Omtrent samtidig som landets studenter begynte å pakke ned julegaver og matrester for å ta seg tilbake til studiebyen kom beskjeden fra regjeringshold: Hold dere hjemme litt til. 2021 var i gang.
Det førte selvsagt til kritikk fra studentene som mente at den beskjeden kanskje burde kommet litt tidligere enn to dager før semesterstart.
Her kan du lese vår student-årskavalkade.
Pengene som forsvant
Da Norges forskningsråd fikk sin bevilgning fra regjeringen Solberg var det flere som hoppet i stolen. Hele null kroner var satt av til Gaveforsterkningsordningen, noe som betød store økonomiske tap for prosjekter som hadde fått privat finansiering over et visst nivå.
Et eksempel var et prosjekt ved medisinsk fakultet som etter å ha fått 25 millioner av Trond Mohn Stiftelse skulle søke om å få 25 prosent ekstra gjennom ordningen, slik ordningen hadde fungert frem til da.
- Universitetene har jo forpliktelser til de prosjektene som allerede har startet opp. Vi har startet prosjektet og ansatt folk. Nå har vi 6,25 millioner mindre enn vi har budsjettert med, sa prosjektleder Tone Frost Bathen den gang.
Kunnskapsdepartementet sto dog på sitt, og argumenterte med at det er vanskelig å dokumentere effekten av ordningen.
Og når vi først snakker om midler til forskning kunne Universitetsavisa også avdekke at Det humanistiske fakultet, etter fire år med strategisk satsning på forskning, verken visste hva effekten hadde vært eller hvor mye penger de hadde brukt.
Forskningsmiddel-kransekaken toppet seg da Norges forskningsråd på tampen av året fikk beskjed om at de ikke kom til å få de 500 millionene de trodde de skulle få over statsbudsjettet til Fellesløftet, det til tross for at pengene allerede var delt ut videre til prosjekter.
- Det har en konsekvens å love bort penger man ikke har, sa nyslått statsråd for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe.
Ansettelser til besvær
Januar markerte også startskuddet for kontroversene rundt ansettelsen av ledere i åremålsstillinger da tre av styremedlemmene stemte mot å gi dekan Anne Kristine Børresen fornyet tillit ved Det humanistiske fakultet.
Da det i starten på februar ble klart at kun 99 personer hadde søkt på 44 stillinger som instituttleder ved NTNU, og at 16 av stillingene bare hadde èn søker, omtalte NTL situasjonen som problematisk.
Da ansettelsene etter hvert begynte å tikke inn var det også mye misnøye og kritikk, mest av alt til hvordan prosessene hadde foregått, noe som kuliminerte i at det ble nedsatt et utvalg som skulle se på hvordan NTNU ansetter ledere på åremål. Utvalget leverte sine 25 forslag til bedre ledersansettelser like før jul.
I etterkant av sakene om uro rundt ansettelser kom også nyheten om at to ledere trakk seg etter konflikter i ledergruppen ved Institutt for lærerutdanning. Den snøballen rullet også videre da instituttleder i etterkant av artikkelen omtalte Tone Pernille Østern sine uttalelser i den første artikkelen for respektløse i en intern melding til instituttet, noe som førte til reaksjoner blant de ansatte på instituttet.
Eikrem-saken
Nytt år, nye runder med Eikrem-saken. Saken som aldri virket til å ende endte faktisk til slutt i 2021, men ikke uten ytterligere runder med medieomtale. I februar ble det klart at ansatte i det skjulte hadde snikfotografert førsteamanuensis Øyvind Eikrem i et forsøk på å bevise at det var han som sto bak en Facebook-konto som spredte hatefulle ytringer.
Etter hvert som året gikk ble det klart at NTNU ville gå til avskjedigelse av Eikrem, noe som også ble vedtatt i ansettelsesutvalget ved hans fakultet. Saken ble klaget inn til NTNU-styret, som skulle behandle den i starten av desember, men før de rakk å votere hadde Eikrem sikret seg en sluttavtale og NTNU la saken bort etter å ha brukt over tre millioner kroner på eksterne advokater.
Det vil si; den endte i hvert fall når det gjelder utfall for Eikrem. I etterkant har flere ytret seg kritisk til hvordan NTNU har gått fram i saken, så om siste ord er sagt er fremdeles uvisst.
Delingen av Institutt for historiske studier tilbake på styrebordet
En annen konfliktsak ved NTNU som rullet videre i 2021 var delingen av Institutt for historiske studier da NTNU-styret ba om en orientering om status i arbeidet med å på sikt gjenforene de to historie-instituttene til et samlet institutt.
Da rapporten ble behandlet i styret omtalte styrerepresentant Aksel Tjora det som «ren historiefortelling» og «noe som primært skal overbevise NTNU-styret om at ting går greit», noe saksbehandler og dekan ved fakultetet, Anne Kristine Børresen avviste.
- Det var ikke vår intensjon å lage et dokument som først og fremst skulle være optimistisk og overbevise styret, sa hun.
Faktaundersøkelser under lupen
I etterkant av konfliktsakene ved NTNU har det vært mye kritikk av metodikken som brukes i enkelte saker, såkalte faktaundersøkelser. I en bok omtalte to forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet undersøkelsen som en trussel mot ansattes helse og rettssikkerhet, og NTNU-ansatte som selv hadde vært med på slike undersøkelser tok til orde for at metoden aldri igjen må brukes.
Mannen bak undersøkelsene ønsket debatten velkommen, selv om han ikke var helt sikker på hvor mye en kan lese ut av en studie med 20 caser og 31 informanter.
NTNUs daværende organisasjonsdirektør Ida Munkeby understreket i kjølvannet av kritikken mot metoden at det er noe som kun skal brukes når alt annet er forsøkt. I desember fikk to nye bedrifter i oppgave å håndtere arbeidskonflikter ved NTNU, blant annet gjennom faktaundersøkelser.
Ny NTNU-direktør
Etter at daværende organisasjonsdirektør Ida Munkeby i 2020 varslet at hun ønsket å gå av ble det klart at rektor Anne Borg ønsket å samle administreringen av NTNU til en stilling.
Seks søkere satt igjen da høstsemesteret begynte, hvorav tre unntatt offentlighet. En av de som var unntatt offentlighet er i skrivende stund avdelingsleder i et departement, og det var det som var årsaken til at vedkommende fikk være unntatt offentlighet.
Men en drøy uke før NTNU-styret skulle gjøre vedtak i ansettelsessaken kunne vi fortelle at det var Bjørn Haugstad, tidligere statssekretær i Kunskapsdepartementet, som var avdelingslederen unntatt offentlighet, og at han var innstilt til stillingen.
Styret vedtok å ansette Haugstad, og å dekke utgiftene for pendling og bolig for den tidligere statssekretæren som ville fortsette å bo i Oslo. Utgiftene anslo NTNU til å være rundt 200.000 kroner i året.
Det førte til reaksjoner, blant annet fra NTL-leder Sturla Søpstad som mente dette harmonerte dårlig med NTNUs miljøambisjon.
Valgkrøll
Det skulle i år også velges nye representanter til nevnte styre, et valg som langt fra gikk knirkefritt. Mangelen på representanter fra Gjøvik og Ålesund fkk viserektor Annik Magerholm Fet til å ta til orde for å endre valgreglementet for å garantere satelittene plasser ved styrebordet.
Så ble det klart at to av de offentliggjorte kandidatene likevel ikke fikk stille ettersom de var instituttledere på det aktuelle tidspunktet, det til tross for at de ikke skulle fortsette i stillingen.
Som om ikke det var nok ble det omvalg for de midlertidige ansatte etter at to av kandidatene hadde blitt dyttet frem i meldinger på interne sider, og hun som fikk flest stemmer fra studentene ble likevel ikke valgt på grunn av manglende norskferdigheter.
Ny UH-lov
På tampen av årets første kvartal kom også forslagene til endringer i Universitets- og høyskoleloven. Punktet som skapte mest diskusjon der var forslaget om to sensorer, hvorav en ekstern, ved alle eksamener som vurderes med karakterskalaen A til F.
Studentene jublet over bedre rettssikkerhet, mens universitetene påpekte at det både blir dyrere og at det i enkelte fag vil være vanskelig å finne noen som er kvalifisert til å være sensor.
Forslaget gikk likevel gjennom første behandling i Stortinget, men så sent som i desember gikk NTNUs prorektor Marit Reitan og dekan Olav Bolland ut og sa at kravet vil senke kvaliteten på utdanningene og føre til flere eksamener med bestått/ikke bestått.
Campus-prosjektet
Et annet tema som har vært mye omtalt i mange år, og nok vil bli det i mange år fremover, er det store campussamlingsprosjektet. I februar ble planene for Grensen og Vestskråningen lagt ut på høring, planer som fikk endel kritikk da det blant annet ble kjent at NTNU ikke hadde informert personer som ville miste husene sine dersom forslaget gikk gjennom.
Men de som trodde at reaksjonene planene for Grensen var kraftige fikk seg en oppvekker da naboene på Tyholt oppdaget hvor stort det nye Ocean Space Centre kom til å bli.
Etter hvert ble det klart at både akebakke og friområder ville bli bevart, og at det ikke var aktuelt å flytte anlegget til Ladehammeren slik flere tok til orde for.
Da bevilgningen kom og var mindre enn ønsket øynet naboene et håp om at flyttingen av to laber til Torgård utenfor Trondheim ville bedre situasjonen, men den gang ei.
Tilbake til Gløshaugen og samlet campus: Da NTNU-styret i september måtte vedta kuttlisten for campusprosjektet som følge av lavere tildeling enn ønsket satte de foten ned for å ta ut et termisk lager fra campusprosjektet. Konsekvensen ble at Statsbygg må lete opp andre steder å kutte 365 millioner kroner på.
I tillegg ble det også i løpet av høsten klart at Vestskråningen på Gløshaugen ikke har grunnforholdene som skal til for å bære vekten av et av de planlagte byggene, som nå sannsynligvis må reduseres i størrelse.
Universell utforming
I juni gikk Funksjonshemmedes fellesorganisasjon(FFO) ut og kritiserte NTNU for manglende universell utforming ved Helgasetr. Statsbygg svarte at de bygget etter deres skjønn ivaretok kravene, samtidig som de så at noe nok kunne bli bedre. Kritikken gikk på ekskluderende sosiale soner i trappeløp, store mengder glassvegger og liten heiskapasitet.
I etterkant av kritikken fra FFO sendte prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU, Merete Kvidal, sitt svar til organisasjonen. Der skrev hun blant annet at det kan være aktuelt å utvide heiskapasitet så lenge det ikke går på bekostning av areal.
Og med det svaret tok FFO, sammen med fire underforbund, saken et hakk lengre og anmeldte NTNU og Statsbygg for manglende universell utforming.
- Leit at dialogen oppleves så dårlig, sa Kvidal om anmeldelsen og inviterte partene til et forsoningsmøte, uten at det var nok til at anmeldelsen ble droppet.
I etterkant slo Direktoratet for byggkvalitet fast at de sosiale sonene i trapper bryter med byggeforskriftene da de ikke er tilgjengelige for alle.
Det at kunstverket som skal prege Helgasetr er en mann i en rullestol bak en glassvegg er dog en tilfeldighet, ifølge kuratoren som står for valget av kunstnere.
Også andre steder på campus ble universell utforming et tema, blant annet da det ble invitert til en «walk of shame» på Gløshaugen for å vise frem hvor knotete det tidvis er å komme seg frem der i rullestol.
Språkstrid
Navnet skjemmer ingen heter det så fint, men det stemmer tydeligvis ikke helt for NTNU. Diskusjonen om språkbruk ved NTNU har pågått året gjennom, både når det gjelder arbeidsspråk og navn på bygg og sentre.
Et av byggene som til slutt landet på norsk navn etter press om å velge et engelsk er Oppredningen, som huser Entreprenørskolen, et bygg som inneholder senteret for studentinnovasjon, et senter som opprinnelig het «The Mine», men som byttet til «Gruva».
Et senter som foreløpig ikke har fått noe norsk navn, til tross for flere gode forslag, krav fra Språkrådet og beskjeder om at det jobbes med er dog Ocean Space Centre.
Men det er ikke bare når det gjelder navn at engelskens inntog har blitt problematisert. Flere har uttrykt frykt for at engelsk skal erstatte norsk som styrespråk ved universitetene, og universitetslektor Viggo Gabriel Borg Pedersen har fortalt at bruken av engelsk i fellesmeldinger, undervisning og interne møter har ført til at han opplever et økende press for å gi slipp på sitt morsmål.
I etterkant av diskusjonene har NTNU satt ned en arbeidsgruppe som skal lage nye språklige retningslinjer for universitetet.
Nesna
Valgkamp! Under en utdanningspolitisk konferanse på Nesna på tampen av valgkampen garanterte seks av åtte oppmøtte partirepresentanter for at de på Stortinget ville stemme for en fullverdig høyskole på Nesna etter at Nord universitet hadde trukket seg ut.
Et par måneder senere var valget over og Hurdalskameratene hadde hamret ut en regjeringsplattform med følgende punkt: «Reetablere en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna ved å gjenopprette grunnskole- og barnehagelærerutdanning og utrede hvilke andre studie- og utdanningstilbud som kan lokaliseres til Campus Nesna.»
Det var med andre ord ikke bare valgflesk.
Men gledestårer ble raskt til vanlige tårer da det etter hvert ble klart at løsningen regjeringen ville gå for var å overprøve Nord universitet og instruere dem til å beholde campus Nesna.
Avgjørelsen kan også potensielt få konsekvenser for de øvrige ni universitetene. Senterpartiet har nemlig slått fast at det samme prinsippet skal gjelde alle, og at universiteter som vil legge ned campuser først må rådføre seg med regjeringen.
Instruksjonen fra Kunnskapsdepartementet havnet på styret sitt bord, som vedtok å høre etter eieren sin mot tre stemmer.
Korona
En kommer ikke utenom den pågående pandemien om en skal oppsummere 2021. Mars markerte ett år med unntakstilstand, et år vi forsøkte å oppsummere i denne artikkelen.
Det ble også omkamp om koronakompensasjon ved NTNU etter at Oslomet ga alle ansatte et tillegg på 10.000 kroner i desember 2020. NTNU ville ikke være med på noe lignende i 2020, men fagforeningene øynet håpet i forbindelse med lønnsforhandlingene i 2021. Enden på visen ble at rektor la noen ekstra kroner i potten i de lokale lønnsforhandlingene, penger de senere viste seg at ikke ville bli et likt beløp for alle.
Som et ledd i holde campusene åpne innførte NTNU også et eget innsjekkingssystem for å lette sporingen om smittespredning først skulle oppstå på campus, men å kalle det en udelt suksess er å ta i. Da vi tok turen til Dragvoll en tirsdag for å telle hoder ble det raskt klart at bare en av ti hadde registrert seg.
