Vi trenger mer fornybar energi, inkludert vindkraft, for å nå klimamålene

I UA 26. november etterspør Hogne Hongset dokumentasjon for hvorfor det er behov for å utnytte vindenergi til å produsere strøm i Norge. Bakgrunnen er et intervju i Gemini 31. august. Intervjuet handler om omstillingen fra fossil til fornybar energi og hva dette innebærer. I intervjuet blir det diskutert en rekke klimatiltak og deres relevans, også vindkraft. Hongset reagerer negativt på at fagfolk uttaler at det er behov for vindkraft fremover. Hongset har publisert ulike varianter av det samme angrepet i en rekke aviser og plattformer, som Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, KSU og nå sist to ganger i UA. Det er tidligere gitt et utdypende svar i Stavanger Aftenblad, men Hongset er stadig misfornøyd og ber om mer begrunnelse.

Dermed tilbake til sakens kjerne: Trenger vi vindkraft i Norge, også på land, for å oppnå våre ambisiøse mål om utslippskutt og elektrifisering? Svaret på det er: Ja, ikke alene, men sammen med mange andre nødvendige tiltak som sol, vann, havvind, energieffektivisering og mer. Hongset etterspør dokumentasjon, og vi kan berolige leseren med at det finnes det rikelig med. Det er nemlig bred faglig enighet om at vindkraft har vesentlig betydning for at vi skal oppnå ambisjonene for avkarbonisering og elektrifisering. Først vil vi fremheve at det er godt dokumentert at elektrifisering fører til lavere klimagassutslipp. Energisystemanalyser utført ved NTNU viser at avkarbonisering av den europeiske energiforsyningen kan kreve mer enn 1500 TWh landvind og mer enn 500 TWh havvind i 2050, hvor Norge og Norden gir vesentlige bidrag på grunn av våre gode vindressurser. Med suksessfull integrasjon av nullutslippsnabolag, får vi erstattet noe av vindkraften med mer solkraft, men landvind er fremdeles en av bærebjelkene for en klimavennlig energiforsyning i Europa. I sin nye rapport Energy Transition Norway estimerer Det norske veritas strømbehovet i 2050 ved full elektrifisering til å være cirka 250 TWh. Deres analyser anslår at omtrent 100 TWh vindkraft trengs for å oppnå dette, likt fordelt mellom landvind, flytende havvind og bunnfast havvind (I 2020 var vindkraftproduksjonen i Norge 10 TWh). I en oversiktsstudie fra NMBU har forskere kartlagt ulike scenarier for utviklingen av strømnettet i Norden. I denne studien fremgår det at de forventede strømprisene ligger godt over energikostnaden for vindkraft og de anslåtte mengdene med vindkraft er dermed begrenset av andre faktorer enn de markedsmessige. Like fullt peker scenariene på installerte effekter på over 12 GW vindkraft i Norge i 2040 (Det var til sammenligning 4 GW installert kapasitet ved inngangen til 2021).

Uten muligheter til å bygge ut vindkraft på land så må ambisjonene for avkarbonisering og elektrifisering nedjusteres. Statnetts langsiktige markedsanalyse understreker vindkraftens betydning for elektrifisering: «Som følge av dagens begrensninger på vindkraft på land og lengre ledetider for utbygging av havvind, anser vi vårt høye scenario for forbruksutvikling som noe mindre sannsynlig på kort sikt, mot 2030.». Men selv med relativt moderate anslag for forbruksutvikling legger Statnett til grunn behov for om lag 21 TWh landvind i Norge innen 2030 i overnevnte analyse.

I en systemanalyse utført av blant andre DTU og NMBU i 2020 ble det estimert at lav sosial aksept for landvind i Norden vil kunne øke strømkostnadene for kundene med 12%. Elektrifisering i stor skala betyr betydelig høyere strømforbruk og vil uunngåelig presse strømprisen opp over tid dersom vi ikke får opp ny, fornybar kraftproduksjon. Det er godt dokumentert at vindkraften presser strømprisen nedover siden den har marginalkostnad nær null. Den er også utmerket i kombinasjon med vannkraft, da det blåser statistisk sett mest på vinteren når mange av vannmagasinene våre er islagte. Om vi konsekvent sier nei til mer vindkraft, blir konsekvensene dyrere strøm og mindre elektrifisering. Dette betyr mindre sjanse til å gjøre noe med de globale klimautfordringene og de enorme nasjonale og globale naturkonsekvensene dette vil gi.

Med mer vindkraft (på land og til havs), i kombinasjon med sol, vannkraft og energieffektivisering, så har vi mulighet og råd til å gjennomføre den elektrifiseringen som kreves for å ha sjans til å nå våre klimamål, i Norge, Europa og globalt. Dette må selvfølgelig gjennomføres på lag med naturen, noe som er fullt mulig å få til - det finnes gode prinsipper og løsninger for miljøvennlig fornybar energi. Samtidig er det viktig at teknologien innføres gjennom demokratiske prosesser, som på en god måte klarer å balansere hensynene til ulike aktørgrupper og gir beslutninger som oppfattes som legitime. Her har det siste året vist at vi har et betydelig forbedringspotensial for eksempel når det gjelder å ta urfolksrettigheter på alvor. Vi anerkjenner at det ikke er enkelt å finne løsninger som alle er fornøyde med. Likevel, løsningen er ikke å si nei til all vindkraft. Løsningen er å ta den harde jobben med å forstå hvordan natur, samfunn, teknologi og økonomi kan spille sammen, slik at vi både får et godt samfunn og et godt energisystem.