«Ta oss på alvor» og «nye undervisningsformer» var studentes beskjeder til NTNUs ledere

Fem studenter ble invitert til å snakke på vegne av resten ved NTNUs campus foran lederforsamlingen som foregår på Scandic hotell Hell torsdag og fredag. Målet var, som prorektor for utdanning Marit Reitan sa, å finne ut hva studentene bryr seg om.

- Det er ikke oss som universitetsledere som er best egnet til å svare på det spørsmålet, sa Reitan.

Les mer om ledersamlingen: Anne Borg om dyre kvadratmetre, akademisk ytringsfrihet og verdien av kunnskap når krigen raser.

Leder for Studenttinget og sykepleierstudent Astrid Hilling snakket om aktive læringsformer.

- Jeg jobber med campusprosjektet nå. Campus skaper på mange måter rammene rundt hva man har å bygge videre på når det gjelder å skape gode læringsmiljø som gjør at studentene har lyst til å møte opp på campus, sa Hilling.

- Den tradisjonelle forelesningen er nok ikke den undervisningsformen som engasjerer mest og får folk til å møte opp på campus. Det er mange andre måter man kan tenke undervisning på. Vi trenger mer aktive gruppeundervisninger, fortsatte hun.

- Var ikke nødvendigvis de store forelesningene jeg likte

Også Håkon Gravem Isaksen, fakultetstillitsvalgt ved humanistisk fakultet og lektorstudent kunne si seg enig i det.

- Vi begynner å komme oss tilbake til fysisk undervisning. Det er noe jeg satte veldig pris på da jeg var ny student. Men det var ikke nødvendigvis de store forelesningene. Heller de små, mindre formelle seminartimene der man kunne møtes og snakke med hverandre, sa han.

Hanna Drag Lysø, fakultetstillitsvalgt ved SU-fakultetet og samfunnsfag- og sosialantropolistudent trakk at det viktigste for framtidens campus vil være å ha arealer for folk å prate i.

- Vi ønsker oss opptak av forelesninger

Fredrik Framhus, fag- og forskingspolitisk ansvarlig i studenttinget og nanoteknologistudent kom inn på at de digitale virkemidlene fortsatt er noe man må ha med seg.

- Det handler om hvordan vi snakker om det. Vi ønsker oss opptak av forelesninger sånn at man kan repetere før eksamen og få gode resultater. Sånn at vi kan ha fleksible hverdager når vi holder på med studentfrivillighet, sa Framhus

Han poengterte at man har en felles visjon om det å gjøre undervisningen bedre.

- Det får vi ikke med å gjøre forelesningene vanskeligere tilgjengelig, men med å ha mer aktiv undervisning der man må delta, konkluderte han..

- Vi er bare folk

Genereasjonsforskjeller var også noe de kom inn på. Men studentene var tydelig på at de nok ikke er så store som de kan virke.

- Jeg tror ikke man er så ulike. Ja, man har hatt litt ulik oppvekst, men til syvende og sist så er vi nå bare folk. Jeg tror det kan være litt viktig at foreleserne også tenker på det i blant sa Einar Totland, stedlig leder i studentparlamentet i Ålesund.

Han argumenterte for at universitetet er best når man behandler hverandre som folk.

- Noe av det som skaper en god universitetskultur og et godt læringsmiljø er når man kan spøke litt med foreleser, eller le sammen når foreleseren gjør noe feil eller bannes midt i en forelesning. Eller bare å rett og slett kunne småprate med hverandre.

- Universitetskultur er noe litt separat

Håkon Gravem Isaksen bygget videre på det.

- Det er mye som starter i fellesskap og relasjoner. Universitetskultur er noe veldig spesielt og litt separat fra resten av samfunnet på godt og vondt. Det er ganske stort for en gutt fra Sunndalsøra som meg å få studere og bli en del av den kulturen. Det er viktig å føle at du mestrer noe og bidrar til den unike universitetskulturen, sa han.

Begge to var tydelige på hva det viktigste de ønsket seg fra sine forelesere og undervisere.

- Vi ønsker å bli tatt på alvor og kunne møtes med gjensidig respekt, sa Isaksen.

- Ja, ta oss på alvor. Det første året mitt kom jeg med en litt kvass tilbakemelding, men så ble det faktisk også gjort noe med til neste år, det har mye å si, konluderte Totland.