- Retningslinjene må revideres. Slik det er nå er det få som opplever hjemmekontor slik retningslinjene legger opp til som en reell mulighet, sier Thomas Ferstad, nestleder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved NTNU.
- Vi har akkurat etterspurt evaluering av hvordan retningslinjene har fungert og sagt at vi ønsker en revisjon. Særlig for en del vitenskapelige ansatte oppleves det nye regelverket som en innstramming, sier Marte Gangmark Villmo, tillitsvalgt for Forskerforbundet NTNU.
Da koronapandemien etter hvert viste seg å bli langvarig begynte NTNU arbeidet med egne retningslinjer for hjemmekontor i tiden etter pandemien.
Retningslinjene sier at ansatte kan ha maksimalt 40 prosent av arbeidstiden på hjemmekontoret så lenge arbeidets art er forenelig med hjemmekontor, og at en slik avtale kan inngås for maksimalt seks måneder av gangen.
Mener retningslinjene er for strenge
Retningslinjene møter kritikk fra både NTL og Forskerforbundet som begge mener de er for strenge - om enn på forskjellige måter.
- Vi får tilbakemeldinger om at hjemmekontor brukes i liten grad slik retningslinjene legger opp til. Terskelen for å gå til sjefen og be om hjemmekontor to faste dager i uken i seks måneder er for høy, sier Ferstad.
- Den tilbakemeldingen vi får er at retningslinjene anvendes for å begrense bruken av hjemmekontor for vitenskapelig ansatte, sier Villmo.
Hun forteller at Forskerforbundet har vært kritisk til retningslinjene fra første stund.
- Det er vanskelig å lage retningslinjer som skal gjelde på tvers av hele NTNU uavhengig av ansattgruppe. Ulike stillinger har forskjellig grunnpreg og juridisk rammeverk. Spesielt for de i særlig uavhengig stilling er det andre vilkår som gjelder, og da må det også gjenspeiles i retningslinjene.
Derfor ønsker Forskerforbundet reviderte retningslinjer som ikke omfatter vitenskapelig ansatte.
- Dette er en form for regulering av hjemmekontor fremfor retningslinjer for bruk av ordningen.
- Laget for å få folk tilbake på kontoret
- Det var veldig tydelig i det første utkastet til retningslinjer at de var laget for å få folk tilbake på kontoret igjen. Det første utkastet var ubrukelig som retningslinjer for hjemmekontor, og selv om det ikke er like tydelig lengre nå er tanken bak fortsatt det samme, sier Ferstad og fortsetter:
- Det har ikke vært kultur for hjemmekontor ved NTNU. En forventer at folk skal være på plassen sin, og kultur spiser sentrale retningslinjer til frokost. Samtidig er det vanskelig å se for seg en fremtid uten økt bruk av hjemmekontor. For å være konkurransedyktige i fremtiden vil hjemmekontor være et gode som blir viktig både for å tiltrekke seg og beholde ansatte. Det må også NTNU ta innover seg.
Ferstad viser også til HMS-rapporten hvor bedriftshelsetjenesten melder om at ordningen er en kime til konflikt i organisasjonen.
- Vi må finne et system som ivaretar både hensynet til kolleger, studenter og øvrige ansatte. Det er et dilemma, sier Ferstad.
- Manglende tillit
Med mye hjemmekontor blir det færre av de uformelle møtene på jobb, noe han mener kan gå utover både kvaliteten og det psykososiale.
- Når en først må ringe opp noen blir det ofte så en ringer de en kjenner best, noe som gjør at enkelte kolleger kan bli isolerte og havne utenfor. Det er kunst å klare denne balansen, sier Ferstad.
Også Forskerforbundet ser verdien av fysisk oppmøte, men mener det ikke er behov for å regulere dette slik det nå gjøres.
- Vi er helt enige i at det er viktig og positivt for arbeidsmiljøet med oppmøte, men det har det alltid vært og det er noe de fleste ansatte klarer å regulere helt fint selv. Det å skulle sette et tall på hvor mye hjemmekontor det er greit å ha er rett og slett en manglende tillit til ansatte, sier Villmo.
Vurderer å fjerne individuell vurdering
At retningslinjene kom som et forsøk på å få folk tilbake på jobb kjenner ikke HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes ved NTNU seg igjen i.
- Jeg er helt uenig i at intensjonen var å få folk tilbake til kontoret. Intensjonen var å legge tilrette for større fleksibilitet. Hjemmekontor er et fenomen som brer om seg i arbeidslivet som et personalgode, og det er derfor noe vi også legger vekt på i forbindelse med rekruttering og muligheten til å få tak i de folkene vi ønsker, sier Hestnes.
Men han erkjenner at dagens retningslinjer har noen utfordringer.
- Det har ligget i kortene at vi må gjøre en evaluering. Det mest krevende er punktet om at det er leder som bestemmer om du kan få hjemmekontor etter en individuell vurdering. Det innebærer en subjektiv vurdering av om vedkommende har oppgaver som egner seg på hjemmekontor, og oppfattes nok også som at leder vurderer om han eller hun har tillit til at de som ønsker hjemmekontor klarer å jobbe effektivt også hjemme, sier Hestnes.
- Slik jeg har forstått bedriftshelsetjenesten har det vært misnøye med at enkelte får, mens andre ikke gjør det. Det skaper, om ikke konflikt, så i hvert fall dårlig stemning, og det er ikke overraskende.
Derfor må NTNU nå ifølge Hestnes vurdere om hjemmekontor skal innføres som en kollektiv ordning hvor alle i arbeidsgruppen eller enheten får om en først får, forutsatt at arbeidets art gjør hjemmekontoret til et alternativ.
- Behov for opplæring
Det kan også bli snakk om å ha noen faste dager slik at arbeidsmiljøet ikke lider for mye, ifølge Hestnes.
- Det vil være aktuelt med faste dager. Det er noe lokal ledelse må finne ut av, men det er en viktig forutsetning for hjemmekontorregelverket at vi ikke lager regler som slår beinene under arbeidsmiljøet, både når det gjelder det sosiale miljøet mellom kolleger og det faglige.
- NTL og Forskerforbundet peker på ganske forskjellige problemstillinger. Hvor enkelt er det egentlig å lage felles retningslinjer for en så mangslungen organisasjon?
- På NTNU-nivå må vi lage overordnede retningslinjer, også må de lokale lederne på en klok måte få dette til å fungere, sier Hestnes.
Og han presiserer også at retningslinjene 1) ikke skal legge begrensninger på vitenskapelig ansatte, og 2) utgjør en ramme, ikke en rigid avtale.
- Hvis du avtaler hjemmekontor to dager i uken i seks måneder, har du ikke sagt noe om hvilke dager du skal ha hjemmekontor, og du sier heller ikke at du må ha to dager i uken. Du sier bare at du har en avtale som gir deg mulighet til å ha to dager i uken de neste seks månedene.
- Også er det presisert i forskriften at den ikke skal brukes som en begrensning for vitenskapelig ansatte som i utgangspunktet har særlig frihet. Disse to punktene tyder på at det er et behov for en opplæringsrunde om rutiner og regelverk.
