Antall studieplasser stiger raskere enn antall søkere

Økningen i antall studieplasser har de siste årene vært større en økningen i antall søkere. Det kommer frem av en rapport Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) la frem under Arendalsuka torsdag.

Nifu peker på at sektoren gjennom effektivisering har klart å utnytte studieplassene ved etablerte studier bedre, og introdusere nye studier innenfor eksisterende kapasitet.

Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet med mål om å finne ut hvordan sektoren dimensjonerer sitt studietilbud. Konklusjonen er at den resultatbaserte finansieringen stimulerer til en stor vekst i studenttallet.

- Høy studiepoengproduksjon belønnes. Det ser ut til å være en årsak til økningen, sa Nifu-forsker Håkon Høst da han presenterte rapporten under Arendalsuka.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Økningen kan være i ferd med å nå en grense

«En slik politikk forutsetter at man har tilstrekkelig med kvalifiserte søkere. Ved to av de tre universitetene vi har sett på har imidlertid studenttallet de siste årene vokst raskere enn søkningen, og den ekspansive inntakspolitikken som en vei til økte inntekter, kan således være i ferd med å nå en grense for institusjoner som ikke har mange flere søkere enn studieplasser», skriver instituttet i sin presentasjon av undersøkelsen.

Der trekkes det også frem at overbooking av studieplasser benyttes i stor og økende grad, samtidig som det er en tendens til at andelen studenter som faktisk møter opp til utdanningen de har fått tilbud om synker.

«Overbooking og varierende oppmøteandel bidrar til mindre oversikt og større usikkerhet. Dette gjør det vanskeligere å styre, for eksempel etter kandidatmåltall».

Mener overbooking føre til mindre gjennomføring

Leder Marte Øien i Norsk studentorganisasjon påpekte i debatten etter rapportpresentasjonen at overbooking kan gå utover gjennomføringsgraden.

- Når du overbooker i så stor grad at du regner feil, og at flere ønsker gjennomføre studiet enn antatt, går det utover læringsmiljø, oppfølging og deretter gjennomføringsgraden, sa hun.

- For å dimensjonere opptakene riktig i fremtiden må vi øke gjennomføringsgraden. Det må vi gjøre med bedre karriereveileding og oppfølging. Slik tas det mer riktige valg, fortsatte hun senere i debatten.

Mari Sundli Tveit, tidligere NMBU-rektor og nå direktør for poitikk i NHO, trakk også fram karriereveiledning som viktig.

- Dimensjoneringen må ta utgangspunkt i strategiske valg ved institusjonene. Det må skje i samråd med næringslivet. Det må vurderes sammen med om det er en studentetterspørsel der ute. Karriereveiledningsbiten er veldig viktig i dette arbeidet.

Yngre universiteter mer avhengige av å få inn studenter

Nifu-rapporten trekker frem at særlig de yngre universitetene er avhengige av å få studenter inn og ut for å sikre finansieringen.

«De nye universitetene er mindre robuste økonomisk enn de gamle universitetene, særlig når de skal forsøke å møte kravene til forskning de ikke hadde som høyskoler. De må stille strengere krav til antall studenter og oppfyllingsgrad for å opprettholde fagtilbud, uavhengig av hva som er arbeidslivets eller lokalsamfunnets behov» skriver de i rapporten.

Den kvalitative undersøkelsen har brukt Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Bergen og Nord universitet som caser.