Vår instituttleder Morten Breivik ble som vi vet tidligere i år innstilt som nr. 2 til stillingen han hadde, for en tredje åremålsperiode. Det var uforståelig, som også halve instituttets faste vitenskapelige ansatte uttrykte i et brev til Universitetsavisa: Gi oss åpenhet og tillit!
Prosessen og resultatene ble så gjenstand for gransking av et advokatfirma og for noen dager siden ankom rapporten deres.
1) I artikkelen som beskriver rapporten finner vi en mildt sagt oppsiktsvekkende påstand: ”Morten Breivik ønsket ikke dekan Schjølbergs professorat flyttet til sitt institutt. I granskingsrapporten av tilsettingsprosessen ved Institutt for teknisk kybernetikk framgår blant annet at Morten Breivik «ikke ønsket henne ved ITK.»”
Artikkeloverskriften tar utgangspunkt i en påstand fra dekanen som er sitert i rapporten, at hun ifølge rektor var uønsket ved ITK. På rapportens side 12 fremkommer dette i intervju: ”Det var først i samtale med rektor den 8. mars 2021 og hvor Schjølberg ble orientert om klagen fra Breivik av 5. mars 2021, at Schjølberg ble gjort kjent med at hun ikke var ønsket ved ITK. I samtalen med SVWT fremkom at: ”(…) Schjølberg opplyste at hun var overrasket over og ikke kjent med at hun ikke var ønsket over til ITK, og hun kjenner ikke til bakgrunnen for dette.”
Denne påstanden er imidlertid ikke substansiert i rapporten; den presenteres uten å ha blitt undersøkt av advokatene. Dekanen fører opp rektor som sannhetsvitne. Rektor er ikke intervjuet og gitt anledning til ’kontradiksjon’ som det heter på fagspråket.
Så kommer neste underlige påstand: Ikke bare var dekanen ’uønsket’, men hun ”kjenner ikke til bakgrunnen for dette”.
Er det virkelig noen som kan tro at dekanen får vite i samtale med rektor at hun er uønsket på ITK – og at dekanen ikke spør hvorfor, eller at rektor ikke forteller hvorfor?
Det er også underlig, for å bruke advokatenes eget vokabular, at advokater benytter seg av usubstansiert 'hearsay' i en rapport, hvor de ikke engang på forhånd har spurt rektor konkret om det er hun som har fortalt dekanen at dekanen er uønsket, og hva grunnen til dette kan være.
Til opplysing så er dette utsagnet om å være ’uønsket ved ITK’, basert på noe som ikke har fått stor oppmerksomhet i tidligere artikler, men som handler om dekanens henvendelse til Breivik om å få flyttet professoratet til ITK. Såvidt jeg forstår pågikk dette i over et år før denne famøse samtale om flytting som er sitert i diverse artikler fant sted.
Spørsmålet er imidlertid om hvorvidt det å flytte et professorat overhodet kan avgjøres av instituttleder alene, eller om det bør følges en prosess i full åpenhet. Breivik har gjort helt rett, han har ingen mulighet til å ordne slikt på kammerset, nærmest som en personlig avtale mellom en overordnet og en underordnet. Det er heller ingen ting som tyder på at denne eventuelle flyttingen noensinne har vært behandlet i noen prosess.
Sitatet om å være uønsket er uansett merkverdig. Er det Morten Breivik som instituttstyrer som ikke har ønsket professoratet til instituttet, eller er det Morten Breivik som privatperson som ’ifølge rektor’ har erklært dekanen som privatperson ’uønsket’ ved instituttet, det institutt hun selv tok utdanning ved?
Svaret er enkelt: Morten Breivik som instituttleder har sett frem til å få behandlet ønsket om overflytting av professoratet i enP åpen prosess som bl. a. involverer instituttets ansatte. Som instituttstyrer har han ikke uttalt seg offentlig om hva han mente om hvorvidt det passet instituttet. Som privatperson har han ikke uttalt seg offentlig om hva han måtte mene om dekanen som person. Dette er fullstendig irrelevant.
Hvorfor griper da dekanen til rektor som sannhetsvitne og påstår at hun er uønsket, og hvorfor er advokatene så amatørmessige at de benytter seg av usubstansiert hearsay?
Skjønner ikke advokatene at de med dette stiller både dekan og rektor i en umulig situasjon? Enten taler dekanen usant, eller så taler rektor usant, eller så taler advokatene usant med uttalelsen. For det er jo alltid en mulighet for at de har misforstått hva dekanen sa i intervjuet, og har skrevet noe som dekanen eller rektor ikke har hatt til hensikt å fremstille på en slik måte.
2) Det hevdes også, i en annen artikkel, at ”Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig har konkludert med at Berit Floor Lund oppfylte alle kvalifikasjonskrav til stillingen som instituttleder ved Institutt ved Teknisk Kybernetikk.”
Hvorfor sies dette? Firmaet har ikke vurdert alle kvalifikasjonskrav. Det står i mandatet at ”SVWT skal vurdere om det foreligger brudd på de objektive kriteriene i kvalifikasjonsprinsippet.” og at ”SVWT skal ikke overprøve de skjønnsmessige vurderingene, ettersom SVWT i begrenset utstrekning vil ha forutsetninger for å kunne overprøve slike skjønnsmessige vurderinger”. De kan ikke og skal ikke se på de subjektive kriteriene.
I rapporten kan vi også lese på s. 27 at advokatfimaet a) kun fastslår at Floor Lund fra objektive kriterier var kvalifisert, og b) at de fastslår at det er utenfor deres mandat å overprøve skjønnsmessige (subjektive) kriterier. Under b) skal de altså ikke undersøke personlig egnethet.
3) Advokatrapporten har tre ’konklusjoner’: Dekan var habil, kvalifikasjonsprinsippet var overholdt og forvaltningens utredningsplikt var fulgt. Som resultat av dette var Floor Lund innstilt som nr. 1 og Breivik som nr. 2.
a) På rapportens side 5 konkluderes det med at dekanen var habil til å delta i innstillingsutvalget, men at denne vurderingen har bydd på tvil. Altså konkluderer man med at man ikke har noen konklusjon. Var hun habil eller var hun ikke?
b) Det sies: ”SVWT sitt mandat er begrenset til å vurdere om det foreligger brudd på de objektive kriteriene i kvalifikasjonsprinsippet, dvs. om kandidatene oppfylte de objektive kvalifikasjonskravene for stillingen.” Dette er en uklar og neppe korrekt følgeslutning. De objektive kriteriene i loven handler om hvem som er best egnet, ikke om noen var egnet eller ikke.
I Statsansattelovens §3 Kvalifikasjonsprinsippet kan vi lese:
(1) Den best kvalifiserte søkeren skal ansettes eller utnevnes i ledig stilling eller embete, med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift.
(2) Ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, skal det legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen.
Det ’objektive’ prinsipp handler ikke om at noen er kvalifisert, men hvem som er best kvalifisert, mht. utdanning, erfaring og personlig egnethet. Ved denne vurdering tar man i bruk subjektive kriterier (personlig egnethet) og objektive kriterier (utdanning og erfaring).
Advokatfirmaet har ikke sammenlignet Floor Lund og Breivik mht. utdanning og erfaring. Mht. personlig egnethet skulle de ikke se på dette.
c) På rapportens side 6 konkludes det at det ikke er grunnlag for å konstatere brudd på regler for god forvaltningsskikk mht. revideringen av innstillingsdokumentet, hvor det så tilføyes: ”Det understrekes imidlertid at vi har vært i tvil om vurderingen også på dette punkt.” Hva er de i tvil om? Om hvorvidt det er grunnlag eller ikke, eller om det er regelbrudd eller ikke? Det er fremdeles uklart for meg.
Konklusjon
Den bestilte advokatrapporten er beheftet med usubstansierte utsagn, tar feil mht. mandatet om å undersøke om kvalifikasjonsprinsippet er oppfylt, og leverer ingen utvetydige konklusjoner som kan bidra til å få lagt saken død. Den inngir tvil om hvorvidt dekanen var habil i gjerningsøyeblikket, gitt at det er uklart om hun følte seg uønsket ved ITK først etter at avgjørelsen var tatt, eller om denne noe underlige mangel på prosess ifm. flytting av professoratet kan ha hatt innflytelse over lengre tid, altså før avgjørelsen ble tatt. Den inngir tvil om fortolkningen av at kvalifikasjonsprinsippet er oppfylt, og den inngir tvil om hvilken betydning det kunne ha at viktige dokumenter blir revidert uten at dem som skal representeres av det, ikke kjenner til det.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Les flere ytringer her.
