«Ved alle landets universiteter er det tillatt å bruke såkalte alfanumeriske kalkulatorer på eksamensdagen. Kalkulatorens minne kan stappes med viktige opplysninger som studenten kan plukke frem etter behov under eksamen, og sjansen for å bli oppdaget er svært liten», het det i innledningen til en artikkel i sjette utgave av UAs første årgang.
Der går det frem at det ble tillatt å bruke alfanumeriske kalkulatorer året i forveien, men at dette hadde vært tillatt ved andre norske universiteter lenge. Men hva var egentlig problemet? Jo, i motsetning til numeriske kalkulatorer kunne man nå med de alfanumeriske legge inn tekst. De største og kraftigste kalkulatorene hadde et minne hvor man kunne legge inn over 100 000 tegn.
Dyre kalkulatorer populære blant studentene
«Det er antagelig heller ingen tilfeldighet at det er nettopp denne typen kalkulatorer som selger best blant studentene», het det i artikklen. En antydning om at studentene var ute etter å stappe mest mulig hjelp til juksinga i kalkulatoren, mon tro?
I en sidesak sto det å lese at de fire mest solgte kalkulatorene ved Tapir var dem med høyest kapasitet - og høyest pris, og det var de to dyreste, til henholdsvis 2050 og 2580 kroner, som toppet salgslistene.
Kalkulatorene var tillatt på eksamensdagen, men forutsetningen var at minnet var slettet.
«Det sier seg selv at dette er bortimot umulig å kontrollere. Ikke bare på grunn av det store antall eksamener, men også fordi det eksisterer et femtitalls ulike programmerbare kalkulatorer. Vaktene som skal passe på at det ikke jukses, har heller ikke store muligheter til å avsløre juksemakere hvis de ikke kjenner hver enkelt kalkulatortype», het det videre i artikkelen.
Kunne bli kalt inn på teppet til rektor
NTHs ansvarlige for eksamensavviklingen, Odd Taksgård, kunne forsikre om at det ble tatt stikkprøver under selve eksamen, men ville ikke si hvor ofte. Studiedirektør Odd Lauritzen fortalte at det ikke hadde blitt tatt en eneste student for kalkulatorjuks. Men hva ville skjedd om noen ble tatt?
«Vedkommende ville blitt bortvist fra eksamen, og få dårligste karakter. Muligens kan vedkommende bli kalt inn på teppet til rektor. Men det er en situasjon vi har til gode å oppleve» sa Lauritzen.
Så, hvordan står det til i 2016? Harald Skaar er sekretær for NTNUs sentrale klagenemd og forteller at det ikke har vært behandlet saker med kalkulatorjuks på årevis. Nå er det nemlig et eget kalkulatorreglement med to kategorier. Om «alle kalkulatorer» er tillatt, er det likevel ikke lov med blant annet kalkulatorer med kommunikasjonsmuligheter. Om «bestemt, enkel kalkulator» er tillatt, gjelder dette kun en kort liste over enkle kalkulatorer.
Jukser med internett
- Det ble aldri noe stort problem med de programmerbare kalkulatorene, for reglene kom ganske fort. En god del kalkulatorer ble forbudt, sier Skaar.
- Hva er studentenes jukselapp nr. 1 nå?
- Det er nettet. Helt klart. Nå er det sjeldent man ser juks i den formen man kunne ha med kalkulatorer. Juksingen er i all hovedsak knyttet til hjemmeoppgaver der studentene finner stoff på nettet. Vi har ingen slike saker som man noen ganger hører om fra førerkortprøver, der den som har prøven har skjult kommunikasjon med en person på utsiden via en propp i øret. Men vi jobber jo ved teknologiens høyborg, så det kan jo være noen kreative studenter som har avanserte løsninger vi ikke har funnet ut av, humrer Skaar.
Denne artikkelen er en del av en serie tilbakeblikk i forbindelse med Universitetsavisas 25-årsjubileum.
