Det grønne skiftet er mulig, og i gang

Geir Hasnes har skrevet et innlegg i Universitetsavisa, hvor han presenterer noen enkle beregninger og konkluderer under overskriften at ‘det grønne skiftet er ugjennomførlig’. Vi undrer oss over at kollegaer på NTNU kommer med denne type utspill, knyttet til svært komplekse problemstillinger, på felt som griper langt utover deres eget fagområde, og uten å vise til gjeldende forskning. Dette bidrar bare til å så tvil om forskningens resultater og troverdighet. Visst er det grønne skiftet krevende! Det er derimot gjennomførbart og det skjer hver dag, og i et økende tempo.

For noen måneder siden kom Jan Emblemsvåg med feilaktige påstander om miljøpåvirkninger av vindkraft og utslipp det forårsaker i produksjon av vindturbiner, som han ikke ga belegg for. Spørsmålet ble faktisk behandlet i PhD-avhandling til NTNU-stipendiat og senere forsker Anders Arvesen. Avhandlingen besto av en rekke godt siterte fagfellevurderte artikler, og bidro til en sammenlignende utredning av miljøpåvirkning av ulike type kraftverk i regi av FNs ressurspanel og publisert av FNs miljøprogram. Den viser at vindturbiner er den muligens mest effektive måte å produsere kraft på, hvor kun vannkraftverk i gode lokasjoner har mindre utslipp enn vindkraft, både av CO2 og annen forurensning.

Tyr til enkel framskrivning

Hasnes er universitetslektor II i kybernetikk ved NTNU, og begår etter vår mening samme type feil som Emblemsvåg. Spørsmålet om det grønne skiftet – eller i denne sammenhengen mer presist, omstillingen til et energisystem med tilnærmet null drivhusgassutslipp – har blitt undersøkt i flere tiår og i store forskningsprosjekter. Hasnes referer ikke til en eneste kilde i sine betraktninger, og tyr heller til en enkel framskrivning av energiforsyning fra 1980 til 2050. Energisystemmodeller, eksempelvis fra det internasjonale energibyrået (IEA) eller fra det internasjonale instituttet for anvendt systemanalyse (IIASA), er utviklet over flere tiår og inneholder mange detaljer på de elementene av energiforsyning, etterspørsel og kostnader som Hasnes tar opp i sin argumentasjon. Modellene minimerer kostnader (inklusive miljøkostnader) ved å møte etterspørselen etter energitjenester (klimatisering av hus, transport av varer, osv.) gjennom en kombinasjon av energieffektivisering og ulike energiteknologier. Modellene speiler både termodynamikkens lover og energimarkedenes dynamikk og tar hensyn til begrensning i tilgjengelighet av ulike energikilder.

Modellberegninger viser at det er mulig å redusere utslipp og omstille energisystemet til grønne energikilder. Men det er ikke lett! Det krever en stor omstilling og høye investeringer, men gir også store innsparinger og fordeler på sikt. Omstillingen blir billigere, lettere og raskere hvis vi bruker en kombinasjon av mange teknologier, ikke kun vindkraft, og hvis vi reduserer energiforbruket heller enn å øke det videre. Dersom vi skal benyttes oss av fossil energi vil det kreve karbonfangst og lagring. Dette må uansett skje i kombinasjon med rask oppskalering av fornybar energi. Og vi kan ikke stole på at problemet kan løses med fornybar energi alene, først og fremst fordi denne omstillingen nødvendigvis vil ta lang tid. Slik var også konklusjon av den siste hovedrapport til FNs klimapanel, hvor Edgar Hertwich var en av hovedforfatterne av energikapittelet. Det er verdt å merke seg at kostnadene til både solenergi og vindkraft har sunket raskere og mer enn det IEA og andre antok, mens andre alternativ som atomkraft fortsetter å være dyrt. Samtidig har det kommet nye studier som tyder på at vi muligens kan klare oss uten både karbonfangst og atomenergi, dersom veldig ambisiøse tiltak for energisparing realiseres.

Forskning må kvalitetssikres

På NTNU finns det et helt forskningssenter på energiomstilling – FME NTRANS – hvor energiøkonomer, elkraftingeniører, industriøkologer, sosiologer og psykologer forsker på det grønne skiftet. Vi forskere har et spesielt ansvar for å kvalitetssikre forskingen vår gjennom fagfellevurdering og vitenskapelig metode. Vi har derfor og et spesielt ansvar for å gjøre leseren oppmerksom når vi skriver om noe vi ikke har forsket på og som ikke er kvalitetssikret. Her svikter Hasnes. Hasnes er i sin fulle rett til å mene noe om dette temaet. Men siden han synes både uinformert og uten forskningserfaring innen temaet, er vel kunnskapsverdien i disse uttalelsene på linje med om undertegnede skulle uttale seg om kontroll av oljebrønner eller kreftbehandling, altså nær null. Om det er private meninger som er ikke basert på fagkunnskap, så bør forfatteren ikke bruke sin NTNU-tilknytting når han undertegner slike ytringer.

Edgar Hertwich, professor i industriell økologi

Magnus Korpås, professor i elkraftteknikk

Asgeir Tomasgard, professor og direktør ved FME NTRANS

Helge Brattebø, professor og leder for tematisk satsingsområde NTNU Bærekraft

Johan Hustad, professor og leder for tematisk satsingsområde NTNU Energi

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.