- Det skal ganske lite til for at det kommer store ord om trusler mot akademisk frihet

Det første spørsmålet Oddmund Løkensgard Hoel måtte svare på var hvordan det hadde vært å miste en minister for å så få en annen, da Ola Borten Moe i sommer måtte gå av.

- Dramatisk var virkelig ordet å beskrive det med. Jeg samarbeidet godt med Ola Borten Moe, så det er jo noe jeg vil savne. Samtidig, da jeg fikk beskjed om at det var Sandra Borch som skulle ta over, var det lett å si ja til å fortsette. Hun er en veldig dyktig politiker, svarte Hoel.

Statsrådsspekulasjoner tilhører fantasysjangeren

- Det var jo noen som håpet at vi skulle få en statsråd med profesorkompetanse inn, delte du også det håpet, fulgte ordstyrer, Aksel Kjær Vidnes, redaktør i Forskning.no opp med å spørre.

Dette med henvisning til Hoel selv, som ble spekulert om som en mulig arvtager til sin tidligere sjef Borten Moe.

- Altså, hva skal jeg egentlig svare på det, spurte Hoel retorisk tilbake til latter fra uteserveringen på Strand Café i Arendal.

- Jeg visste jo veldig fort hvordan det skulle bli, så da var det nå sånn det ble. Så tok det litt lengre tid før alle andre fant ut, det tok jo spesielt lang tid å få satt in ny statsråd ettersom dette skjedde under sommeren. Jeg har fått med meg spekulasjonene underveis og det var jo hyggelig det. Så er det klart at statsrådsspekulasjoner er til fantasysjangeren å regne, fortsatte Hoel og høstet nok en runde med latter.

Hoel fikk også spørsmål rundt hvordan han tror Borch blir annerledes fra Borten Moe, om folk vil merke store forskjeller.

- Hun har vært veldig tydelig i overgangen på at den politikken Ola Borten Moe har ført, det er regjeringens politikk. Det er ikke Ola Borten Moe sin private politikk. Så alle viktige politiske spørsmål ligger fast fra regjeringens side, slo Hoel fast.

Arendalsuka opp gjennom årene

- Vil jeg fortsatt kunne styre hva jeg skal forske på?

Videre fulgte en rekke spørsmål fra ulike aktører i UH-sektoren. Blant dem var Nils Halvar Korsvold, leder av Akademiet for yngre forskere. Han uttrykte bekymring basert på erfaringer fra nordiske naboland. 

Korsvold refererte til den svenske regjeringens beslutning om å kutte midler til utviklingsforskning og det danske folketingets vedtak mot «aktivistisk forskning».

- Så mitt spørsmål er: om ti år, vil jeg fremdeles kunne styre hva jeg skal forske på?

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel svarte på spørsmålet og forsikret om at regjeringen bedyrer akademisk frihet. Han påpekte at den nye universitets- og høyskoleloven har styrket akademisk ytringsfrihet i sektoren. 

Hoel la også til at store deler av forskningsmidler bevilges fritt gjennom for eksempel Fripro-ordningen. Han la likevel til at det ikke betyr at forskning ikke skal styres etter samfunnets behov også.

Han kommenterte også på at selv om han nok ikke burde kommentere på hva de gjør i våre nordiske naboer at det også er grep der han har reagert på.

På spørsmål om  bekymringen for akademisk frihet som Korsvold er en slags mistillitserklæring til regjeringens syn på forskning og akademisk frihet, avviste Løkensgard Hoel det. 

- Jeg har nå følt debatten i sektoren gjennom ganske mange år, og jeg tror jeg tar sjansen på å si at en skal si ganske lite til før det blir brukt ganske store ord om at det er trusler mot den frie forskningen. Det er nå en gang sånn debatten i akademia kan være, slo Hoel fast.

Sektoren må godta føringer

Det ble også blant annet stil spørsmål om studentene bør få studere det de vil. Hoel svarte at i et liberalt samfunn vil svaret selvsagt være ja, men at kapasiteten til studieplasser kan begrenses av behovet i samfunnet og arbeidslivet. 

At sektoren må belage seg på å bli styrt etter samfunnets behov og forholde seg til politiske føringer har vært sentralt for den plattformen Ola Borten Moe frontet. Dette var også en gjennomgangstema i svarene Hoel ga. 

Leder for Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind, takket statssekretæren for å delta på det hun sa kunne blitt kalt en lett grilling. Så spurte hun om Sandra Borch vil innfri det Borten Moe lovte om å redusere midlertidighet i akademia ned til det samme nivået som samfunnet ellers. Nivået av midlertidig ansettelse i akademia er spesielt høyt sammenlignet med resten av norsk arbeidsliv.

- Ja, slo Hoel kort fast, før han så poengterte at garantier er vanskelig i politikken. 

Han viste til at regjeringen allerede har kommet med en del tiltak her og poengterte at det også vil være viktig hva universitetsledelsene gjør. Samt at det nok må en kulturendring til innenfor akademia generelt.

- Det vil ordne seg med bolig

Norsk studentorganisasjon var også på plass for å løfte at studentenes økonomiske situasjon er utfordrende.

- Boligutgifter tar opp en betydelig del av studentbudsjettet, påpekte Oline Sæther.

Hoel sa at regjeringens viktigste tiltak for å hjelpe studenter å bruke mer tid på studiene er å øke byggingen av studentboliger, men at selv om det stadig bygges flere enn før så får man ikke dekket over alle.

- Køene blir ikke kortere, men jeg vil si til de som står i kø og er bekymret nå at det ordnet seg i fjor og det gjør det nok i år også. 

Prisstigning på det private leiemarkeder nevnte han også som en bekymring akkurat nå men sa også at økningene i studiestøtte skal bidra til at man klarer å holde tritt med stigningene.

Stipend til studenter fra sør?

Det ble også en runde på innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området. Her mer enn antydet Hoel at det kan bli aktuelt med en egen stipendordning rettet inn mot denne studentgruppen. 

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har fått i oppdrag å utrede en stipendordning, og saken vil bli behandlet i forbindelse med statsbudsjettet.

- Det ble brukt én milliard til de utenfor EU/EØS helt uten målretting, som i litt for stor grad gikk til å betale gratis utdanning for studenter fra USA, Japan, Canada, Australia og andre Sør-Korea, i tillegg til det globale Sør, anførte statssekretæren. 

Det kunne staten ikke fortsatt med.

- Men jeg ser for meg at det viktigste vil være dem som kommer fra de fattige landene, altså dem som er innenfor, dem som er land som er mål for norsk bistandspolitikk. Det tenker jeg vil være det viktigste. Og så tror jeg det kan være greit med en litt bredere debatt om det andre feltet du tar opp. For det er helt greit, vi har brukt utdanningssystemet dels til å rekruttere arbeidskraft til landet, som vi har trengt. Kanskje vi skal gjøre det mer målrettet. Tyskland har en litt kynisk braindrain politikk. Skulle vi gjort noe lignende så er jo det ganske politisk brennbart, sa Hoel.