skal være med på å utforme den nye hovedavtalen for statsansatte. Ifølge Lind har Arbeidsgiverrådet argumentert for å erstatte fagforeningenes forhandlingsrett med samarbeidsrett.

- Arbeidsgiverrådet argumenterer med at de trenger mer makt, kommenterte Falkum.

- Vi ønsker en diskusjon på hvordan vi kan få drøftingene med de ansattes representanter i et spor som samsvarer med behvoet for raske prosesser, sa Bernstrøm til sitt forsvar.

Foreslår tre grep

Når det ble snakket om den nye hovedavtalen gjentok Bernstrøm ved et par anledninger at den nåværende avtalen er fra 1980.

- Jeg blir provosert av Bernstrøms gjentakelse av hvor gammel hovedavtalen er. Dette er bærebjelken for medbestemmelsen vår, men den omtales som gammel fisk som råtner, sa Forskerforbundets leder med en irritert tone i stemmen.

Spørsmålet er hva vi skal gjøre for å styrke medbestemmelsen og forhindre autoriteten, ifølge Lind. Hun listet opp tre grep Forskerforbundet mener kan bidra til dette:

* Utnytt den nye hovedavtalen.

* Få politikerne til å være tydeligere. Festtaler om den norske modellen må bli til tydelige bestillinger om god medvirkning.

* Det må tenkes langsiktig og strategisk på hvordan tusenvis av dyktige tillitsvalgte kan brukes godt.