Arendal: Høyres Mathilde Tybring-Gjedde vil gjøre det lettere for dem som står i jobb å ta etter- og videreutdanning. Dagens tilbud er altfor dårlig, mener NHO-direktør Rune Foshaug.
- Hvis vi skal klare å få UH-sektoren til å bli et klippekort for å få folk fra ulike yrkesgrupper inn og ut er det avgjørende å få endret på fleksibliteten, sier Høyres kompetansepolitiske talsperson, Mathilde Tybring-Gjedde. Til venstre i bildet er NHO-direktør Rune Foshaug.KRISTOFFER FURBERG
- Institusjonene må bli flinkere til å bli leverandører av etter- og videreutdanning. De har altfor liten kursportefølje på videreutdanning i dag, sier avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO, Rune Foshaug, til UA.
Foshaug møtte arbeids- og velferdsdirektør i NAV, Sigrun Vågeng, stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H), og Lånekassen-direktør Nina Schanke Funnemark til debatt under Arendalsuka tirsdag. Hvem skal betale for din kompetanse i fremtiden, var temaet for debatten. Kort oppsummert var alle enige om at det må være et spleiselag mellom staten og bedriftene, samt at de som utdannes må investere noe av sin fritid.
- Det er ikke noe nederlag å måtte lære noe nytt. Det må vi alle sammen, sa NAV-direktør Vågeng under debatten.
- Vi må ha et spleiselag mellom individet, bedriftene og staten. Vi er veldig villige til å investere i vår utdanning når vi er unge. Da utsetter vi arbeidsgivende inntekt. Den viljen har vi ikke i samme grad senere i livet, sa Funnemark i Lånekassen.
Våren 2020 skal regjeringen legge frem stortingsmeldingen «Lære hele livet»- kompetansereformen, der etter- og videreutdanning vil være blant temaene. Rapporten fra Markussen-utvalget er med på å danne grunnlaget for denne.
Tybring-Gjedde, som er Høyres kompetansepolitiske talsperson, vil ha en reformering av Lånekassen. I dag er Lånekassen tilpasset heltidsstudenter. Hun vil ha bedre ordninger for dem som trenger å ta noe mer utdanning mens de er i arbeid.
- Terkselen for å ta for eksempel 30 studiepoeng på et halvår er høy for folk som har jobb, lån og familie. Å få det desentralisert, nettbasert og kortere moduler gjør det lettere å få gjennomført over lengre tid. Vi har ikke et system som er rigget for det i dag. Hvis vi skal klare å få UH-sektoren til å bli et klippekort for å få folk fra ulike yrkesgrupper inn og ut er det avgjørende å få endret på fleksibliteten, sier hun til UA.
- Det er lett for politikere å gi signaler om det, men insentivsystemet til UH-sektoren peker i en annen retning. På lang sikt kan vi se på justeringer i finansieringssystemet, men jeg syns også bransjeprogrammene vi har startet med er et godt eksempel på hvordan man får UH-sektoren til å tenke mer arbeidslivsrettet. Pengene utløses i det øyeblikket partene har greid å utforme et godt tilbud skreddersydd for ulike bransjer. Det tror jeg er en modell vi skal bygge videre på, noe også Markussen-utvalget peker på.
Ber om innspill fra UH-sektoren
Tybring-Gjedde mener det må bli mer attraktivt for de ansatte i UH-sektoren, og ønsker innspill på hvordan dette kan gjøres.
- Vitenskapelig ansatte skal forske, utdanne og nå etterutdanne – vil ikke etterutdanning bli det minst attraktive å jobbe med?
- Det kan fort skje. Vi kan eventuelt se på om meritteringssystemet også kan inkludere etter- og videreutdanning. Utover det trenger jeg også innspill fra UH-sektoren.
Foshaug mener det manglende etter- og videreutdanningstilbudet i UH-sektoren ikke skyldes uvillighet fra institusjonene, men juridiske barrierer og insentiver i finansieringssystemet.
- Institusjonene blir finansiert for dem som tar vanlige grader, men ikke for etter- og videreutdanning. Norge har virkelig behov for at universitetene blir en god leverandør av etter- og videreutdanning, særlig innen STEM-fagene (Science, Technology, Engineering and Mathematics, journ. anm). Disse er ekstremt viktige, sier Foshaug.
- Er det bare vilkårene det står på, ikke institusjonene selv?
- Jeg tror insentiver virker. Hvis insentivene og regelverket er på plass, blir det lettere å tilby kurs. Da tror jeg det blir lettere å møte etterspørselen fra næringslivet. I dag har ikke universitetene stort nok driv og interesse av å tilby disse kursene. Det tror jeg vi må gjøre noe med. Det syns jeg det er en erkjennelse av politisk. Vi ser noe bevegelse nå.
Forventer at mye skjer med kompetansereformen
Foshaug tror det kommer til å vokse fram flere private tilbud om ikke universitetene kommer mer på banen.
- Vi har gjort en undersøkelse av hvilke fag det tilbys etter- og videreutdanning i og på hvilket nivå. Da så vi at det var nesten totalt fravær av etter- og videreutdanning på høyere nivå innen STEM-fagene. Det er de fagene OECD mener er viktige for økonomisk vekst i det 21. århundre. Dette fraværet er et problem for Norge, slik jeg ser det.
- Alle er enige om at det må bli mer etter- og videreutdanning og at det må være et spleiselag. Hva er problemet?
- Det er tidsløpet. Demokratiske lovprosesser tar tid. Kompetansereformen skal behandles i Stortinget til våren. Det kommer til å komme mange forslag som Stortinget må ta stilling til. Det kommer til å skje mye, det er bare et tidsetterslep. Flere må ta etter- og videreutdanning i fremtiden. Behovet for å lære seg nye ting blir stadig viktigere. Kunnskapen har hurtigere forringelse enn tidligere, sier Foshaug.
Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012. Primus motor i arrangementet har vært tidligere fylkesmann og SV-politiker Øystein Djupedal.
Siden den gang har oppslutningen økt jevnt og trutt. Ifølge arrangørene samler årets rundt 1200 arrangement over 1500 aktører. Organisasjoner tilknyttet Akademia utgjør en voksende del.
I år er første gang Rådet for Arendalsuka belsuttet å utestenge en organisasjon på prinsipielt grunnlag. SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) og FMI (Folkebevegelsen mot innvandring) ble ekskludert ut fra prinsippet om at «organisasjoner som sprer hatefulle ytringer og har en aggressiv oppførsel, kan ha en ekskluderende og lammende effekt på andres deltakelse og engasjement.»
NTNU deltok for første gang i 2015, med rektor Gunnar Bovim i spissen. Det var også første året norske universitetsledere var synlig til stede.
Det er en topptung NTNU-delegasjon som stiller i Arendal denne uka. Hele rektoratet deltar.. Rundt 25 personer deltar, i hovedsak ledere, forskningsledere og kommunikasjonsfolk.
Ifølge kommunikasjonsavdelingen regner NTNU med å bruke om lag 300 000 kroner på sin tilstedeværelse under årets arrangement. Fokus vil være å fremme NTNUs satsingsområder helse, havrom, vindkraft og nasjonal digital strategi.
