Som mor og student savner hun digital undervisning

Mange studiesteder går bort i fra digital undervisning nå som koronapandemien er over.

Ingeborg Byberg studerer bachelor i ingeniør, havbruk ved NTNU. Da hun ble gravid under koronapandemien, fikk hun behov for å unngå fysiske tilstelninger.

Etter å ha etterspurt tilrettelegging og om det var muligheter for digital undervisning i fagene hun tok det semesteret, fikk hun til svar at dette var opp til hvert enkelt fag og foreleser.

- Kun et av fire fag det semesteret sørget for at jeg kunne følge med ved å tilby digital undervisning. Til neste semester er jeg dermed nødt til å ta opp de tre fagene som jeg ikke fikk tatt eksamen i.

Nå i etterkant av koronapandemien skulle Byberg ønske at flere fag tok i bruk hybridundervisning for å tilrettelegge for studenter som ikke alltid har mulighet til å møte opp på fysiske forelesninger.

- Personlig får jeg med meg mye mer av de fagene som sendes digitalt. Og det gjør også at hverdagen blir mer fleksibel. Nå som jeg har blitt mamma hadde jeg fått med meg mye mer om flere fag tilbød digital undervisning.

Opp til instituttene

Studentombud ved NTNU, Lennart Soligard bekrefter at dersom det skal gjøres tilrettelegging i selve undervisningssituasjonen så er det instituttene som fatter vedtak om dette. Studenter med "særskilte behov" har etter loven rett til egna individuell tilrettelegging.

Han forklarer videre at rettighetene stundentene har slik det er beskrevet i universitets- og høyskoleloven i stor grad går på skjønn om hva som er «særskilte behov», hvilke tilretteleggingstiltak som er «egnet» og om tilretteleggingstiltaket eventuelt vil føre til en reduksjon av de faglige kravene i emnet. Her forteller han at hvert enkelttilfelle må vurderes konkret.

- For øvrig vil jeg tro at det er NTNUs tilretteleggingsavdeling som mottar flest forespørsler om tilrettelegging av studiet.

De som får avslag på en forespørsel om tilrettelegging kan klage på vedtaket, og Studentombudet kan hjelpe i en slik prosess.

Muligheten for en mer fleksibel hverdag

Byberg har forståelse for at ikke alle er like begeistret for digital undervisning og den effekten den har på studiemiljøet. Likevel mener hun at digital undervisning burde ha en plass i undervisningen framover.

- Særlig i store fag med mange deltagere tror jeg at den digitale undervisningen har en plass. I disse fagene får man ofte ikke en tett kontakt med forelesere uansett, og ettersom flere fag ender opp med å booke for små rom, er det et problem med stappfulle auditorium. Da er det rart at de ikke er villige til å streame disse forelesningene.

Slik som det er nå kommer er det veldig opp til foreleserne om fag holdes fysisk eller digitalt. Men Byberg tror det er mulighet for et større læringsutbytte når man ikke alltid er bundet til fysisk oppmøte.

Burde ta lærdom av opparbeidet kompetanse

Studenttingsleder ved NTNU Astrid Hilling NTNU synes det er viktig at forelesere tar lærdom av den kompetansen de tilegnet seg under pandemien med tanke på å ta i bruk flere digitale undervisningsmetoder.

- Om man ikke tar med seg denne kompetansen inn i fremtidig undervisning gjør vi noe feil.

Selv om Studenttinget har vært klar på at de ønsker fysisk undervisning og mulighet for studentene å møtes på campus, ønsker de også mer bruk av digitale hjelpemidler. Dette innebærer først og fremst at forelesninger i alle fag skal tas opptak av, men også at andre typer digital undervisning blir tatt i bruk.

- Vi ønsker mer bruk av studentaktive læringsformer, og tror at det kan brukes flere digitale hjelpemidler i sammenheng med dette.

Hun ser også på opptak av forelesninger som viktig med tanke på å tilrettelegge for ulike studenters studiehverdag.

- Opptak av forelesninger vil kunne fungere som repetisjon, men også gjøre det lettere for studenter med en hektisk hverdag å kunne følge undervisningen.

Universitetsavisa har ikke lyktes med å få kontakt med NTNUs tilretteleggingstjeneste.