Etter at «Si fra-kanalen» ble etablert fra august 2020, kom det i løpet av de fem månedene inn 31 varsler. I år, til og med 20. september, er det meldt inn 64 varsler.
37 av sakene gjelder ansatte, mens 15 handler om studenter som varsler på studenter.
Universitetsavisa har bedt om innsyn i disse varslingssakene. Hva det varsles om, varierer mye. Det omfatter alt fra uakseptabel oppførsel til reaksjoner på ytringer (se oversikt nedenfor).
Ett varsel handler for eksempel om at en stipendiat ble utsatt for seksuell trakassering i form av kommentarer, i tillegg til telefonkontakt på upassende tidspunkt. Et annet går ut på at en ansatt sprer hatefulle ytringer i arbeidsmiljøet om homofile og transpersoner.
- Det virker som om kanalen er godt kjent både blant ansatte og studenter. Det kommer en del saker i kanalen som egentlig er avvik og ikke kritikkverdige forhold i henhold til varslingsreglene. Det vil si at det nok er behov for enda tydeligere informasjon, sier HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes.
LES OGSÅ: Studentene står for varslene ved NTNU
- Ikke gjort det vanskeligere å varsle anonymt
I siste virksomhetsrapport, presentert for NTNU-styret, heter det:
«Det er kort tid siden «Si fra»-kanalen ble etablert, og det er derfor vanskelig å vurdere om veksten i antall saker fra 2020 til 2021 er et resultat av at kanalen er blitt bedre kjent og lettere tilgjengelig, eller om noe av veksten også gjenspeiler en reell vekst i denne typen varslinger. Utviklingen må følges over en lengre tidsperiode for å kunne vurdere dette mer inngående.»
Juristen i HR- og HMS-avdelingen, som har svart på UAs innsynsforespørsel, mener imidlertid at det ikke er store endringer i antall saker sammenliknet med 2020 siden «Si fra»-portalen ble tatt i bruk først i august samme året.
I fjor skrev vi at mange av varslene NTNU mottar, er anonyme. Vi har ikke fått tall på dette i år.
Seniorrådgiver Kjersti Møller reagerte den gangen på at NTNU gjør det så lett å varsle anonymt. Hun ble også overrasket over at det kom opp som standardalternativ at man kan varsle med full anonymitet. Det må det gjøres noe med, mente hun.
- Det er umulig å følge opp slike saker hvis du ikke får kontakt med dem det gjelder og får utredet saken. Og har vi havnet i en slik situasjon at vi med dette signaliserer at det er utrygt å si fra om ting og oppfordrer til anonymitet, da er vi på ville veier.
Fortsatt får du opp «Full anonymitet» som ett av tre alternativer. De andre to er «Ingen anonymitet» og «PwC kan behandle personopplysningene mine, men ikke dele dem.»
Hestnes kommenterer:
- Vi har bedt Pwc endre skjemaet i portalen fordi anonymt varsel står som «default», og vi opplever at noen har varslet anonymt uten at dette er bevisst. Vi har ikke gjort noe for å vanskeliggjøre anonym varsling. Arbeidsgiver har også plikt til å følge opp anonyme varsler, og anonym varsling må være en opsjon, blant annet fordi vi vil være sikre på at vi fanger opp viktige varsler. Terskelen er jo også gjerne lavere for å varsle anonymt.
Hestnes er imidlertid enig i at det er en svakhet med anonyme varsler i forbindelse med oppfølgingsarbeidet, herunder kontradiksjon.
- Har dere gjort noen modifikasjoner på Si fra-kanalen siden starten? (Mer begripelig? Opplyse hva som er faktisk varsling i lovens forstand og hva som er kritikkverdige forhold?)
- Vi har ikke gjort det foreløpig, men vi arbeider nå med å utvikle nye varslingsrutiner og retningslinjer. Det vil blant annet danne grunnlag for eventuelle justeringer av kanalen, opplyser HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes.
Dette er varslene
1. Ansatt-saker i 2021
Kategori 1: Seksuell trakassering
3 saker så langt i 2021.
To stk. ansatt-ansatt, en stk. veileder-stipendiat.
En av sakene gjelder en postdoktor som er utsatt for verbal seksuell trakassering fra kollega ved flere anledninger.
Veileder-stipendiat gjelder i hovedsak verbal seksuell trakassering gjennom kommentarer, og telefonkontakt på upassende tidspunkt, men også ett tilfelle av fysisk trakassering (lagt hånd på lår).
Saker som gjelder seksuell trakassering behandles i NTNUs eksterne utvalg for slike saker. Enkeltsaker blir vurdert og NTNU får råd om videre oppfølging av varslene.
Kategori 2: Mobbing/trakassering
Eksempler på saker:
- Varsel vedrørende påstand om trakassering utøvd av overordnet på grunn av løgn i møter.
- Varsel vedrørende påstand om trakassering og mobbing i det offentlige rom.
- Varsel vedrørende påstand om trakassering i forbindelse med bortvisning fra campus.
Kategori 3: Diskriminering
Eksempler på saker:
- Varsel vedrørende manglende tilrettelegging for studenter med spesielle behov (digital undervisning).
- Varsel vedrørende ansatt som sprer hatefulle ytringer i arbeidsmiljøet om homofile og transpersoner.
- Varsel vedrørende bruk av lenke i undervisning med kjønnsdiskriminerende vridning.
Kategori 4: Økonomi/korrupsjon
Eksempler på saker:
- Varsel vedrørende bruk av midler fra Forskningsrådet i strid med tildeling, samt reiseregninger utover statens reiseregulativ.
- Varsel vedrørende påstått korrupsjon/misbruk av offentlige midler fordi ansatte stiller ut egen kunst på NTNUs nettsider.
Kategori 5: Udefinerbare ansatt-saker
- Varsel vedrørende foreleser som muligens inntar alkohol under digital undervisning.
2. Student-saker i 2021
Det er 15 saker som er rene studentsaker, altså saker hvor både varsler og den som får et varsel mot seg, er student. I tillegg er det 20 saker hvor det enten er studenter som varsler på ansatte for forskjellige forhold, eller på forskjellige aspekter ved læringsmiljøet. Disse 20 sakene er registrert både som HR- og studiesaker.
Saker varslet av en student mot en annen student, behandles av fakultetenes varslingsmottak for studentsaker.
Kategori 1: Seksuell trakassering
3 saker så langt i 2021. To av disse gjelder student og foreleser/veileder, og en sak gjelder student/student.
I begge tilfellene, som omhandler upassende oppførsel fra ansatt, gjelder dette i veiledningsforhold. Kommentarene omhandler seksuelle antydninger, og i det ene tilfellet mulig berøring av lår.
I tilfellet som gjelder student/student, så gjelder dette flere tilfeller av forsøk på å tiltvinge seg fysisk kontakt (ta tak i hodet for å tvinge frem kyssing, og i ett tilfelle berøring av skrittet til en student).
Kategori 2: Fadderuka
Det har vært 3 saker som kan knyttes til arrangement/fadderuke.
Den ene saken gjelder vold og trakassering fra en student mot medstudenter under fadderuka.
Den andre gjelder en artikkel i Universitetsavisa der det ble oppfordret til testing i forbindelse med arrangement under fadderuka, og som varsler mente var i strid med norsk lov og innebar trakassering.
Den tredje saken gjaldt en student som opplevde seg utestengt fra et ball i regi av linjeforening.
Kategori 3: Manglende/dårlig læringsmiljø
Det er en rekke av studentsakene som omhandler forhold som på en eller annen måte dreier seg om læringsmiljøet til studenter. Varsler her omhandler både kritikk mot vinkling i forelesninger, bruk av n-ordet i ett tilfelle i forbindelse med undervisning, mangelfull veiledning, opplevd manglende respekt fra foreleser, upassende kommentarer fra foreleser og lignende.
3. Udefinerbare saker
Eksempler:
Varsel vedrørende manglende praktisering av smittevernsregler.
Varsel vedrørende plakat fra 1935 med rasistisk innhold som henger på campus (Elektrobygget).
Varsel vedrørende Feide-innlogging og manglende personvern.
Varsel vedrørende nære bånd mellom stipendiat og deltaker i bedømmelseskomite (habilitet ved disputas).
Varsel vedrørende uprofesjonell studentkontakt – ufin epost fra foreleser til student.
Alle varsler blir fulgt opp i «lederlinjen», som det heter.
Hva var upassende?
Universitetsavisa har spurt om å få vite mer om noen av varslene: Hva var det foreleser sa som ble opplevd som upassende? Hva slags vinkling i forelesninger ble det reagert på. Hva gikk manglende respekt fra foreleser ut på?
HR- og HMS-avdelingen svarer at de ikke har anledning til å gå nærmere inn på de konkrete sakene siden disse blir behandlet eller håndtert ved fakultetene.
