Ytring
NTNU i 25 år: - Ser ikke det helt store behovet for å feire
Arve Hjelseth ønsker velkommen Magne Brekke Rabbens etterlysning av et jubileum i anledning NTNUs 25 år , siden det gir ham anledning til å forklare hvorfor han «ikke ser det helt store behovet for å feire.»
Burde det flagges på hel eller halv stang for at NTNU fyller 25 år?
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Magne Brekke Rabben foretar en interessant historisk gjennomgang av prosessen som førte fram til etableringen av NTNU fra 1. januar 1996. Siden han ser ut til å mene at begivenheten hadde fortjent en liten jubileumsmarkering når det nå er 25 år siden, gir det meg likevel anledning til å forklare kort hvorfor jeg, og mange andre på Dragvoll, ikke ser det helt store behovet for å feire.
Det spesielle med NTNU-konstruksjonen, som ble vedtatt av Stortinget uten noen form for utredning, var at knapt noen fagmiljøer ønsket seg den. NTH fryktet naturlig nok for den særegne statusen institusjonen hadde, mens AVH-miljøene fryktet, med Rabbens ord, at de ville bli «nedgradert til andrefiolin ved det nye universitetet».
Rabben underforstår trolig at denne frykten var overdrevet. Men det var den ikke slik signalene var der og da, for fra politisk hold på Stortinget ble det snakket varmt om humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner som verdifulle støttefag under en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Rett understreket AVH-ledelsen at fagmiljøene på Dragvoll skulle utvikles på egne premisser, men de luftige visjonene stortingskomiteen ga uttrykk for signaliserte altså noe helt annet. Frykten skyldtes naturligvis også at NTH-miljøet tydelig ga uttrykk for forventninger om et NTH-dominert universitet.
Nå viste det seg heldigvis at Stortingets og en del andres ambisjoner var slik visjoner av denne typen ofte er – nokså tomme ord. Dragvoll-miljøene har klart seg godt, nettopp fordi de fleste ikke har latt sin faglige profil påvirkes i særlig grad av universitetets hovedprofil. Slik er det vanligvis med faglig utvikling og med forskning generelt: Retningen den tar, lar seg ikke vedta politisk. Når ting har gått seg til, er det altså fordi de mest luftige ambisjonene heldigvis ble glemt. I festtalene usynliggjøres rett nok ofte disiplinene som faller utenfor hovedprofilen, men det lever de fleste av oss godt med, så lenge vi får bidra til at fagene våre utvikles på sine egne premisser.
(Denne ytringen er først publisert i Adresseavisen.)
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Les flere ytringer her.
