Ytring
Campussamling: Et løft for studentenes læring og velferd
- Campussamling er vinterens største tema på NTNU. Det er mye diskusjon om effektmål og cellekontor både i NTNUs styre og i Universitetsavisa. En viktig stemme som ikke alltid roper så høyt er studentenes, skriver Astrid Hilling og Øystein Fruseth Christiansen.
- Byggeprogrammet tegner konturene av et prosjekt som kan gjøre NTNU til et mer attraktivt universitet, og være med å gjøre Trondheim til Nordens beste studieby, skriver de to studentlederne.
Foto: Studenttinget/Oda Eriksen Haugland
Studentenes to viktigste tillitsvalgte organisasjoner er Studenttinget og Velferdstinget. Vi har gjennom flere år fulgt og vært med å påvirke campussamlingsprosjektetsprosjektet for å sikre studentenes behov i en samlet campus på Gløshaugen. Våre største bekymringer har vært areal til studentfrivilligheten, studentenes lærings- og undervisningsareal og miljøambisjonene til prosjektet.
Etter flere år der alle byggene har blitt beskrevet med ord og funksjoner, har Statsbygg levert første del av byggeprogrammet til prosjektet. Byggeprogrammet viser overordnet hvordan arealene i de ulike byggene skal fordeles og hvilke funksjoner de skal inneholde. Etter vår gjennomgang virker prosjektet å innebære et stort løft for studentene.
Studentenes læringsareal får en økning fra 23.664 kvm til 28.846 kvm. Dette vil si flere lesesaler, uformelle læringsareal og grupperom per student enn NTNU har i dag. Noe av bekymringen for læringsareal har også vært knyttet til utforming av arealet, og om det blir mer digital undervisning.
Vi opplever ikke dette som et mål fra hverken Statsbygg eller NTNU og opplever at campussamlingsprosjektet tar studentenes utfordringer på alvor. Det er likevel på dette området at det er viktigst at vi som studenter følger med, setter oss inn i prosjektet og er tydelig på hva som er viktig for studentene.
En rapport Sit leverte i 2020 viste store forskjeller i arealfordelingen mellom de ulike fakultetene. Foreninger tilknyttet Fakultetet for økonomi (ØK) hadde i snitt 47 kvadratmeter (kvm) per forening, mens det Humanistiske Fakultetet (HF) hadde 5 kvm, og Fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) hadde 3 kvm. Studentfrivilligheten har fått egne, dedikerte arealrammer i campussamlingsprosjektet, som gjør det mulig å sammenligne dagens og fremtidens situasjon. Byggeprogrammet viser at foreningene tilknyttet HF og SU i snitt får over 11 kvm med kontor, i tillegg til lagerplass. Samtidig er forskjellene mellom de ulike foreningenes arealrammer bekymringsverdige selv om at byggeprogrammet viser et betydelig løft for frivilligheten. Vi frykter likevel at forskjellene mellom de ulike foreningene og studentene ved de to campusene vil komme enda mer fram ved å flytte Dragvoll ned til Gløshaugen uten å sikre at foreningene får like tilbud.
Byggeprogrammet tegner konturene av et prosjekt som kan gjøre NTNU til et mer attraktivt universitet, og være med å gjøre Trondheim til Nordens beste studieby.
Nøkkelen for den videre prosessen vil være å lytte ekstra godt til NTNUs studenter og ansatte for å ivareta universitetets viktigste ressurser, nemlig studentene, studentfrivilligheten og ansatte.
