- Vi behøver mer forskning på samfunnsvitenskap

Randers er tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI og professor emeritus i klimastrategi. Han kom med denne uttalelsen i forbindelse med Forskerforbundets årlige forskningspolitiske seminar tirsdag denne uka, skriver Forskerforum. Temaet for seminaret var bærekraft, forskningens rolle og hvilke implikasjoner klimaendringene har for forskningspolitikken og forskningssektoren.

Randers mener de teknologiske løsningene allerede finnes. Nå trenger vi mer humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, det vil si forskning på hvordan politisk endring kan gjennomføres.

– Vi vet meget godt hva som er problemet, og det har vi visst i 50 år. 70 prosent av problemet er bruken av kull, olje og gass. Vi har allerede de tekniske løsningene til å erstatte de fossile brennstoffene. Det er ikke noe vanskelig å løse dette, men vi må være villige. Og det skjer så usigelig langsomt, sa Randers ifølge Forskerforum.

- Han tar fundamentalt feil

En som er svært uenig med Randers er John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet.

– Randers tar fundamentalt feil når han reduserer dette til et spørsmål om enten eller. Det er klart vi må forske på kunnskapen til å gjøre endringer. Men vi har fortsatt ikke nok forskning på de teknologiske løsningene som trengs for å redusere klimautslipp, sa Røttingen og viste blant annet til behovet for mer hydrogenforskning.

– En del av det vi snakker om nå, handler om politikk. Men vi trenger også et godt kunnskapsgrunnlag, sa han.

Bærekraftig forskning

Forskerforbundets forskningspolitiske seminar er en årlig foreteelse. Tema for årets seminar, som ble arrangert i Oslo, var i hvilken grad forskning kan hjelpe oss ut av klimakrisa, med undertittel «Bærekraftig forskning i det postfaktuelle samfunn.»

FNs klimapanel og naturpanel har kommet med en rekke alarmerende rapporter om jordens tilstand. Politikere og ulike andre samfunnsaktører synes å ha tro på at ny forskning skal sikre en bærekraftig framtid for kloden og nasjonen, sto det å lese i programmet. Er det realistisk at forskningen kan redde verden? Hva må i så fall til i form av ressurser og infrastruktur? Er vi villige til å gjøre nødvendige endringer i vår måte å leve på og drive næringsvirksomhet på, i tråd med forskningsbasert kunnskap? Dette var spørsmål som ble tatt opp i løpet av debatten.

https://www.forskerforbundet.no/om-oss/forskningspolitisk-seminar/2019/