Ytring

Campushjelp

I minst 15 år har NTNU-ledelsen ment at tett samboskap er beste redskap for faglig utvikling.

- Behold Dragvoll og Dragvolldrømmen om undringsstyrt forskning, oppfordrer denne skribenten.
Publisert

Ellers hadde man vel brukt milliardene til annet enn avfolkning av Lade og Dragvoll, og sammenklumping på Gløshaugen? F.eks. kunne Staten gitt noe av pengene til fattigfolk. Ville det skapt farligere inflasjon?

Erfaring viser at samboskap ikke er nødvendig, og absolutt ikke tilstrekkelig for faglig nydannelse. Og dersom samboskapet hadde hatt slik effekt, er det dobbelt meningsløst nå når samarbeid over hele kloden ligger bare et knapp-trykk unna.

Selv om jeg har lært at vi kommentatorer snakker for døve ører, har jeg derfor nok en Campus-advarsel: Den er at verken Bergensskolen i meteorologi eller Evolusjonsdarwinismen oppstod på grunn av ledige lokaler.

Men først på 1970-tallet var også jeg tilstrekkelig dum og entusiastisk til å overse denne erfaringen. Derfor skaffet jeg meg egen erfaring: Med min professor i bresjen fikk vi gravd sammen penger til lønn for 9 forskere i 5 år, med emnet tverrvitenskapelig kulturforskning som mål. Både natur- og kulturforskere var av beste slag, og samarbeidstradisjonene lange og gode. Som ekstra sikkerhet brukte vi lokalene til Vilhelm Bjerknes og kollegameteorologene hans i Allégaten 33 i Bergen.

Lærdommen etter disse 5 dyrebare forsøksårene var at ikke engang møtet mellom lokaler, penger og ungdomsmot var tilstrekkelig for å oppnå tverrvitenskap: Prosjekttiden ble i stedet et uerstattelig tap av verdifulle ungdomsår. Flere av ungdommene fra den gangen er også døde. Jeg har fundert meg fram til hva som var hovedfeilen.

Finnes det om 10 eller 50 år noen som vil prøve å få overlevende NTNU-entusiaster til å tro at campussatsingen på Gløshaugen var det beste de kunne brukt livene sine på? Tror de det ikke, har man ingen mulighet til å gi dem de tapte årene tilbake? Det er den bunnløse tragedien, og derfor gir jeg enda et råd for døve ører:

∑ Ikke bygg et universitet basert på NTHs behovsstyrte tenkning. Behold Dragvoll og Dragvolldrømmen om undringsstyrt forskning! Det er noe å kjempe for!

Visst er grensen flytende mellom behov og undring. Men det er denne flyten som gir driv til alt liv.