På dypet

Også om Ocean Space Center (OSC) tetner debattskyen til. Nå er alle med, helt fra statsråd, styreledere og nesten ned til dem som skal gjøre arbeidet, slik det også har vært i Campus-saken.

Hovedtemaer nå har vært hvem som har sagt hva i et debattinnlegg, og om Lade eller Tyholt er beste lokalisering.

Når debattantene ikke treffer spikeren på hodet, kan det skyldes at de har liten erfaring med hammerbruk. Jeg hadde virkelig også tenkt å holde kjeft, fordi jeg har erfart at vi har liten trening i å lytte på argument.

Derfor ekstra kortfattet: Hvorfor klemmer man ikke til og tar i bruk den rike erfaring som for lengst er høstet?

1. Den gangen Norge utviklet Verdens beste vannkraft-turbin (i NTHs barndom), startet man ikke med å bygge Vannkraftlaboratoriet, men med å oppdage og kartlegge det omfattende problem det er å hente ut energi fra vannstråler som møter kurvede flater. Først deretter utformet man laboratoriet.
2. Den gangen Norge oppfant moderne værvarsling, startet man ikke med å etablere et kostbart nettverk av vær- observasjonsstasjoner rundt i landet, men ved å dra lærdom av de matematisk/fysiske egenskaper man hadde avlest hos gasser i laboratoriet. Derfra gikk Vilhelm Bjerknes til regjeringen og tigget om penger for å få i gang de observasjoner som var nødvendige for å skalere opp erfaringen til å gjelde i atmosfæren. Men i den gamle villaen på Nygårdshøyden i Bergen, var det utmerkede forhold for å tenke ut slikt.
3. Tenk om det viktigste i framtida blir noe helt annet enn det som kan belyses ved OSC? Kan man i de planlagte bassenger f.eks. klarlegge hendinger på store havdyp når tyfoner herjer på overflaten? Kan man studere vekselvirkningene mellom berggrunn og havvatn eller mellom vatn, berggrunn, atmosfære og vegetasjon?
4. Kan man altså forske på det ukjente ved hjelp av et kjent redskap?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.