Arkitekturopprøret er en folkelig bevegelse som ivrer for at man skal bygge en mer tradisjonsbasert og opplevelsesrik arkitektur og byplanlegging i Norge.
Bevegelsen ble etablert i 2016 etter inspirasjon fra en tilsvarende bevegelse i Sverige
De er imot høybygg, utbrutte fasader, store bygg omgitt av dødt rom, glatte blanke fasader og bygg som bryter med målestokken til byggene rundt.
Kilde: Store norske leksikon
«Hvorfor skal en universitetsbygning se ut som et kjøpesenter fra 70-tallet? Hva har appelsinfarget stål å gjøre med barnevernsstudier? Hvordan er det mulig å bygge noe som dette når noen av Norges beste universitetsbygninger står som lysende forbilder rett rundt hjørnet?
Slike spørsmål kan man bli sittende med etter å ha sett denne elendigheten. Sit Helgasetr har ingen svar. (Og ja, det er skattepenger som betaler for dette.)»
Slik oppsummerer Arkitekturopprøret det nye bygge Helgasetr i nominasjonen til «Grøss-prisen» 2024.
Prisen deles ut til «årets styggeste nybygg» og et av kriteriene er at bygget «skjemmer sine omgivelser».
Arkitekturopprøret som bevegelse arbeider blant annet for plass for en tradisjonsorientert arkitektur og byplan. Gruppen har fått mye medieoppmerksomhet for sin sterke kritikk av det de hevder er en arkitektonisk ensretting i norske nybygg.
Nå er altså det nye bygget eid av Statsbygg og Studentsamskipnaden i skuddlinjen fra gruppen. I alt ti bygg rundt om kring i Norge kan stemmes på i konkurransen.
- Viktigst at det fungerer etter hensikten
Helgasetr eies av Statsbygg og Sit. NTNUer kun leietaker. Bygget huser NTNUs helse- og sosialfag innen forskning og undervisning, sammen med flere av Studentsamskipnadens (Sits) idretts- og serveringstilbud.
Terese Brekke, prosjektleder for Helgasetr, NTNU campussamling, opplever NTNUs erfaring som leietaker som positiv.
- For oss på NTNU er det viktigste at bygget fungerer etter hensikten – det vil si at det skaper et godt og funksjonelt lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Vi er opptatt av at de som bruker bygget i sin hverdag, både studenter og ansatte, er fornøyde med fasilitetene og opplevelsen av bygget, slår hun fast.
- Bygget er synlig og tiltrekker seg oppmerksomhet. Det er et stort bygg som er godt plassert på campus. Tilbakemeldingene vi har fått er stort sett positive, forklarer NTNUs prosjektleder for Helgasetr.Foto: Liva Rindom Tofte
Hun peker på at NTNU campussamling mener det er viktig å skille mellom byggets utseende og dets funksjon.
- Vi forstår at arkitekturopprøret har sterke meninger om byggets estetikk, men for oss som leietaker og bruker er det det praktiske aspektet som er avgjørende. Preferanser for hva som oppleves som pent vil alltid variere, mener Brekke.
- Vi mener det er mange positive sider ved bygget som kanskje ikke nødvendigvis kommer fram i et estetisk perspektiv, men som virkelig betyr noe for studentenes hverdag og for de ansatte, utdyper hun.
Positive tilbakemeldinger
Brekke forteller at de har gjennomført en uformell undersøkelse blant studenter om hvordan de opplever bygget. Dette i forkant av en større evaluering som vil komme i februar eller mars neste år. Studentene ble invitert til å gi sine første inntrykk, både positive og negative.
I forrige uke gjennomførte NTNU campussamling en lavterskel undersøkelse der de ba studentene om å skrive ned ord som kan beskrive deres umiddelbare tanker og første inntrykk. Dette var resultatet i ordsky-format.Illustrasjon: NTNU campussamling
Inntrykket av et åpent bygg figurerer sterkt blant studentenes opplevelse. Det kan riktignok være både på godt og vondt. Universitetsavisas gjesteskribent, Astri Elgethun omtalte bygget som et glassbur med for mye innsyn.
