Ytring

Spørsmål om kjernekraft til to professorer

Har kjernekraft en plass i framtidas energisystem? «Naturverner og kjernekraftentusiast» Hogne Hongset mener det, og stiller en rad spørsmål til ledende ansvarlige i Team Kjerneenergi ved NTNU Energy. De svarer i egen kronikk.

Kjernekraftverk i Grohnde i Tyskland. En ide også for Norge? Debatten går.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Kjernekraft kom på agendaen i NTNU gjennom velkjente hendelser før jul, noe som bla. førte til at NTNU fikk ny rektor. Bakgrunnen var stor uenighet om den faglige kvaliteten i Rystad Energys rapport «Kjernekraft i Norge». Den var bestilt bl.a. av NHOs landsforening «Fornybar Norge», som er interesseorganisasjon for vindkraftbransjen.

Konstituert rektor ved NTNU, Tor Grande, uttalte seg positivt om kjernekraft i sitt første intervju. Han viste også til at NTNU allerede i mars 2023 satset på økt kunnskap om kjernekraft ved å opprette «NTNU Energi Team Kjerneenergi». En uke etter etableringen hadde imidlertid Teknisk Ukeblad et oppslag om at lederne for teamet ikke hadde tro på kjernekraft i Norge!

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Nå, 10 måneder etter at initiativet ble lansert, er sikkert både rektor, vitenskapelig personell, studenter og også mange utenfor NTNU, spente på hva som er oppnådd av resultater så langt. I det minste på hva som er satt i gang, eller som skal i gang i et nytt år. Det er ikke lett å finne informasjon på nettet. Nettsiden NTNU Energi Team Kjerneenergi forteller bare om teamets mål og hva teamet har tenkt å gjøre. Nettsiden sier ikke noe om hva som pr i dag er gjort. Leder for teamet er professor Erik Wahlström, som også leder Institutt for fysikk. Han bør nå orientere interesserte om arbeidet i Team Kjerneenergi, ved å svare på følgende spørsmål:

1) Hvem er deltakere i NTNU Energi Team Kjerneenergi, og hvordan er arbeidet organisert?

2) Hvilke forskningsaktiviteter/utredninger er (eventuelt) satt i gang i 2023?

3) Hvilke forskningsaktiviteter/utredninger er planlagt igangsatt i 2024, og med hvilke budsjetter?

4) Når kan det ventes at nettsiden til NTNU Energi Team Kjerneenergi blir oppdatert med konkrete planer/aktiviteter/resultater?

NTNU har lenge satt søkelys på viktige problemstillinger i relasjon til «Det grønne skiftet», bl.a. med konferanseserien «Energy Transition Conference». Den neste utgaven går av stabelen 12. mars i år, og er en del av «NTNU Energy Transition Week 2024». Denne «uka» er så del av programmet «The NTNU Energy Transition Initiative - Strategic Advice for Energy Systems - NTNU», som beskrives slik: «NTNU Energy Transition is a multidisciplinary hub of researchers and industry members. We are advisors on the transition to future energy systems, and provide strategies that move sustainable solutions to the marketplace.” NTNU Energy Transition Initiative ledes av professor Asgeir Tomasgard ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

Årets utgave av Energy Transition Conference er den 8. i rekken. Målet for konferansene slås fast allerede i den første konferansen, i 2017: «Transition strategies towards a zero-emissions energy system». Formuleringen «null-utslipps energisystem» er teknologinøytral, men spesielt vindkraftbransjen prøver kontinuerlig å definere begrepet utslippsfritt til å være synonymt med «fornybart», noe som ekskluderer kjernekraft. Det er en åpenbar tilsnikelse, og et forsøk på å gi vindkraft et tilnærmet monopol i Norge på ny energi til «det grønne skiftet».

Det spesielle her er at ledelsen av «NTNU Energy Transition Initiative» også kan synes i all hovedsak å ekskludere kjernekraft fra «a zero-emissions energy system». I de 7 avviklede og den kommende 8. konferansen er det ut fra programmets nettside bare ett innslag å finne om kjernekraft. Det var i 2022, med tittelen «The Future of Nuclear Energy». Det går ikke fram på nettsiden hva som ble presentert, ut over at temaet presenteres slik: «What is the role of nuclear energy in the European context and why the new wave of interest for nuclear energy?» Tittelen indikerer ikke fokus på mulig kjernekraft i Norge.

Kjernekraft har like lave CO2-utslipp som vindkraft. Den har vesentlig lavere forbruk av metaller og mineraler, og dramatisk lavere forbruk av natur enn det vindkraft har. Kjernekraft trenger dessuten ikke balansekraft.

Når kjernekraftspørsmålet nå er blitt aktualisert, også ved NTNU, vil det nok være mange som ønsker å vite hva «NTNU Energy Transition Initiative» mener om kjernekraft i Norge, ut fra at organisasjonen har utvikling av «a zero-emissions energy system» som mål. Lederen, professor Asgeir Tomasgard, bes derfor svare på følgende spørsmål:

1) Hvilken rolle vurderer «NTNU Energy Transition Initiative» at kjernekraft kan ha i Norge som del av «a zero-emissions energy system»?

2) Hva var innholdet/konklusjonene i programposten The Future of Nuclear Energy under konferansen i 2022? Drøftet programposten mulig kjernekraft i Norge?

3) Hvis «NTNU Energy Transition Initiative» i løpet av 8 konferanser ikke har hatt kjernekraft som tema ut over programposten i 2022, hva er begrunnelsen for det?

4) Har «NTNU Energy Transition Initiative» planer om å initiere/trappe opp forskning/utredning av kjernekraft i Norge?

Spørsmål 4 er et ja/nei-spørsmål. Hvis svaret er ja,- hvilke planer er det som foreligger? Hvis svaret er nei,- hva er begrunnelsen for det?