Varsler ved NTNU: Student hevder å bli kalt «terrorist» av foreleser

UA har fått innsyn i varsler ved NTNU i 2023 og starten av 2024, til sammen 42 varsler. 39 av varslene er fra 2023. Tre er fra starten av 2024, i perioden fram til 15. februar.

14 av varslene er fra Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet), se egen sak her. 

Ved Fakultet for medisin og helse (MH-fakultetet) har det kommet inn sju varsler om rasisme. Ifølge varslerne skal en foreleser ha oppført seg trakasserende og rasistisk mot en student som ikke har norsk som morsmål.

«Vår kontaktlærer pekte ut den eneste mørkhudede i rommet til å lese et case høyt fordi den aktuelle trengte å øve på høytlesning. Senere kommenterte vedkommende at den mørkhudede måtte skrive refleksjonsnotat hver dag fordi hen trengte skrivetrening».

En annen student skriver følgende i varselet: 

«I en diskusjon om hvordan vi skal bruke refleksjonsnotater i løpet av praksisperioden kommer det frem at denne ene studenten må skrive notat hver dag til forskjell fra oss andre. Vi påpeker dette og sier det er urettferdig. Da kontrer foreleser med at noen studenter trenger mer skrivetrening enn andre. Foreleser sier også at noen elever kommer til å få stryk og da trenger de dokumentasjon i forhold til klager».

Kalte student terrorist 

Ved Fakultet for arkitektur og design (AD-fakultetet), har det også kommet inn et varsel om rasisme fra en foreleser.

En student ved AD-fakultet forteller at hen ble kalt «terrorist» av en professor i klasserommet. Studenten skriver at hen aldri har deltatt i kriminell aktivitet. Vedkommende opplever at dette fortsatt blir brukt mot hen. 

Studenten angrer på å ha valgt NTNU og Norge som studiested. 

«Never did I know that NTNU would profile international students as terrorist in the class». Studenten føler seg diskriminert og skriver at uttalelsene også har påvirket hvordan medstudenter ser på hen, og at det har gått ut over karrieremuligheter. 

Drakk alkohol under forelesning

Ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultet), har det kommet inn et varsel fra en student som uttrykte bekymring for at en foreleser drakk alkohol under en forelesning.

«Jeg så foreleser ta en slurk alkohol på Zoom. Klassen skulle ha en oppsummeringsforelesning i faget, rundt 70 personer var til stede. Helt på slutten av timen så det ut som foreleseren trodde kameraet var av, og hen strakk seg for å ta en slurk alkohol direkte fra flasken».

I slutten av varselet skriver studenten at hen ønsker at dette blir fulgt opp videre, og at hen håper at foreleseren har det bra.

Trakassert av mannlig medstudent

Ved Fakultet for økonomi (ØK-fakultetet), har en student varslet om uønsket romantisk interesse fra en mannlig medstudent. Studenten skal ha avvist medstudenten fordi interessen ikke var gjensidig. Da skal vedkommende ha sendt hen veldig mange meldinger på sosiale medier, og han skal ha oppsøkt hen under forelesninger.

Vedkommende kontaktet hen på seks ulike digitale plattformer. Varsleren sluttet til slutt å svare han, noe som resulterte i en monolog av sinte, aggressive meldinger og beklagelser i sosiale medier.

«Nå oppleves dette såpass ubehagelig at jeg går rundt og er redd, unngår å gå på skolen, og sender melding til venner hvor jeg er når jeg går ut av huset».

Ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV-fakultetet), har en tidligere doktorgradskandidat sendt et varsel på veilederen sin. Vedkommende klager på veilederens bruk av makt, mobbing, seksuell trakassering og akademisk tyveri i hele phd-prosessen.

 «I løpet av de siste fire årene har jeg og mine kollegaer i samme forskningsgruppe blitt mobbet av veilederen vår. En orket ikke det fiendtlige miljøet og sluttet på phd-programmet ved NTNU for å studere ved et annet universitet».

Må vurdere hver enkelt sak

Det er ikke alle varslene som kommer inn som blir fulgt opp videre, forteller HR- og HMS-direktør Arne Kr. Hestnes.

- HR- og HMS-avdelingen vurderer hver enkelt sak, og sjekker om varselet er i henhold til det som er varselverdig. Det må være det som kalles kritikkverdige forhold i Arbeidsmiljøloven, sier Hestnes.

Dersom varselet ikke faller inn under dette regelverket, vil HR- og HMS-avdelingen melde ifra til fakultetet der hendelsen er skjedd, slik at ledelsen kan vurdere om saken likevel skal følges opp internt.

Det er også den enkelte dekan som har ansvaret for å følge opp mer alvorlige saker, som dreier seg om kritikkverdige forhold.

- Hvis det er problemer på instituttnivå, vil dekanen håndtere varselet, gjøre utredninger og saksbehandling. Vi i HR- og HMS-avdelingen er også involvert som lederstøtte, sier Hestnes.

- Kan det da variere fra fakultet til fakultet hvor godt varsler følges opp?

- Ja, noen er gode på dette, andre har andre kvaliteter. Men så lenge vi gir hverandre støtte og samarbeider på tvers av nivåene, vil jeg si at sakene følges godt opp, sier Hestnes.

Fordel å oppgi navn i varslingen 

Hestnes påpeker at det er vanskelig å følge opp anonyme varsler.

- Da har vi ikke mulighet til å ta kontakt med varsler for å få mer informasjon. Vi klarer ikke alltid å behandle disse varslene utfyllende, så det er helt klart en fordel å oppgi navn, sier Hestnes.