Er NTNU et ryddeverksted?

Norge har 10 universitet og 9 vitenskapelige høgskoler. Etter NOKUT-reglene kan en vitenskapelig høgskole bli universitet når den har fått tilstrekkelig faglig bredde: Høgskolen må altså både være vitenskapelig og ha tilstrekkelig faglig bredde for å bli godkjent.

Men likevel er universitetsbegrepet ubeskyttet: Uten NOKUT-godkjenning kaller Forsvarets høyskole seg Universitet og høyskole. Pensjonistuniversitetet og mange andre bruker begrepet like fritt.

Også yrkesmarkedet er uklart: For ikke lenge siden fantes kategoriene Professor (fagansvarlig embetsmann, beskikket av Kongen, og lønnet i sjefsregulativets klasse 4), Dosent, Universitetslektor, Universitetsstipendiat og Vit. ass. Nå er alt dette kastet rundt:

Nye begrep

Nytilkomne kategorier er slike som forsker I og II, forskningsprofessor, forsker med professorkompetanse, sjefsforsker, oberstløytnant-professor, seniorforsker, forskningsdirektør, og mye annet. Parallelt med tilveksten har innholdet i de gamle begrepene vitret bort: Nesten hvilken som helst høgskole har professorer, men ingen dosenter.

Lønnsnivåene har blitt tilsvarende oppmyket slik at f.eks. rektor, sjefsforsker eller forskningsdirektør svinger mellom 1,9 og minst 5 millioner, gjerne med gode tilleggsgoder. Vit. ass. finnes visstnok ikke mer. Dersom hun finnes, har hun sultelønn.

Nye forsøk

NORD-universitetet ønsket for en tid tilbake å gi undervisningstilbud for å avhjelpe mangelen på tungtransportsjåfører, Det var ikke merkelig ettersom trafikklærerutdanning inngår i NORD-universitetets NOKUT-godkjente portefølje.

Men da blir det neppe juridisk mulig å nekte adgang til Campus på Gløshaugen for utdanninger til kranfører, pilot, styrmann, skipsfører og gravemaskinfører.

Lærdom

De skarpe grensene i kunnskapslandskapet har forsvunnet, kunnskapskravene har blitt borte i mange jobb-typer; og løse samlebegrep som ledelseserfaring har tatt over.

Ulempene er f.eks. uløste oppgaver og dobbel løsning av de samme oppgavene. Om dette er framskritt, og om Norge har råd til slikt, er uinteressant ettersom vegen framover er envegskjørt.

Nye muligheter

Det beste NTNU kan bidra med er å forbedre grunntenkningen: Førstetrinnet må være å velge et overordnet mål som institusjonene kan styre mot. Forslag: Målet er å gjøre menneskene mer undrende og mindre vitende enn vi har klart å bli.

Tverrvitenskap og tverrfaglighet kunne gravlegges, og nytenkning oppstå: Faggrenser overskrides i enkeltforskerens hode; ikke i kantiner og korridorer på Gløshaugen. Ny-ordet er samvitenskap, som består av hele den kunnskap et menneske har tilegnet seg ved hjelp av undringsgaven hun har med fra voggen.

Noe å bryne seg på: Hvordan kommer Norge til å se ut om 500 eller 1000 år dersom vi fortsetter som nå? For ikke å snakke om 5000 år heretter, som er vanlig tidsbegrep hos oss arkeologer. Lever menneskene i en grushaug da?

Ansvarsuniversitetet

NTH brukes nå som kjernen i universitetet. Slik var det ikke ved Kong Haakon VIIs innvielsestale for NTH på Gløshaugen 15. september 1910: NTH skulle bli den høyeste tekniske skolen i det unge Norge. Tilsvarende tenkte man seg for jordbruk, skogbruk, kystbruk, havbruk og kommunikasjon.

Men ingen hadde den tanke at NTH skulle bli likt Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.

Universitet for Norge

DKNVS i Trondheim hadde en gang Norges universitetsambisjon: Stifteren, den norskoppvokste biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1773), hadde nær kontakt med Carl von Linné (1707-1778), og hadde darwinistisk undring over artenes foranderlighet hundre år før Charles Darwin (1809-1882).

Gunnerus var internasjonal ambassadør for den spesielt norske kunnskapen, med utdannelse og rik forskning fra København, Halle og Jena. Ikke noe tenkbart unngikk biskopens undring, og ingen Konge (Frederik IV, Christian VI, Frederik V, Christian VII eller Frederik VI v/Johann Friedrich Struensee) stoppet ham. Slike kraftgrep kunne de tatt, slik Struensees skjebne viser.

Også Struensee var forresten utdannet ved Halle-universitetet.

Opprydding

Med dette i bagasjen har NTNU tilstrekkelig autoritet til å lede ryddingen i kunnskapshusholdet. Det kan starte med varsom bortskrelling av de administrative påfunnene tverrfaglighet og tverrvitenskap: Vi må lære at språket skaper virkelighet, og dermed også kan skape banalisering og tomhet. Starten må være å flytte fagblandingen inn igjen i forskerens hode, slik Johan Ernst Gunnerus arbeidet for under sine år i Trondheim.

Universitetets ansvar er ikke å levere kunnskap etter bestilling, behov, ordre, betaling og språksprell, men å utforske hva begrepet kunnskap skal bety, og føre til.

Tør NTNU å ta ansvaret for bedring, kan kunnskapen herfra få høyeste kvalitet, og Ny-NTNU kan bli merkestolpe i kunnskapshistorien, slik Johan Ernst Gunnerus og DKNVS ble. Hva kan NTNU ellers bli husket for?

Les også: Og begrunnelsen for OSC er?